Et skritt nærmere utfasing av f-gasser

Europaparlamentets og EU-rådets forhandlere nådde en foreløpig politisk avtale om å fase ut stoffer som forårsaker global oppvarming og bryter ned ozonlaget under trilogen den 5. oktober 2023.

Den endelige teksten er ikke tilgjengelig ennå, men VKE har fått tilgang til teksten som var forberedt før forhandlingene den 5. oktober. Det gjensto da kun noen få punkter partene var uenige om.

Avtalen fastsetter et nullutslippsmål for hydrofluorkarboner (HFK) innen 2050, mens de to første trinnene i nedtrappingen av kvoter vil være høyere enn det opprinnelige forslaget fra Kommisjonen. Europaparlamentet har dermed fått gjennomslag i forhandlingene om å få til et mål om null bruk av f-gasser fra 2050, slik at man får en reell utfasing og ikke bare en nedfasing.

Selve utfasingsplanen er tidligere ikke ansett som EØS-relevant og vil deretter med all sannsynlighet ikke gjelde Norge. Miljødirektoratet vurderer om det er nødvendig å gjøre endringer på den norske nedfasingsplanen.

Det er også enighet om at man skal inkludere medisinsk bruk av f-gasser i inhalatorer i nedfasingsplanen, dette er noe av grunnen til at man har økt kvotene for f-gasser de nærmeste årene fra EU-kommisjonens opprinnelige utkast.

Anlegg som benytter andre f-gasser enn HFK (f-gasser angitt i vedlegg I av forordningen) blir nå også underlagt krav om lekkasjekontroll, det vil si at anlegg som inneholder HFO (f-gasser angitt i vedlegg II av forordningen) vil måtte kontrolleres.

Hermetisk lukkede anlegg med fyllingsmengder mindre enn 10 tonn CO2-ekvivalenter for HFK eller 2 kg HFO vil være unntatt lekkasjekontroll.

For større anlegg gjelder følgende grenser:

* Anlegg som inneholder mindre enn 50 tonn CO2-ekvivalenter av HFK eller mindre enn 10 kg HFO skal kontrolleres hver 12. måned
* Anlegg som inneholder over 50 tonn CO2-ekvivalenter av HFK eller mer enn 10 kg HFO skal kontrollere hver 6. måned
* Anlegg som inneholder over 500 tonn CO2-ekvivalenter av HFK eller over 100 kg HFO skal kontrolleres hver 3. måned

Som tidligere kan tiden mellom hver kontroll dobles dersom det er installert et lekkasjedeteksjonssystem.

Sertifiseringsordningen er utvidet til å gjelde alle f-gasser, både HFK og HFO, i tillegg til den også skal dekke relevante alternativer til f-gasser. Personer som ønsker å sertifisere seg må nå også ha kunnskap om trygg håndtering av brannfarlige og giftige gasser, samt ha innsikt i hva man kan gjøre for å heve energieffektiviteten på relevante anlegg.

– Vi synes det er positivt at sertifiseringsordningen utvides til å gjelde HFO og alternativer til f-gasser, men vi er veldig spent på hvordan dette vil implementeres, sier Espen Rønning, fagsjef i VKE. F-gassforordningen er i dag en lovgivning som dreier seg om miljø og klima, men når den nå tar for seg naturlige kuldemedier vil den også grense opp mot sikkerhet som håndteres av andre departement og direktorater enn den nåværende lovgivningen.

Det eksisterende forbudet om å utføre service på stasjonært kjøleutstyr som bruker f-gasser med GWP høyere enn 2500 består. Fra 2032 vil forbudet gjelde for stasjonært kjøleutstyr som inneholder f-gasser med GWP høyere enn 750. Dersom f-gassene gjenvinnes eller resirkuleres vil det være et unntak frem til 2030 for f-gasser med GWP over 2500 og generelt for f-gasser over 750.

Et lignende forbud innføres for serviceutstyr for klimaanlegg og varmepumper i 2026, med et unntak for gjenvunnet eller resirkulert gass frem til 2032.

I tillegg til nedfasingsplanen har det vært hardest diskusjoner om produktgruppene som skal få omsetningsforbud. Her har det kommet en rekke forskjellige forslag fra både EU-parlamentet og EU-rådet, og der hvor avstanden nok var størst.

De fleste forbudene er oppdatert til å inkludere HFO'er i tillegg til HFK, og gjelder nå alle f-gasser. Blant annet er det forbudt å bruke f-gasser i kjøleskap og frysere til husholdningsbruk fra 2026, HFK'er med GWP høyere enn 150 var forbudt fra 2015. Den foreløpige avtalen innfører et fullstendig forbud mot bruk av f-gasser i små (<12 kW) monoblokk-varmepumper og klimaanlegg som inneholder F-gasser med en GWP på minst 150 fra og med 2027, og en fullstendig utfasing i 2032.

Når det gjelder splittklimaanlegg og varmepumper, ble lovgiverne enige om et fullstendig forbud mot F-gasser fra og med 2035, med tidligere frister for visse typer splittanlegg med høyere globalt oppvarmingspotensial.

For fastmonterte kuldeanlegg er det eksisterende forbud fra 2020 for bruk av HFK'er med GWP høyere enn 2500. Dette blir utvidet til å gjelde alle f-gasser med GWP høyere enn 2500 fra 2025 og alle f-gasser med GWP høyere enn 150 fra 2030.

Chillere (isvannsmaskin) har et eget forbud for anlegg opp til 12 kW med forbud for anlegg med f-gasser med GWP over 150 fra 2027 og alle f-gasser fra 2032. For chillere med nominell effekt over 12 kW er det forbudt med f-gasser med GWP over 750 fra 2027.

Det er gitt unntak  for flere forbud dersom det er sikkerhetskrav som forhindrer bruk av alternativer til f-gasser eller f-gasser med lav GWP.

Parlamentet og Rådet må formelt godkjenne avtalen før den kan tre i kraft. Derfor vil begge de foreløpige avtalene nå bli sendt til medlemslandenes representanter i Rådet (Coreper) og til Parlamentets miljøkomité (ENVI) for godkjenning. Hvis de godkjennes, skal teksten formelt vedtas av begge institusjonene før den kan publiseres i EU-tidende og tre i kraft.

– VKE følger arbeidet gjennom de Europeiske organisasjonene AREA og Eurovent, og vi vil selvfølgelig informere dere om den endelige lovteksten når den ligger klar sier Espen Rønning, fagsjef i VKE.