Kraftig svekkelse av fagopplæringen

Lærlingtilskuddet har stått stille nominelt siden 2022 – til tross for høy prisvekst og økte driftskostnader. Uten årlig prisjustering reduseres verdien av tilskuddet år for år. Dette betyr i praksis at regjeringen skyver en stadig større del av regningen for fag- og yrkesopplæringen over på bedriftene.

– Dette er en systematisk svekkelse av fagopplæringen i Norge. Regjeringens forslag betyr at norske lærebedrifter må betale om lag 460 millioner kroner mer for å utdanne fagarbeidere i 2026 alene, sier Alf-Ole Reinholdtsen, leder i OKL i en pressemelding.

Konsekvensene merkes allerede

Manglende regulering rammer særlig de små lærebedriftene, som i snitt har under to lærlinger. Det blir dyrere å ta inn lærlinger, og bedriftene får mindre rom til oppfølging, utstyr og veiledning.

– Når lærlingtilskuddet svekkes, svekkes også fagopplæringen. Færre bedrifter har råd til å ta inn lærlinger, og færre unge får fullføre fagopplæringen sin i bedrift. Det står i direkte motsetning til regjeringens mål i fullføringsreformen og behovet for flere fagarbeidere, understreker Alf-Ole Reinholdtsen.

Store økonomiske tap

Sats for lærling med ungdomsrett (2+2 Hovedmodellen) var Kr 6975 pr. mnd. i 2022. Det er forslått at denne skal være Kr 7629 pr. mnd. i 2026.

Dette er en økning på 9,5% over en fireårsperiode. Hadde satsen vært regulert årlig etter KPI, så ville dette tilskuddet vært Kr 8588 pr. mnd. Økningen etter KPI skulle vært 23,1% Totalt utgjør dette en ekstra regning for norske lærebedriftene stipulert til 460 millioner bare for 2026.

Regjeringen må ta sin del av ansvaret for den norske modellen for fag og yrkesopplæring, hvis ikke frykter OKL at det vil det bli færre lærlinger og færre fagarbeidere i Norge.

OKL krever prisjustering og forutsigbarhet

OKL oppfordrer regjeringen til å:
1. KPI-justere lærlingtilskuddet for 2026, og deretter innføre en trinnvis opptrapping for å bringe nivået tilbake til 2022-verdien.
2. Sikre forutsigbar finansiering av fagopplæring i bedrift, i tråd med regjeringens egne mål om økt gjennomføring og flere fagarbeidere.

– Lærlingtilskuddet er et avgjørende virkemiddel for å opprettholde kvaliteten i norsk fagopplæring. Uten årlige justeringer uthules systemet som har gjort Norge ledende på fagarbeiderutdanning, sier Alf-Ole Reinholdtsen.