Mens Direktoratet for byggkvalitet nå har opphevet et punkt i veiledningen til teknisk forskrift (TEK), er forskriften også tema på Stortinget. Representantene André N. Skjelstad  og Ola Elvestuen fra Venstre og Heikki Eidsvoll Holmås og Karin Andersen fremmet 17 desember et representantforslag for Stortinget. 
 
Deres forslag betyr i praksis å beholde samme arealgrense som gammel forskrift (500 m2), og beholde kravet til fornybar energi på 40% og 60 %. (Se faktaboks om det såkalte Dokument 8-forslaget nederst).
 
Tar næringen ut av kurs
Kommunal- og forvaltningskomiteen arrangerte i dag en åpen høring om forslaget, hvor en rekke interesseorganisasjoner fikk si sin mening. Nereng fra Zero poengterte at nær nullenergibygg i 2020 er vedtatt gjennom Klimaforliket, og det betyr at byggene må utnytte overskuddsenergi.
– De må hente kjøling fra grunn eller sjø, og utnytte overskuddsvarme fra datasentre og lignende. Forrige forskrift var på rett kurs, men den nye forskriften tar rett og slett næringen ut av kurs, mener Nereng.
 
Legitimt å behandle TEK
Ifølge Zero gir Dokument 8-forslaget incentiver til å sikre ressurseffektive løsninger fra dag 1, så organisasjonen gir det full støtte.
– Det viktigste er kravet om 60 % fornybarandel for de større byggene, utdyper Nereng. Zero mener for øvrig at det er legitimt at Stortinget bryr seg om teknisk forskrift, siden
dagens forskrift ikke er i henhold til utviklingen mot nesten nullenergi-nivå som er vedtatt i Klimaforliket.
 
– Kostnadsspørsmål, ikke miljøspørsmål
Både Norges Boligbyggelag (NBBL) og Boligprodusentenes Forening er derimot prinsipielt motstandere av at Stortinget skal håndtere teknisk forskrift slik forslaget innebærer.
– Det er svært betenkelig, og betyr at Stortinget må involveres neste gang det kommer nye forskrifter, mener kvalitetssjef Morten Meyer i Boligprodusentenes Forening. I forhold til realitetene i selve forslaget vektlegger Meyer konsekvensene for boligprisutviklingen, som er en grunn til bekymring han tror alle er opptatt av.
– Endringene som er foreslått, vil ytterligere øke kostnadsnivået for boligeiere. Vi håper dere gjør dette til et kostnadsspørsmål og ikke et miljøspørsmål, sa han til komiteen.
 
Tenk langsiktig
Bellonas Lena Hodge er uenig.
– Det er mange faktorer som driver boligprisen oppover om dagen, men energikrav er ikke en av dem, sa hun. Selv om organisasjonen mener regjeringen har tatt flere positive grep med ny forskrift, som strengere krav til bygningskropp, tror de også at det vil føre til mer bruk av strøm.
– Det er en endret kurs i forhold til klimaforliket og målet om nær nullenergi i 2020, og er en uheldig utvikling, poengterer Hogde, som oppfordret komiteen til å tenke langsiktig.
 
Mister masse kompetanse
– Vi vil miste masse kompetanse. Den utviklingen vi har hatt de siste 20 årene i forhold til å lære opp bransjen til å bygge gode varmeanlegg, vil forsvinne. Jeg opplever at mange politikere ikke er klar over det, sier Eli Heyerdahl Eide, fagsjef energi og miljø i Rørentreprenørene Norge. Ifølge Eide har organisasjonen ”litt naivt” trodd at føringene fra TEK07 og TEK10 ville fortsette, slik at bransjen kan bygge tilnærmet nær nullenergi i framtida.
– Vi ber om å få tid til å videreutvikle kompetansen innen vannbåren varme, slik at vi kan levere mer moderne og miljøvennlige løsninger, sier Heyerdahl. Rørentrentreprenørene Norge støtter derfor Dok8-forslaget.
 

Eli Heyerdahl Eide frykter tap av viktig kompetanse med dagens forskrift. Foto: Stortinget/web tv.
 
– Veldig rar prosess
Det samme gjør naturligvis Norsk Varmepumpeforening (Novap).
– Veldig mange utbyggere forholder seg til minimumskrav. For boliger kommer de til å velge panelovner, for større bygg panelovner, elkjeler eller tørrkjøler. Selv om man sitter med et regnestykke fra en rådgiver som viser at varmepumpe er det mest lønnsomme i det lange perspektivet, vil det velges bort av utbyggere fordi de velger billigst mulig, mener daglig leder Rolf Iver Hagemoen.
 
Han mener varmepumper vil bli kjempesentralt i nær nullenergi-bygg, og poengterer for øvrig at Norges mest energieffektive bygg alle har varmepumper.
– Vi støtter Dok8 - punktum. Jeg skjønner dere er prinsipielt usikre på det, men her har det vært en veldig rar prosess, en rar utredning og DiBK har nærmest opplevd instruks om å legge opp til mye mer bruk av elektrisitet, sa han til komiteen.
Dok8-forslaget er nå til behandling i kommunal- og forvaltningskomiteen.
 
FAKTA: Dokument 8-forslaget
Dokument 8:31 S (2015–2016)
Forslag fra André N. Skjelstad, Heikki Eidsvoll Holmås, Karin Andersen, Ola Elvestuen.

I forslaget poengterer de vedtaket i klimaforliket fra 2012, om at byggeforskriften fra 2015 skal være på passivhusnivå og på nesten-null-energinivå fra 2020.
– Nesten-null-energinivå vil innebære at mange av framtidens bygg må utnytte energi fra omgivelsene, for eksempel gjennom frikjøling og utnytting av overskuddsvarme, skriver de. Videre mener de det er viktig å videreføre kompetansen på å prosjektere, installere og videreutvikle løsningene man vil ha behov for i nesten-null-energibygg om få år.

Rent konkret er forslaget følgende:
Stortinget ber regjeringen videreføre arealgrensen fra byggteknisk forskrift (TEK10) på 500 m2 oppvarmet BRA som skille mellom ulike energiforsyningskrav i ny byggteknisk forskrift (TEK 15).

Stortinget ber regjeringen videreføre reguleringen fra byggteknisk forskrift (TEK10) av elektrisitet brukt direkte til varmeformål med krav til at bygg skal prosjekteres og utføres slik at henholdsvis 40 pst. og 60 pst. av netto varmebehov kan dekkes med annen energiforsyning, avhengig av arealgrensen, i ny byggteknisk forskrift (TEK 15).