Norsk økonomi opplever nå en av de dypeste nedgangsperiodene etter andre verdenskrig som følge av koronakrisen. Likevel var fallet i husholdningenes forventninger til egen og landets økonomi større under finanskrisen. Forventningsindikatoren for 2. kvartal er nå på nivå med det som ble observert under det kraftige oljeprisfallet i 2014.
Som ventet er det en betydelig nedgang i Forventningsbarometeret i andre kvartal som følge av koronakrisen. Nedgangen er mindre enn fryktet til tross for strenge myndighetstiltak, kraftig oljeprisfall og vesentlig mindre etterspørsel fra våre handelspartnere, sier Idar Kreutzer, administrerende direktør i Finans Norge.
Undersøkelsen, som ble gjennomført i perioden 7. 14. mai, viser at det er negativ utvikling på alle enkeltindikatorer og det er i hovedsak indikatorene knyttet til landets økonomi siste år og større anskaffelser som trekker mest ned.
Regjeringen innførte i mars noen av de strengeste tiltakene i fredstid og stengte ned store deler av økonomien for å bekjempe koronapandemien. Nedstengingen av økonomien resulterte i en kraftig økning i arbeidsledigheten og et brått fall i den økonomiske aktiviteten. Statlige støtteordninger til næringslivet, slik som lånegarantiordningen og kompensasjonsordningen, ble raskt iverksatt for å berge ellers levedyktige bedrifter og arbeidsplasser. Det motsykliske kapitalbufferkravet til bankene ble redusert for å bidra til økt utlånskapasitet og samtidig øke den tapsbærende evnen.
Ekspansiv pengepolitikk og statlige støtteordninger har sannsynligvis i kombinasjon med forventningen om kraftige finanspolitiske stimulanser bidratt til et noe mer moderat fall i Forventningsbarometeret dette kvartalet enn det som ellers kunne vært tilfellet, sier Kreutzer.
Vi ser et mer moderat fall i indikatoren for egen økonomi neste år. Det indikerer at nordmenn flest oppfatter at de har høy jobbtrygghet til tross for et stort antall permitterte. I disse tallene kan man lese en forventning om at virkemidlene som iverksettes vil bidra til at permitterte arbeidstakere i stor grad kommer tilbake i jobb. Tallene må ses i lys av forventningene om at koronakrisen vil spre seg til realøkonomien, at vi får en vesentlig nedgang i BNP men at vi vil se en innhenting neste år. Dette reflekteres også i tallene fra revidert nasjonalbudsjett, sier Kreutzer.
Finansnæringen er en del av løsningen
Forventningsindikatoren til norsk økonomi neste år er negativ, men det er indikatoren for landet siste år som trekker kraftig ned. Denne indikatoren er på det laveste nivået noen gang observert siden undersøkelsen startet å måle temperaturen blant norske husholdninger i 1992.
Som nasjon har vi en betydelig oljeformue plassert i utlandet som nå gir oss mulighet til å treffe raske og effektive tiltak. Det er imidlertid viktig å gradvis fase ut de kortsiktige virkemidlene samtidig som vi utvikler gode strategier for å stimulere økonomien på veien ut av krisen. Norsk finansnæring vil være en del av denne løsningen. Siden finanskrisen har norsk finansnæring bygget om lag 200 milliarder kroner i økt egenkapital, og er betydelig sterkere rustet til å tåle tap nå enn under finanskrisen, påpeker Kreutzer.
Fall i forventninger blant høytlønnede
Fallet i Forventningsbarometeret er størst i husholdningene med høyest inntekt. Fordelt på kjønn er det større negativ utvikling blant menn enn kvinner, og det er aldersgruppen 30-44 år som uttrykker størst bekymring sammenlignet med foregående kvartal.
Reiser og anskaffelse av bil trekker ned
En nærmere gjennomgang av de ulike bransjeindikatorene viser at det er særlig to kategorier som viser negativ utvikling. Reiser og anskaffelse av bil trekker mest ned, imidlertid gir kategoriene for oppussing av hus og sparing størst bidrag til positiv utvikling.
Vi ser også klare tegn til at norske husholdninger velger å utsette reiser og innkjøp av bil, og i stedet velger å pusse opp i hjemmene sine og sette penger til side. Det kan jo henge sammen med den svake kronekursen, reiserestriksjoner og den kraftige forverringen i arbeidsmarkedet, sier Kreutzer.
Som ventet er det en betydelig nedgang i Forventningsbarometeret i andre kvartal som følge av koronakrisen. Nedgangen er mindre enn fryktet til tross for strenge myndighetstiltak, kraftig oljeprisfall og vesentlig mindre etterspørsel fra våre handelspartnere, sier Idar Kreutzer, administrerende direktør i Finans Norge.
Undersøkelsen, som ble gjennomført i perioden 7. 14. mai, viser at det er negativ utvikling på alle enkeltindikatorer og det er i hovedsak indikatorene knyttet til landets økonomi siste år og større anskaffelser som trekker mest ned.
Regjeringen innførte i mars noen av de strengeste tiltakene i fredstid og stengte ned store deler av økonomien for å bekjempe koronapandemien. Nedstengingen av økonomien resulterte i en kraftig økning i arbeidsledigheten og et brått fall i den økonomiske aktiviteten. Statlige støtteordninger til næringslivet, slik som lånegarantiordningen og kompensasjonsordningen, ble raskt iverksatt for å berge ellers levedyktige bedrifter og arbeidsplasser. Det motsykliske kapitalbufferkravet til bankene ble redusert for å bidra til økt utlånskapasitet og samtidig øke den tapsbærende evnen.
Ekspansiv pengepolitikk og statlige støtteordninger har sannsynligvis i kombinasjon med forventningen om kraftige finanspolitiske stimulanser bidratt til et noe mer moderat fall i Forventningsbarometeret dette kvartalet enn det som ellers kunne vært tilfellet, sier Kreutzer.
Vi ser et mer moderat fall i indikatoren for egen økonomi neste år. Det indikerer at nordmenn flest oppfatter at de har høy jobbtrygghet til tross for et stort antall permitterte. I disse tallene kan man lese en forventning om at virkemidlene som iverksettes vil bidra til at permitterte arbeidstakere i stor grad kommer tilbake i jobb. Tallene må ses i lys av forventningene om at koronakrisen vil spre seg til realøkonomien, at vi får en vesentlig nedgang i BNP men at vi vil se en innhenting neste år. Dette reflekteres også i tallene fra revidert nasjonalbudsjett, sier Kreutzer.
Finansnæringen er en del av løsningen
Forventningsindikatoren til norsk økonomi neste år er negativ, men det er indikatoren for landet siste år som trekker kraftig ned. Denne indikatoren er på det laveste nivået noen gang observert siden undersøkelsen startet å måle temperaturen blant norske husholdninger i 1992.
Som nasjon har vi en betydelig oljeformue plassert i utlandet som nå gir oss mulighet til å treffe raske og effektive tiltak. Det er imidlertid viktig å gradvis fase ut de kortsiktige virkemidlene samtidig som vi utvikler gode strategier for å stimulere økonomien på veien ut av krisen. Norsk finansnæring vil være en del av denne løsningen. Siden finanskrisen har norsk finansnæring bygget om lag 200 milliarder kroner i økt egenkapital, og er betydelig sterkere rustet til å tåle tap nå enn under finanskrisen, påpeker Kreutzer.
Fall i forventninger blant høytlønnede
Fallet i Forventningsbarometeret er størst i husholdningene med høyest inntekt. Fordelt på kjønn er det større negativ utvikling blant menn enn kvinner, og det er aldersgruppen 30-44 år som uttrykker størst bekymring sammenlignet med foregående kvartal.
Reiser og anskaffelse av bil trekker ned
En nærmere gjennomgang av de ulike bransjeindikatorene viser at det er særlig to kategorier som viser negativ utvikling. Reiser og anskaffelse av bil trekker mest ned, imidlertid gir kategoriene for oppussing av hus og sparing størst bidrag til positiv utvikling.
Vi ser også klare tegn til at norske husholdninger velger å utsette reiser og innkjøp av bil, og i stedet velger å pusse opp i hjemmene sine og sette penger til side. Det kan jo henge sammen med den svake kronekursen, reiserestriksjoner og den kraftige forverringen i arbeidsmarkedet, sier Kreutzer.
