-DiBK (Direktoratet for byggkvalitet) har sendt et forslag til ny løsning til Kommunaldepartementet og vi forventer et svar om kort tid, opplyser administrerende direktør i Rørentreprenørene Norge, Tor Backe til www.vvsforum.no
-Men hva er kort tid i denne sammenhengen?
-Ja, det er ikke godt å si, men jeg forstår det slik at departementet har tatt problemet inn over seg og at departementets jurister arbeider med et forslag som forhåpentligvis kommer oss i møte. Jeg purrer hver dag, så får vi håpe at det snart kommer et konkret resultat.
Fikk konsekvenser
I de nye reglene har departementet flyttet matrisen fra kompetansekrav og relevant utdanning fra veileder til forskrift. For mange som har hatt godkjenning i tiltaksklasse 2 eller 3 – altså ofte høyere tiltaksklasse enn hva den formelle utdanningen tilsier – plutselig har mistet en tiltaksklasse når man skal fornye den sentrale godkjenningen.
Det var en rekke høringer i fjor og departementet hevdet at den lokale ansvarsretten ikke ville få noen konsekvenser for bedriftene. Slik ble det altså ikke.
Relevant praksis
-Fra vår side mener vi at ingen forskrift/lov skal kunne gis tilbakevirkende kraft. Vi krever prinsipelt at de berørte bedriftene etter SAK-forskriften får beholde sine tidligere kjente tiltaksklasser basert på lang relevant praksis. Subsidiært at det nye regelverket får en overgangstid på tre år, sier Tor Backe.
Allerede på senhøsten i fjor begynte enkelte å praktisere det nye regelverket og flere firmaer fikk seg en overraskelse da de fikk avslag på søknaden om ny godkjenning. Verdien av tidligere kompetanse ble med et pennestrøk null verdt og i praksis betyr dette yrkesforbud. Som et eksempel kan vi nevne at en rørleggerbedrift kan miste hele 80 prosent av næringsgrunnlaget sitt fordi bedriften ikke har ingeniører ansatt som har 180 studiepoeng.
God lovgivningspraksis?
-Det kan stilles spørsmål ved om dette er god lovgivingspraksis, og om det i det hele tatt er lovlig, og dessuten om det egentlig er tilsiktet, sier administrerende direktør hos K. Lund i Trondheim, Torkild Korsnes i en kommentar.
-Har de nye reglene skapt vanskeligheter for dere?
-Det har ikke skapt vansker for oss, men jeg ser jo at tilstrammingen med hensyn til å la erfaring kompensere for manglende formell utdannelse kan skape trøbbel for mange virksomheter, som i en årrekke har basert sin godkjenning på nettopp erfaring.
Ingen overgangsordning
-Det mest bekymringsverdige er at de nye regelendringene ser ut til å ha konsekvenser som antakeligvis ikke var tilsiktet eller ønskelig. Grunnet er at det er innført nye absolutte krav og at det ikke er gitt overgangsordninger vil dette for enkelte oppleves som et yrkesforbud, da det ikke vil være praktisk mulig å tilpasse seg de nye kravene, sier advokat Tone Gjertsen i Advokatfirmaet Føyen Torkildsen AS.
Flere firmaer vurderer å boikotte den nye sentrale godkjenningen, men kanskje de slipper å gå til et slikt skritt, hvis Kommunaldepartementet kommer opp med ny og spiselig forordning for byggebransjen.
Sentral godkjenning kan bli endret igjen
Den nye sentrale godkjenningen trådte i kraft 1. januar i år og med det forsvant muligheten til å kompensere lang praksis med formell utdannelse. VVS-bransjen og andre i byggebransjen reagerer sterkt, og nå håper Rør Norge at Kommunaldepartementet reverserer det hele.
Denne artikkelen er over 8 år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.