- Vi må bli flinkere til å spille hverandre gode i VVS-bransjen

Det sier adjunkt Trond Gran Holte ved Fagskolen Innlandet, som gleder seg over det stadig økende tilsiget til KEM-utdanningen, på byggebransjens vegne. For å kunne søke på KEM-studiet er fagbrev innenfor følgende fag relevante: Rørleggerfaget, ventilasjon og blikkenslagerfaget, kuldemontørfaget, automatiseringsfaget og elektrikerfaget. Studier innen KEM gjør deg kvalifisert til å søke stillinger som prosjektleder, byggeleder, saksbehandler, rådgiver, konsulent - eller til å starte eget firma.

 – Vi legger stor vekt på tverrfaglig forståelse og viktigheten av å spille hverandre gode. Å få samhandlingen til å flyte på en byggeplass er helt avgjørende for et godt sluttresultat, samt at det bidrar positivt til miljø og trivsel i hverdagen, sier han til VVSforum. 

Det er naturligvis stor forskjell på studentene i hvert kull, både når det gjelder faglig bakgrunn, alder og ambisjoner. Men et viktig prinsipp for Trond og hans kolleger, er at de i felleskap deler raust av sin kunnskap, samt er ydmyke i forhold til å ta imot ny kunnskap. Det sistnevnte er nok det vanskeligste for mange, mener han.

Trond har selv jobbet 14 år som rørlegger, og gikk i sin tid i lære hos sin far. 

-  Jeg fikk god oppfølging og følte jeg opparbeidet høy kompetanse innenfor de områdene jeg jobbet med. Det var først da jeg gjennomførte KEM-studiet på fagskolen at jeg skjønte at det var svært mye jeg ikke kunne. Det ble raskt sparket bein under min litt eplekjekke holdning til faget når jeg så byggeprosessen i et større perspektiv og fikk prosjekteringsinnsikt i hele VVS-faget. 

- Du må vite at alle handlinger har en konsekvens, også det du ikke gjør. Om du har liten innsikt i andre sitt fag, kan være du har et handlingsrom som fungerer bra for deg, men samtidig er en kjempeulempe for den andre entreprenøren du samarbeider med på bygget. Det handler om å få hele prosessen til å flyte, ikke bare for rørleggerfaget du utfører, men også de andre på laget rundt deg. 

- Når man har innsikt i de andre fagene, er det også lettere å få aksept for egne forslag fordi man kan gi gode begrunnelser. Å sitte i byggemøter før og etter fagskolen, var for meg to helt ulike verdener.  Når jeg kom med en påstand, klarte jeg å underbygge hvorfor – noen ganger var det til og med lovpålagt. Man får rett og slett en helt annen tyngde. Og den aha-opplevelsen jeg fikk under KEM-utdanningen var også nyttig erfaring da jeg startet å undervise i det samme studiet for tre år siden.

KEM-studiene kan gjennomføres enten på heltid over to år, eller som nettstudium over fire år – inklusiv seks samlinger a´ tre dager pr. år.

- Mange foretrekker nettstudiet, da dette kan kombinere ved siden av arbeid, og trekker alltid 20-30 studenter på hvert trinn. Heltidsstudiet ligger på mellom 10 og 20 studenter, og vi vil gjerne ha inn flere. Selv om søknadsfristen nå er ute for samordna opptak, er det bare å kontakte skolen direkte og søke for etternølerne. Det er fortsatt ledige plasser, forteller han. 

På spørsmålet om hvorfor bedriftene bør satse på kompetanseheving blant sine ansatte, og spesielt oppfordre til KEM-utdanning, svarer han følgende: 

- Det gjør at bedriften kan tilby et bredere spekter av tjenester til sine kunder, og gjør dem trygge på at de tar de riktige valgene i en bransje i stor utvikling. Skal bedriften klare å henge med, er den avhengig av ansatte som kan omstille seg og utvikle seg raskt. 

På KEM-studiet lærer studentene å lære; man får en annen tilnærming til å tilegne seg kunnskap og hvordan de skal vi omsette den. Det er ekstremt viktig, for det er et race der ute etter nye løsninger, påpeker han. 

- Ja, her kaller vi det ikke undervisning eller forelesing, men læringsøkter. Det er studentene som skal lære, ikke møte opp for å bli belært. Eksempelvis når vi får innspill om problemstillinger studentene opplever i sin hverdag. Da gir vi dem ikke fasiten, men setter dem på sporet og veileder dem til å finne løsningen selv.  Når de plutselig sitter med svaret selv, gir det en stor mestringsfølelse. Det er den beste læringsformen. 

- Mange er praktikere i bakgrunn, og her handler det ikke bare om å omsette teori til praksis, men også i høy grad praksis til teori.

For å kunne gi elevene en helhetlig forståelse for hvordan fagene griper i hverandre, ligger det både rørteknikk, elektronikk og automasjon i pensum. 

Saken fortsetter under bildet:

På bildet ser vi alle lærerene som har ulike roller ved KEM-linjen på Fagskole Innlandet. Fra venstre og medurs rundt bordet: Glenn Larsen, Arild Kvikstadhagen, Trond Bjørge, Trond Erik Fugleberg, Kjetil Nybakk, Roy Peistorpet, Øyvind Norland, Kari Hageland og Anne Rørvik.

- Her lærer de blant annet effekt- og energiberegninger, som er helt essensielt å ha kunnskap om i et driftsperspektiv. Å kunne sy sammen pakker og dimensjonere riktig, tenke akkumulering, tidsvinduer i forhold til andre fag etc. Vi skal bygge byggene i henhold til Tek-er og forskrifter , men samtidig må vi hele tiden ha i ryggmargen at byggherren skal betale regningen for å drifte bygget i 50-60 år etterpå. 

I tillegg er de veldig opptatt av å hente eksterne erfaringer fra de aktuelle fagene. 

- Rørentreprenørene Norge har undervist litt innen kalkulasjon, og vi har knyttet til oss annen næringsliv som er relevant – som favne alt fra produktleverandører og til foredrag fra folk som har doktorgrad innenfor relevante fagfelt. I tillegg er heltidsstudentene ute i praksis en uke eller to i løpet av studiet. Når det gjelder nettstudentene, er de fleste i jobb allerede, og er således ute i praksis nesten daglig.  

Skolen har også etablert et fagråd, hvor de kaller inn tidligere studenter og interesseorganisasjoner for å høre hva bransjen trenger av utdanning og kompetanse. 

- På den måten kan vi hurtig tilpasse studieplaner mot hva bransjen etterspør.

Som et resultat av høy relevans i undervisningen, har skolen nå fått en ny KEM-lab, stappfull av utstyr der studentene får kombinere teori og praksis. Her er det ventilasjonsaggregat, brannspjeld, varmepumpeanlegg, rør, ventiler, komplette VVS-anlegg, ulike vindustyper og en rekke måleinstrumenter: I laben kan studentene måle tetthet og lekkasje, det kan utføres termografering og gjenskapes typiske situasjoner vi finner i norske bygg.

Saken fortsetter under bildet:

Slik ser deler av den nye KEM-laben ut.

- Dette er et fantastisk verktøy inn i studiet, som skaper stort engasjement og som studentene har blitt veldig glade i. Vi er heldige som har så utrolig gode rammebetingelser for god læring. 

Etter gjennomført KEM-studium, ligger veien åpen videre for studentene, sier han.

- Ja, dette er en døråpner i mange retninger. De kan selvsagt fortsette i den jobben de har i dag, men mange går inn i service- eller prosjektlederstillinger og styrker kompetansen i bedriften. Andre blir ansatt hos de store konsulentbedriftene. Noen ender opp som VVS-rådgivere, andre som tekniske tegnere. Med denne kompetansen blir de ettertraktet både hos leverandører, produsenter og utførende. Det er et enormt arsenal av muligheter. 

- De forsvinner uansett ikke ut av bransjen, men mange jobber inn mot bransjen fra en annen kant og bidrar til å løfte VVS-fagene og byggeriene.