Blant annet ble denne debattant intervjuet på NRK P2, «Studio 2» den 9. feb. 2022 om saken. I svar gitt av byggherre Oslo bygg KF, kommer det frem opplysninger som tyder på at man ikke er kjent med eller blitt gjort kjent med krav i forskrift.

Debattant hadde aldri blitt branningeniør om han ikke hadde sett et program på Discovery rundt 2000-tallet, som het «In Blaze». Her ble blant annet daværende brannsjef i Scottsdale, AZ, USA, Jim Ford intervjuet om krav til sprinkling i all bygg som de innførte i 1985. Dette har vært en stor suksess og det var derfor svært gledelig at jeg i 2005 fikk tatt en studietur til USA i forbindelse med vår bacheloroppgave «Sammenligning av sprinkling og vanntåke», der jeg møtte Jim Ford. Den gangen forelå det ingen tilsvarende brannforsøk i Norge der vi sammenlignet både vanlig sprinkler, boligsprinkler og vanntåke.

Både når vi skrev bacheloroppgaven og senere, har det ikke vært uvanlig med både motstand og motforestilling å jobbe systematisk med feltet slokkeanlegg. Av den grunn har jeg jobbet med fokus på redelighet og saklighet. I den forbindelse er det meget inspirerende å jobbe for BFO (Brannfaglig Fellesorganisasjon), siden man har et stort søkelys på at særinteressen som f.eks. slokkeanlegg ikke skal få dominere, men at fokus er på hva som er best for brannsikkerheten. Slokkeanlegg er viktig, men uten at alle fagområdene gjør sitt, så spiller det ingen rolle. Det er summen av tiltakene som gir brannsikkerhet.

Rådgivning og vurderinger
Jeg har gjentatte ganger opplevd rådgiving i forkant av valg av slokkeanlegg og prosjektering av dem, at man ikke har tatt med vurderinger rundt kravene i Teknisk forskrift. Det var derfor svært gledelig at BFO den 3. februar i år arrangerte, det som så langt vi vet, er det første kurset i Norge med fokus på «Hvordan oppfylle forskriftskrav for prosjektering av slokkeanlegg?» Kurset var svært vellykket og vil bli gjentatt, sannsynligvis også som regionale kurs rundt om i landet.

I svar fra Oslo bygg KF om hva som har vært vurdert om slokkeanlegg, kommer det frem at man så på sprinkler og Inert-luftanlegg. Et Inert-luftanlegg senker oksygenkonsentrasjon til under et oksygennivå der brann ikke kan oppstå jf. branntrekanten. Videre opplyses det om følgende: «Vanntåke hadde ved prosjekteringstidspunktet ikke egen standard i TEK, så en gikk videre med mer etablerte løsninger.»

Da er vi rett ved kjernen; nettopp at en standard står oppført i TEK eller ikke, er ikke det som avgjør om man kan bruke forskjellige typer systemer. Det er hvilke krav som stilles til dokumentasjon for de ulike systemene. Etter TEK § 2-2 «(2): "Der kravene til ytelser ikke er gitt i forskriften, skal oppfyllelse av funksjonskravene i forskriften dokumenteres enten:

a) ved bruk av preaksepterte ytelser, eller

b) ved analyse som viser at ytelsene oppfyller funksjonskravene i forskriften»

Videre sier veiledning til TEK også klart, at «Dersom det ikke finnes relevante norske standarder, kan det benyttes standarder fra andre land, eller fra internasjonalt anerkjente institusjoner som VdS, LPCB, NFPA, FM og UL.»

Underlig logikk
Én ting er det at mange byggherrer og entreprenører skulle deltatt på kurset til BFO, men det fremstår underlig at man som byggherre sitter igjen med et inntrykk at standard hører hjemme i Teknisk forskrift og ikke veiledning (som det korrekte); at det ikke finnes to veier til å dokumentere alle løsninger, inkludert et slokkeanlegg, preakseptert sprinkler eller analyse for vanntåke og gass-slokkeanlegg (som kun gjør noe med atmosfæren i bygget/rommet når det brenner), og at man ikke kjenner til at standardene fra VdS, LPCB, NFPA, FM og UL også har egen vanntåkestandarder. Det fremstår også underlig når bruk av Inert-luftanlegg som en del brannsikring, også er underlagt analyseveien.

Det aller underligste er kanskje likevel at analyseveien burde vært godt kjent, da biblioteket er satt i Brannklasse 4, og at dette krever analyseveien for alle tiltak inkludert sprinkler.

VTEK: «For byggverk i brannklasse 4, det vil si byggverk hvor konsekvensen ved brann kan bli meget stor for liv og helse, miljøet eller samfunnet generelt, må brannsikkerheten alltid dokumenteres ved analyse, jf. § 11-3.» Analyseveien skal dermed dokumentere relevans, gyldighet og at f.eks. brannceller med åpen forbindelse over flere plan i byggverk i risikoklasse 1, 2, 4 og 5, må ha automatisk slokkeanlegg av type sprinkler, og ikke annen type slokkeanlegg. At automatisk slokkeanlegg kun er definert som sprinkler, kom først i 2017.

Mange ubesvarte spørsmål
Hvis et sprinkleranlegg står på i 20 min (som det ser ut til å ha gjort her), så snakker vi om at sprinkleranlegget slapp ut et sted mellom 4 – 5 000 liter vann. Det vil ta litt tid å tørke opp. Et vanntåkeanlegg ville ha gitt opp mot 400 liter rent vann i samme periode. Hvordan ble plassering av sentrale krav om tilgjengelighet også i en brannsituasjon, vurdert i analysen? Hvorfor skal det gå 20 minutter fra alarmen går til sprinkleranlegget blir stengt, når anlegget sannsynligvis slokket brannen etter bare et par minutter?

Hvordan har byggherre og entreprenør blitt ledet frem til sine beslutninger? Har det blitt utført en åpen slokkeanalyse og lagt en påfølgende slokkestrategi?

Hvorfor reagerer deler av en bransje slik den har gjort på faktaopplysning, om at andre typer slokkeanlegg hadde gjort samme jobben med langt mindre eller intet vann og om forskriftskrav?

Er det ikke rådgivende ingeniør sin jobb å gi saklig og gode råd til byggherre og entreprenør, slik at riktige anlegg kan beskytte de viktige bygg for fremtiden?

For fremtiden også spørrende og undrende.

Arnstein Fedøy

Innlegget er publisert først på brennaktuelt.no