En enebolig på 100 m2 kan få en merkostnad på 80 000 kroner, i motsetning til tidligere overslag på 150 000 og 120 000 kroner.

Rapporten påpeker at merkostnaden ved å bygge en enebolig som passivhus kan være tjent inn etter 12 år, grunnet lavere energiutgifter.

- Tallene tyder på at energieffektive passivhus er mer lønnsomme enn antatt. Det er positivt! Rapporten gjev et grunnlag for videre arbeid med framtidas energikrav, sier kommunal- og regionalminister Liv Signe Navarsetei en pressemelding. 

Rapporten viser at det er relativt kostbart å rehabilitere eldre bygg til et lavt energibehov. Men dersom energisparetiltaka gjøres i forbindelse med andre tiltak, blir kostnaden lavere. Det er nemlig rigg, riving og stillas som koster mest når en skal rehabilitere eldre bygg.

VVSforum.no har gått gjennom rapporten og summerer her et sammendrag.

Rapporten skriver at å presentere kostnader og energibesparelser for tiltak på eksisterende bygg og nybygg er en utfordrende oppgave.

Erfaringer, påpeker rapporten, viser at anslag for kostnader for tiltak på bygninger kan variere med flere hundre prosent avhengig av hvem som kalkulerer, hvilke forutsetninger som ligger til grunn og hvor i markedet man befinner seg.

Videre påpekes det at energibesparelser er også avhengig av "hvordan man regner". Det advares mot at leseren av rapporten sluker tallene rått slik de er presentert i figurer og tabeller. Derimot anbefales det at leseren setter seg grundig inn i forutsetningene for oppdraget, valg av inputdata og hvilke avgrensninger som ligger til grunn for de endelige tallene. Først da vil kostnads- og energibesparelsestallene gi et godt grunnlag for å kunne brukes i videre vurderinger og analyser.

Rapporten tar først for seg kostnader og energibesparelser for oppgradering av eneboliger, boligblokk er og kontorbygg oppført etter byggteknisk forskrift 1969 (TEK69) og TEK 1985/87.

Det er gjort beregninger for to nivåer for oppgradering - TEK10 og Lavenergistandard klasse 1 (NS3700/NS3701).

Tallene i rapporten viser er det liten forskjell i entreprisekostnader mellom TEK-tiltak og lavenergitiltak for eksisterende bygninger.

Dette, skriver rapporten, har sammenheng med at når man først er i gang med et tiltak så koster det lite å isolere litt ekstra. Det er arbeidet med rigg, drift, riving, stillas etc. som koster.

Generelt sett (for oppgradering) er det tiltak på bygningens klimaskjerm (yttervegg, vinduer, tak og gulv) som har høyest entreprisekostnad.

Deretter kommer entreprise kostnader for varmesystemet. Ventilasjonskostnadene er lavest.

Når det gjelder energibesparelser og lønnsomhet er det store variasjoner mellom de ulike bygningstypene og tiltakene.

Men selv om tiltakene på klimaskjermen har høy entreprisekostnad kan de likevel gi god totaløkonomi i kombinasjon med allerede planlagte arbeider på klimaskjermen. Det vil for eksempel si at etterisolering av yttervegg kan gi svært god lønnsomhet dersom det uansett skal gjøres andre arbeider på ytterveggen (utskifting av kledning).

Det blir også påpekt at store deler av bygningsmassen bygd etter TEK69 og TEK85/87 har allerede gjennomført tiltak. Tallene gir derfor ikke et sparepotensial for bygningsmassen som helhet, men viser sannsynlige kostnader og energibesparelser for ulike tiltak. Hvilket tiltak
som velges i hvert enkelt tilfelle vil variere fra bygg til bygg.

Videre er det gjort beregninger for å finne merkostnader og energibesparelser ved oppføring av nybygg, enebolig, boligblokk og kontorbygg etter Passivhusstandard (NS3700/NS 3701) sammenlignet med oppføring etter TEK 10.

Merkostnadene for enebolig er beregnet til ca. 800 nkr/BRA, for leilighetsbygg ca. 400 nkr/BRA og for kontorbygg ca. 600 nkr/BRA.

Tilbakebetalingstidene (forenklet beregningsmetodikk) er beregnet til 12 år for enebolig, 13 år for boligblokk og 10 år for kontorbygg.

Det er også sett på merkostnader for ulike tiltak ved oppføring av en ny enebolig etter TEK10
sammenlignet med TEK97.

Beregningene viser merkostnader på 120 nkr/BRA for yttervegg, 190 nkr/BRA for tak, 190 nkr/BRA for ventilasjon, 160 nkr/BRA for vinduer og ingen merkostnad for gulv (samme krav til U-verdi). Total merkostnad for nevnte bygningsdeler er 660 nkr/BRA.

Til slutt er det gjort en vurdering av om forventet levetid for bygningskomponenter som fremgår av EN 15459 er hensiktsmessig for norske forhold eller om andre levetider for bygningskomponentene bør legges til grunn.

Generelt sett gir verdiene i EN15459 et greit grunnlag for levetider, men noen avvik er påpekt i rapporten.

Rapporten har satt opp noen definisjoner som benyttes i faget.
• Lavenergibygg (klasse 1 og klasse 2) er bygninger med lavt energibehov til oppvarming.
Kriterier gis i Norsk Standard NS3700 og NS371.
• Levert energi er total energi som leveres til bygningens energisystem for å dekke bygningens
samlede energibehov inkludert systemtap som ikke gjenvinnes (”kjøpt energi”)
• Netto energibehov er en standardisert metode for å beregne en bygnings energibehov uten
hensyn til energisystemets virkningsgrad eller tap i energikjeden. Metoden benytter
standardiserte inndata fra NS3031 og gir ikke et reelt tall for energibehovet.
• NS 3031 er en Norsk Standard som angir metode og data for beregning av bygningers energiytelse.
• Passivhusstandard er bygninger med svært lavt energibehov til oppvarming. Kriterier gis i
Norsk Standard NS3700 og NS3701.
• TEK er en forkortelse for Teknisk forskrift til plan og bygningsloven. TEK10 er 2010-utgaven av forskriften. TEK69 er 1969-utgaven av forskriften.

Forskingsrapporten ”Kostnadsoptimalitet. Energiregler i TEK” er skrevet av Multiconsult og Sintef Byggforsk på oppdrag fra Direktoratet for byggkvalitet (DiBK). Den gir en forenklet analyse av lønnsomheten ved ulike energitiltak, og ut fra dette en beregning av hvor lang tid det vil ta å tjene inn merkostnaden.

Anders-Johan Almås har vært prosjektleder og koordinator hos Multiconsult. Ingeborg Simonsen har koordinert arbeidet hos SINTEF Byggforsk. Følgende fagpersoner har vært prosjektmedarbeidere: SINTEF Byggforsk: Ingeborg Simonsen, Torer Frogner Berg og Tor Helge Dokka. Multiconsult: Anne Solbraa (Energi), Preben Jensen (RIB - kostnader), Gunnar Eriksen (RIV - kostnader), Per Spjudvik (KS - RIB), Biørn Øyen (KS - RIV), Linn Therese Palm (KS - Energi), Christian Listerud (KS - Levetider), Svein Bjørberg (KS - generelt), Anders - Johan Almås. Prosjektmedarbeiderne har bidratt med energiberegninger og kostnadsvurderinger i tillegg til å være interne eksperter som gjennom arbeidsmøter har bidratt med sin spesialkompetanse i konkrete deloppgaver.

Rapporten kan lastes ned her