Sett av to milliarder til enøk

Målet om 10 TWh lavere elforbruk i bygg innen 2030 ble lansert i forslag til handlingsplan for energieffektivisering.
– Skal vi realisere betydelig energieffektivisering de neste syv årene, trenger vi virkemidler som utløser handling raskt, understreker Baardsen. Samtidig er det viktig å fortsette med langsiktig energieffektivisering. 

Baardsen poengterer at tidsperspektivet er viktig også fordi det tar tid å etablere nye virkemidler som forskrifter og tilskuddsordninger. 
– For at markedet for varer og tjenester skal utvikles og tilpasse seg en økt etterspørsel, er det behov for tid, klare signaler og tillit til at myndighetene vil gjennomføre ny politikk, sier han. 

Dette foreslår regjeringen i statsbudsjettet for 2024:

* Å øke satsingen på energieffektivisering og energiomlegging gjennom Enova med 180 millioner.
* Å videreføre tilskuddsordningen for energitiltak i kommunale bygg på 300 millioner 
* 15 millioner kroner for å styrke arbeidet med energieffektivisering i NVE, Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) og Husbanken 

Enova lanserte i september tre programmer som skal gi mer energieffektivisering i eksisterende bygg: Ett program er rettet mot borettslag og sameier, to mot yrkesbygg. I tillegg ble varmesentralprogrammet oppdatert med nye støttesatser og kriterier.

– Vi er positive til de nye støtteprogrammene, men skeptiske til at Enova legger opp til å endre støttesatsene hyppig. Det gir lite forutsigbarhet, mener Baardsen. I tillegg er det uklart hvor store midler som er satt av til de nye programmene. 

Norsk Varmepumpeforening har sammen med flere andre organisasjoner levert innspill til en styrket satsing på energieffektivisering i statsbudsjettet for 2024. 

– Vi er spesielt bekymret for at småhus og eneboliger nærmest blir neglisert både av regjeringen og Enova. Når disse byggene står for over halvparten av energibruken i bygg, er det helt uforståelig at det ikke satses mer på dette segmentet, mener Baardsen.