- Ombruksprodukter verdiløse uten dokumentasjon

Fokuset på ombruk og sirkulær økonomi i byggenæringen er sterkt økende, som også øker kravet til dokumentasjon og data man kan stole på. Byggtjeneste har derfor tatt initiativ til et pilotprosjekt, som nettopp skal kartlegge – og forhåpentligvis finne svar på  - en rekke problemstillinger innen dokumentasjonen tilhørende ombruksprodukter.

- Pilotprosjektet er et resultat av NOBB-konferansen i fjor høst, hvor ombruk var viet stor oppmerksomhet. Der fikk jeg mange innspill og spørsmål om vi i Byggtjeneste kunne ta en aktiv rolle ved å registrere ombruksprodukter. Derfor har vi nå invitert inn et bredt spekter av aktører til dette pilotprosjektet.

I tillegg til Byggtjeneste, deltar følgende selskaper i prosjektet: Ahlsell, Armaturjonsson, Andenæs VVS, Heidenreich, Brødrene Dahl, SGDN (Saint Gobain Distirbution Norway), Ventistål, Geberit, Tapwell og GS1. Også flere konsulentselskaper vil bli koblet på for å sikre viktig innhenting av fakta.

- Målet med pilotprosjektet er å komme dit at aktører kan registrere ombruksvarer i NOBB-databasen, slik at de får nye identifikatorer (nytt varenummer/nytt NOBB- og NRF-nummer, og GTIN-nummer) med tilhørende dokumentasjon og et regelverk for dette.

Partene vil også innhente kunnskap og informasjon fra andre ombruksaktører gjennom prosjektet, som skal pågå frem til januar 2025.

- Etter det, er vårt ønske  å åpne opp for alle aktører som kvalifiserer til å kunne registrere ombruksvarer i NOBB-databasen, slik at dokumentasjon, produkt- og miljødata også på slike produkter gjøres tilgjengelig på denne bransjeplattformen som alle i Norge benytter.

Strand Jacobsen understreker at tiden er overmoden for å få på plass et regelverk, da etterspørselen etter data og dokumentasjon på ombrukte produkter er allerede i dag svært høy.

– Både byggherrer, entreprenører og grossister har meldt at de trenger identifikatorene, altså NOBB, NRF-nummer eller GTIN-nummer, slik at de også enkelt kan føres gjennom de eksisterende handelskanalene.

Hvilke regler eller føringer som skal avgjøre om et ombruksprodukt kan registreres i NOBB-databasen slik at det enkelt inngår i sirkulærøkonomien er et viktig område Pilotprosjektet ønsker å bidra til å avklare. 

– Regelverket som skal styre hvilke produkt- og miljødata som legges i NOBB på ombruksprodukter vil gjennom Pilotprosjektet nøye vurderes. Hvilke krav skal stilles til den som legger inn et produkt for ombruk? Hvilke produkter egner seg til å legge inn i NOBB-databasen? Det vi vet av erfaring, er at det må klare retningslinjer til rundt hva som skal legges inn av informasjon for at det skal ha noen verdi, sier Jacobsen. 

Helene Haugen, Key Account Manager for produktutvikling hos Tapwell, er en av deltagerne i pilotprosjektet. Også hun påpeker at spørsmålene per i dag er svært mange.

- Vi er jo helt i startgropen, så det meste uavklart i forhold til hvilken plass vi skal ta i ombruksprosessen: Er det vi som leverandør som skal ta produktene inn igjen, eller skal en annen aktør gjøre det?  Eller begge deler? Hva kreves av dokumentasjon og hva er handelskanalen? Og det er jo stor forskjell på synlig produkter og ikke-synlig produkter, som gir et ekstra element - for da er det ikke bare funksjonen man må måle, men vi får også et estetisk og visuelt aspekt som trolig vil påvirke hele det framtidige produksjonsleddet.  

Selv om Tapwell ikke har bestemt seg for hvilken retning de skal ta i forhold til ombruk, er hun tydelig på at det ikke er noen vei tilbake.

- Nei, vi kan ikke bli stående på stedet hvil. Men står ved et veikryss, hvor det må tas noen beslutninger for å finne retningen og komme videre. Før vi er i stand til det, må det hentes inn mest mulig informasjon om hva andre har erfart og hva som fungerer. Det er den prosessen som er startet nå.

Det må også kommuniseres til sluttbruker eller montør om at å være bevisste på hvem som har godkjent ombruksproduktene, mener hun.

- Er det leverandøren, eller andre aktører som har gått gode for produktene? Forbrukeren og utbyggeren vil ha produkter som de vet er holdbare så lenge som mulig, og at de har garantier for det. Om en vare har et NOBB-nummer, vil jeg som sluttkunde ha mer trygghet rundt produktene enn hvis jeg hadde kjøpt dem på «Finn». 
 

Mariya Simon, leder av ombrukstjenester hos Ahlsell, mener det er naturlig å bruke NOBB-databasen for å  registrere ombruksvarer i byggebransjen.

– Det er jo leverandørene som er NOBBs kunder. Da er det riktig at de får mulighet til å bruke databasen også når de begynner å ha ombruksprodukter i sitt utvalg. Så går diskusjonen hver dag ut på om hvordan dette skal gjøres, om de skal skilles helt ut fra de nye produktene helt eller ikke. Der har vi ikke blitt enige helt ennå, men jeg tenker det vil være avhengig av om det er leverandøren selv som ønsker å legge ut et ombruksprodukt, eller om det er noen som ikke har noe med leverandørene å gjøre som gjør det.

- I sistnevnte tilfelle, kan det eksempelvis ikke tillates at det legges ut et Geberit-toalett og kobler det til Geberits dokumentasjon, uten at Geberit selv er involvert. Det er et viktig poeng!  

Hun påpeker også at resertifisering vil jo se ulikt ut for produktene til Armaturjonsson og Geberit og Ventistål, som alle deltar i pilotprosjektet.

- Derfor er det veldig interessant at ulike aktører med ulike tilnærminger, er med på å utforme veien videre. Det gjør at vi  allerede i pilotfasen både kan utelukke noe og samle de viktigste tilbakemeldingene på eventuelt sortering, filtrering og produktdokumentasjon.

- I tillegg er det veldig viktig at temaet løftes opp og fram i det daglige ordskiftet i VVS- og byggebransjen forøvrig. Bare at Byggtjeneste har startet dette prosjektet, er et sterkt signal til produsenter og leverandører om at de bør begynner å tenke på hvordan de skal hoppe på dette toget som nå er satt i bevegelse. Eller har dere tenkt å stå igjen på perrongen?

Hun mener det må en generell holdningsendring til i bransjen for å få fortgang i prosessen.

- Ja, inngrodde holdninger og vaner er bremsende for utviklingen. Men vi må ut av den effektive logistikk-tankegangen om at alt kan flyttes fra A til B, og at B er slutten på produktreisen. Men reisen slutter slett ikke der, fordi produktene skal tilbake til A igjen og inn i et kretsløp. 

Simon påpeker at det er mange aktører som allerede tilbyr produkter for ombruk, og stadig flere kommer til. Et marked som er litt ute av kontroll, uten at hun mister nattesøvnen av det. 

– At det har kommet nye markedskrefter og pusher litt, bidrar  til å utfordre oss til å finne velfungerende løsninger. Det er vi i bransjen som sitter på kompetansen, og således har et stort forsprang vi må utnytte for å kunne få til de endringene vi trenger så raskt som mulig!