- Må avklare behov før man investerer i tekniske løsninger

– I utgangspunktet er alle prosjekter som tegnes i 3D til en viss grad være egnet for en digital tvilling. Mye avhenger av hvem som er byggherre og hvilke investeringsmuligheter og langsiktige gevinster de ser ved bruken av en digital tvilling for prediktivt vedlikehold og annet, sier Lars Jørgen Stenvaag, kategorisjef elektro i Backe.

Saken fortsetter under bildet:

Han peker på flere vurderinger som må gjøres før man begynner utviklingen av en digital tvilling.

– For det første må man harmonisere forventingene fra byggherre med tanke på hvordan FDV-BIM eller FDV Digital Tvilling kan brukes til å følge opp forvaltning, drift og vedlikehold i byggets levetid. Man må også avklare om det er ambisjoner om en digital tvilling av SD-anlegget. En slik løsning kan brukes til å gjøre analyser og prediksjoner og gir bedre kontroll over energibruk og inneklima.

– I tillegg må man avklare hvor mye prosjektet er villig til å investere i etableringen av en digital tvilling og videre vedlikehold av modellen, sier Stenvaag.

Saken fortsetter under bildet:

Etter at rammebetingelsene for den digitale tvillingen er etablert må det utarbeides planer for utviklingen.

– Man må begynne tidlig og avklare med byggherre hvilket nivå den digitale tvillingen skal være på. Deretter er det viktig å få dette inn i tilbudsunderlaget og spesifisere et detaljnivå knyttet til merkesystem og modellering slik at leverandørene får priset dette inn og er forberedt på omfanget. Vi kom for eksempel litt sent inn i vårt eget internprosjekt, og måtte jobbe en del med leverandørene våre for å få BIM-modellen detaljert nok til å kunne bruke den videre som en digital tvilling.

Hvordan vurderer man hvilke tekniske løsninger man trenger?
– Jeg tror man igjen må sette seg ned med byggherren og se for seg hvilke leietakere man skal ha. Det handler om å kartlegge hvor mye ekstra, gjerne trådløs, sensorikk man trenger å installere. Ikke minst må man se på hvilken plattform man skal bruke for å samle, fordele og vise dataen. I vårt prosjekt har vi valgt å se på bruken av flerbruksrom og møterom, ikke arbeidsplasser. Hos oss fant vi det mer riktig å investere i IOT-sensorer, enn fastmonterte sensorer. Dette gir oss mer fleksibilitet og viser seg å ha en betydelig mindre kostnad. Slike vurderinger må tas ut ifra hvilke behov man har, før man finner løsningene i markedet, sier han.

Stenvaag peker på flere fordeler med digitale tvillinger for driftspersonell.

– For driftspersonell gir en digital tvilling en smidig og riktig tilgang til informasjonen som trengs under et oppdrag. Dette kan være prediktiv styring, i større grad automatisk og fjerntilgang på vedlikeholdsarbeid og lettere navigering i bygget. Det blir også enklere å finne dokumentasjon og plassering av komponenter i den daglige driften av bygget.

– En digital tvilling gir også en helt ny måte å kommunisere med brukerne av bygget. Dette kan materialisere seg gjennom energibesparelser, større opptid på anleggene ved hjelp av prediktivt vedlikehold, motivasjon for ansatte, mulig lavere sykefravær, enklere rekruttering av nyansatte og mer effektiv ESG-rapportering for de det gjelder.

Hvordan tror du digitale tvillinger vil utvikles videre?
– Vi tror dette vil utvikle seg gradvis videre i takt med at flere tar det i bruk. Utstyr og løsninger fra leverandørene vil også bli mer tilpasset for visualisering og styring jo mer digitale tvillinger tas i bruk. Videre tror jeg funksjonene vil bli mer prediktive og «kognitive» i form av situasjonsforståelse etter hvert som man tester, får erfaring og lærer seg å utnytte teknologien.

Saken fortsetter under illustrasjonen:


– Utviklingen og tilgjengeligheten vil naturligvis drives i takt med at utstyret og løsningene går ned i pris. Vi er bare i begynnelsen av denne utviklingen, avslutter Stenvaag.