Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) har på oppdrag fra Miljødirektoratet samlet inn og systematisert erfaringer med grønne tak i norske byer. Innhentingen av kunnskap er gjort fra åtte tak, i syv byer, ulike steder i landet og er det første prosjektet av sitt slag i Norge.
- Mye av kunnskapen vi har om grønne tak er fra varmere strøk. Det er kunnskap som ikke direkte lar seg overføre til norske forhold. Vi trenger å vite mer om hvordan vi skal skreddersy våre grønne tak her i nord, slik at de kan bidra best mulig når vi skal håndtere større nedbørsmengder framover, sier Ellen Hambro direktør for Miljødirektoratet.
Mange fordeler med blå-grønne strukturer
Grønne tak, parker, trær, elver, bekker og våtmarker gir mange miljøgevinster. I byene er slike blå-grønne strukturer viktige klimatilpasningstiltak.
Mye av avløpsnettet i byene er ikke dimensjonert for å ta unna ekstreme nedbørsmengder. Blå-grønne løsninger kan holde igjen vannet og føre det trygt bort slik at gater og kjellere ikke oversvømmes. Dette reduserer behovet for å oppskalere avløpsnettet i et klima med mer og kraftigere nedbør.
I tillegg til å holde igjen vann og redusere overvannsskader i byene kan mer vegetasjon bidra til bedre lokal luft, rekreasjon, et triveligere bymiljø og grønne korridorer for pollinerende insekter.
Grønne tak i ulikt klima
NIBIO har studert tak i Oslo, Bærum, Drammen, Sandnes, Bergen, Trondheim og Tromsø. Takene i studien ble etablert som en del av prosjektet Framtidens byer i 2014 (et mangeårig samarbeid mellom stat og kommune). Byene har ulike klimatiske forhold og det er brukt forskjellig type vegetasjon på takene.
Prosjektets mål er å vurdere hvorvidt grønne tak er egnet til å holde igjen nedbør i ulike klimasoner, både steder med mye nedbør og andre med tele og is, samt eventuelle ulemper ved grønne tak som klimatiltak.
For alle tak undersøker prosjektet hvilken oppbygning av vegetasjonen som er mest gunstig, blant annet i forhold til overlevelsesevne for vegetasjonen og hvilken kvalitetskontroll som er nødvendig for å unngå vekst av uønskede arter. For tre av takene måles avrenning.
Ulike typer vegetasjon testes ut på taket av Undervisningsbygg på Helsfyr i Oslo.
Foto: Anne Sofie Gjestrum, Miljødirektoratet
Kan holde igjen mye vann
Det er målt avrenning av vann fra forsøkstakene: i Trondheim, Bergen og Sandnes. Målingene viser at alle de tre takene bidrar mye til å holde på vann.
For Trondheim viser foreløpige estimater at mellom 15 og 30 prosent av årsnedbøren holdes igjen av vegetasjonen på taket, slik at det ikke når avløpssystemet.
Bergen er byen der lavest prosentandel av totale nedbørsmengde blir holdt tilbake. Grunnen er at det regner mye mer i Bergen enn i andre byer. Men målt i antall millimeter nedbør som holdes igjen på forsøkstaket kommer byen best ut, ifølge rapporten fra NIBIO.
Mulig nordlig grense
Tromsø kommune har det nordligste taket i studien. Her sliter testvegetasjonen på forsøkstaket med å overleve vinteren. Og vegetasjonen, som overlever, bruker lang tid på å ta seg opp igjen.
Viktig å følge over flere år
Rapporten understreker behovet for å følge utviklingen av takene over tid for å få tilstrekkelig kunnskap om hvordan ulike tak, i ulikt klima fungerer.
- Det er viktig at vi forstår hvor i landet, og under hvilke forutsetninger grønne tak vil være et godt overvannstiltak, sier Ellen Hambro.
Kilde:Miljødirektoratet

Nybebyggelsen på Sørenga i Oslo er kledd med grønne tak. Foto: Kjersti D. Moxness/Miljødirektoratet.
Grønne tak i et kaldt klima
Grønne tak bidrar flere steder til å holde igjen vann og dempe risikoen for flom i byene ved store nedbørsmengder. Et forsøksprosjekt er i gang med å finne ut hvordan vegetasjon på tak fungerer i et nordlig klima.
Denne artikkelen er over 8 år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.