I tider med ekstreme prisøkninger, leveringsutfordringer og prosjekter som har dratt ut i tid, kan det fort oppstå uenigheter og konflikter i byggenæringen. Nicolaissen og Sæter anbefaler på det sterkeste at man benytte kontraktsstandardene fra Standard Norge, som både er tidsbesparende, sikrer høy kvalitet i prosjektet – og ikke minst demper konfliktrisikoen. 

Les også: Hyppige prisøkninger gir tøffere klima for VVS-bransjen

Dekker opp alle nivåer
- Vi har kontraktstandarder mellom entreprenør og underentreprenør og mellom byggherre og entreprenør. Standardene inneholder krav til materialer og utførelse, sikkerhetsstillelse, kostnader og økonomirutiner osv., som er utarbeidet og omforent av representanter fra alle sider av byggenæringen, sier Sæter.  

- I standardiseringskomiteene sitter inntil sju ulike interessentgrupper rundt samme bord, og som klarer å komme til konsensus rundt ulike standarder som brukes i ulike bransjer og i samfunnet for øvrig. 

Mange interesser som ender med ett dokument som skal gjelde for alle. 

NS 3420 er en av de viktigste standardene for byggenæringen, og brukes til å utarbeide beskrivelser og mengdelister i forbindelse med konkurransegrunnlag, kalkulasjon av forespørsler - og under utførelses- og avviklingsfasen av byggeprosjekter. Standarden brukes også i en del sammenhenger i drifts- og vedlikeholdsfasen og ved restaurering og rehabilitering av bygg og anlegg. Standarden inneholder krav til materialer og utførelse og bidrar likeledes til å redusere konfliktnivået, fordi alle jobber ut fra de samme kravene.

I realiteten, består NS 3420 av en rekke delstandarder, og retter seg mot byggeiere og byggherrer, entreprenører, rådgivere, arkitekter og programleverandører.

Konfliktdempende
Nicolaissen: - Vi får klare tilbakemeldinger fra brukerne om at både våre tekniske standarder og kontraktstandarder for byggenæringen er konfliktdempende. Når det gjelder de tekniske standardene, vet alle hva slags kvalitetsnivå som skal gjelde. 

- Også kontraktstandardene gjør det enklere for alle parter. Alle interessenter sitter rundt bordet og blir hørt, og forhandler fram standardene. Dermed slipper man å forhandle gang på gang om alle små detaljer. De som bruker standardene, kan være sikker på at «mitt» faglige utgangspunkt er blitt hørt inn i kontrakten, fordi representanter for deres fagområde har bidratt ved utforming av kontrakten. 

- I tillegg oppnår man forståelse for andre parters perspektiv. Det er kanskje spesielt viktig for de mindre aktørene, da det er mange sterke byggherrer som ellers kan tenke at «slik gjør vi det». Men standardiseringen tilbyr altså en arena hvor man sitter sammen som likeverdige parter og kan legge fram sitt perspektiv, sier Nicolaissen 

Internasjonal standard
Sæter forteller at det er tre prinsipper som gjelder for utviklingen av standarder nasjonalt og internasjonalt: Åpenhet. Frivillighet. Konsensus. 

- Standardene er av en slik art at det er de samme som gjelder om de brukes i Nord-Norge i Oslo eller på Vestlandet. De er tilrettelagt for både små og store prosjekter av ulike typer. Man trenger heller ikke å ha nødvendigvis juridisk kompetanse på alle områder, da også dette er forhandlet ferdig og sikret gjennom kontraktene. Det er en stor trygghet, spesielt for de mindre bedriftene og foretakene, sier Nicolaissen

- For det er ofte de små som kan bli skadelidende. Hun minner samtidig om at Standard Norge også har blanketter som er framforhandlet, hvor forbruker er den ene parten og håndverker eller entreprenør den andre. 

De påpeker samtidig at standardene aldri kan gi en garanti for at det ikke oppstår konflikter underveis i et prosjekt. 

- Vi kan for eksempel ikke forhindre at noen gjør avvik fra kontrakten. Vår klare oppfordring, er å bruke dem slik de står. 

Hele tiden under utvikling
Både byggenæringen og samfunnet for øvrig er i kontinuerlig endring. Derfor må også standardene jevnlig justeres og tilpasses. Det skjer gjennom revisjonsprosesser. 

- Ja, det er en kontinuerlig vurdering av revisjon. Vi er da i samtale med byggenæringen for å høre om behovet for revisjoner.   

I tillegg til konsensus rundt bordet i komiteene, blir både nye standarder og endringer sendt ut på høring i høringsportalen til Standard Norge på standard.no, som er åpen for alle. Dermed kan alle interesserte komme med innspill. 

- Og er det saker hvor komiteen ikke er sikker på den beste veien å gå , ber den om innspill fra aktuelle parter med erfaring på området. Fordi høringene er åpne, kan alle få tilgang på høringsdokumentene.  

Prisøkningene er en utfordring
- En utfordring i næringen har vært – og er fortsatt – store prisøkninger underveis i et prosjekt, samt at prisøkningene er ulikt fra fag til fag. I tillegg kan det oppstå konflikter i forhold til at prosjekter trekker ut i tid på grunn av leveringsutfordringer etc. Hvordan kan standarder fange opp slike forhold? 

- De ekstreme tidene vi opplever nå, er naturlig nok utfordrende, og standardene klarer ikke å fange opp alt. Men de er utformet på en måte som gjør at de skal håndtere mange ulike scenarier og problemstillinger. Komiteen sitter med ansvar for faglig innhold og har alle perspektivene inne når den gir sitt godkjenningsstempel. Vi har også prosedyrer hvor Standard Norge går gjennom utkastene i flere steg, for å fange opp eventuelle innspill som måtte komme underveis, sier Nicolaissen. 

- Gjennomsynlighet i arbeidet er viktig. Ikke bare for de rundt forhandlingsbordet, men også for andre gjennom høring og Standard Norges sektorstyre BAE , supplerer Sæter. 

Et sektorstyre opprettes for å ivareta en spesifikk sektors interesser, og for å bistå Standard Norge i videreutviklingen av et fagområde.

Vil ha innspill
Sæter og Nicolaissen er tydelige på at det kan dukke opp erfaringer i disse krisetider, som de gjerne vil ta med inn i revisjonsarbeidet. 

- Vi er alltid ute etter forbedringer, slik at standardene skal passe inn i den tiden vi er inne i. Da må vi være endringsorienterte, slik at det blir fanget opp så raskt som mulig. 

- Skal vi få med oss de viktige momentene ved revisjon eller når det skal utarbeides nye standarder , er vi avhengig av at mange virksomheter er aktive deltagere både inn i komitéarbeidene gjennom sine representanter, og ved høring. 

Men også uten at det er startet en revisjonsprosessen, må man gjerne ta kontakt, understreker de – og trekker fram bærekraft som en viktig pilar. 

- Dersom det er områder hvor det ikke er standarder i dag, og som kan bidra til økt bærekraft i byggenæringen, vil vi gjerne ha innspill. Det er svært verdifullt for oss. 

- Vi er en nonprofitt-aktør som er til nettopp for å tilrettelegge best mulig for byggenæringen gjennom standardiseringsarbeid. Bruk oss aktivt og delta gjerne på våre kurs og arrangementer, oppfordrer de. 

Sektorstyre BEA

Standard Norges sektorstyre BAE (bygg, anlegg, eiendom), består per mars 2023 av følgende representanter: 
 
Øivind Rooth, Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) (leder) - Kari Sandberg, Entreprenørforeningen - Bygg og Anlegg (nestleder) - Tone Tellevik Dahl, Norsk Eiendom - Marit Brandtsegg, Statens vegvesen - Stein Gunnes, Maskinentreprenørenes Forbund (MEF) - Cecilie Blytt, Direktoratet for forvaltning og økonomi - Ketil Krogstad, Norske Boligbyggelags Landsforbund SA (NBBL) - Per-Arne Horne, Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) - Vikas Thakur, NTNU - Janeche Bull Borander, Arkitektbedriftene i Norge - Kjetil Tvedt, BNL - Ari Soilammi, Rådgivende Ingeniørers Forening (RIF) - Terje F. Rønning, Heidelberg Cement Norway AS/Byggevareindustrien - Tore Strandskog, NELFO - Svein Håkon Harv, NBEF/Statsbygg - Kjetil Vee Moen, Virke Bygg & Anlegg - Sofie Ivara Nicolaissen, Standard Norge - LO, Fellesforbundet