- Behov for flere prøvenemnds-medlemmer i ventilasjonsteknikk

– VKE har jobbet med å få opprettet et eget fag for ventilasjonsteknikk i mange år. Dagens utdanning ble opprettet sammen med fagfornyelsen og den nye læreplanen som kom i 2020. De første lærlingene med den nye utdannelsen er ferdig nå til sommeren. Samtidig er det mange som har fagbrev i ventilasjonsteknikk. Dette er praksiskandidater som har fått godkjent fem år med erfaring før de tar en teorieksamen og deretter selve fagprøven. Siden ventilasjonsteknikk fortsatt er et nytt fag, er det et større behov for ventilasjonsteknikere enn antallet med fagbrev, sier Rønning.

Rønning er utdannet sivilingeniør innen energi og miljø fra NTNU og har jobbet som fagsjef kulde i VKE siden 2020. Han kom fra stillingen som forretningsutvikler innen fjernvarme og fjernkjøling i Oslofjord Varme.

– Tidligere har bransjen videreutdannet sine egne folk, eksempelvis automasjonsteknikere, elektrikere, kuldemontører eller ventilasjonsmontører med interesse for ventilasjonsfaget. Det er mange som kaller seg ventilasjonstekniker i dag som kan mye uten å ha fagbrevet. Bransjen har hatt god tilgang på kompetanse innen ventilasjonsteknikk tidligere, men nå er ventilasjonsteknikk eget yrkesfag, sier han.

Ventilasjonsteknikk er en tverrfaglig utdanning med elektrofag i bunnen hvor elevene går samme løp som VG1 elektro. På VG2 går elevene kulde-, varmepumpe- og ventilasjonsteknikk.

Rønning forteller at teknologien bak ventilasjonsanleggene er blitt mer avanserte de siste årene.

– På de gamle anleggene stilte man bare inn spjeldene og satte i gang anlegget, men i dag brukes eksempelvis tilstedeværelsessensorer og smart styring av ventilasjonen i enkelte rom. Det er her ventilasjonsteknikere kommer inn med elektrobakgrunn for å sette opp sensorene og anleggene på riktig måte.

Hvordan er interessen for det nye faget?
– Vi ser at interessen varierer mellom skolene og at det kan ha noe med hvor flinke lærerne er til å «selge» faget til elevene. Flere skoler har hatt faget «kulde- og varmepumpemontør» i mange år, nå er ventilasjon en del av dette utdanningstilbudet. Mange av lærerne har selv bakgrunn fra kuldefaget, kjenner kuldebransjen og har fått elevene ut i kuldebedrifter. På slike skoler har færre elever valgt ventilasjon. Der lærerne har bakgrunn fra ventilasjonsfaget ser vi at så mange som 10 av 15 elever velger ventilasjon, eksempelvis i Trondheim. Vi vet at arbeidsmarkedet er veldig godt, så dette burde være et godt alternativ for flere.

Hvordan er tilgangen på lærlingeplasser?
– Litt av problemet med lærlingplasser er at mange av bedriftene ikke er vant til å ta inn lærlinger i ventilasjonsteknikk. Det handler om modenhet i bedriften, mangel på faglig leder og at man blir usikker på om man greier å gi god nok opplæring. Jeg tror faget må modnes i bransjen før man får etablert flere lærlingeplasser. Det er ikke mangel på mulige plasser, men kanskje litt usikkerhet på  til at man greier å levere god nok opplæring i ventilasjonsteknikk.

Hvordan har det vært å opprette prøvenemnder og rekruttere sensorer til å gjennomføre fagprøven?
– At man ikke har kandidater som kan brukes i prøvenemda er en klassisk problemstilling når man etablerer et nytt fag. Da er man avhengig av at folk med en annen faglig bakgrunn, eksempelvis innen automasjon eller en ingeniør med praktisk erfaring, brukes som i prøvenemnden i en overgangsfase.

– Vi ønsker naturligvis at flere skal melde seg inn i nemndene og jeg tror de som sitter der lærer mye av det. Samtidig vet vi at dette er en bransje med mye oppdrag og at mange ikke har tid. Vi ser på dette som et samfunnsansvar for bedriftene. Om bransjen ikke stiller opp med medlemmer til nemndene får man ikke utdannet fagfolk. Da vil bransjen skyte seg selv i foten. Som nemndsmedlem får man at godt nettverk og treffer omtrent halvparten av de nyutdannede. Det er klart en slik bakgrunn kan brukes til rekruttering, sier han.

Rønning forteller at selv om byggenæringen har utfordrende tider ser man at de tekniske fagene greier seg godt, spesielt ventilasjon og kulde. 

– Fagene retter seg i større grad mot bedriftsmarkedet og leverer tjenester til store aktører. Det er litt bekymring i bransjen som sådan, men vi tror dette motvirkes av mer energieffektivisering, kontroll av eksisterende ventilasjonsanlegg, samt service og vedlikehold. De tekniske fagene greier seg veldig godt fordi det stadig kommer nye løsninger og behov. Vi har nok bein å stå på.

Hva kan bransjen gjøre for å øke interessen for ventilasjonsteknikk?
– Vi ser at byggenæringen er interessert i utdanningen. Jeg tror det handler om å tenke gjennom hva bedriften kan bidra med seg selv. Jeg anbefaler derfor alle bedrifter å ta kontakt med skolene og ta imot elever på utplassering. Da får man utplassert en gruppe fra VG1 eller VG2 for vise hva faget handler om. Det er på den måten man henter inn lærlinger. Et annet alternativ er å besøke skolene for å fortelle mer om faget. Om du ser på de store filterleverandørene har de vært flinke til å informere om faget på skolene. Lærerne kan ikke så mye om hvordan filter funger, så om bedriftene kan ha opplæring vil det øke kompetansen både blant lærere og elever.

– Samtidig er det viktig at flere bedrifter frigjør kapasitet og stiller opp i nemdene. Det er mange som har tatt praksiskandidat-eksamen og nå skal de første lærlingene ta fagprøven. Da er det viktig å få nemndene opp å gå.

– Dette er systemfag som krever at man kan mye innen flere fag. Det er klart man blir spisset på ventilasjon, men man lærer også mye om fysikk, mekanikk, automatikk og mye annet. Dette er et givende fag å jobbe med og vi er overbevist om at både kulde og ventilasjonsteknikk har en lys fremtid, avslutter Rønning.