RIFs fagutvalg for tekniske installasjoner ser at trenden de siste årene går mot mer bruk av totalentreprise som kontraktsform.
- Vi opplever at denne kontraktsformen er kommet for å bli, og den blir stadig mer benyttet og utviklet, sier Roar Smelhus. Samtidig advarer han mot at lav kunnskap når det gjelder roller i en totalentreprise fører til misforståelser, høyt konfliktnivå og dårlige bygg. Blant annet mener Smelhus at feil anvendte totalentrepriser spesielt rammer målet om gode energibygg.
- Vi opplever også at forespørslene i dag ofte har høye ambisjoner i retning lavenergi, passivhus og Breeam. Spørsmålet er om de valg som blir gjort knyttet til kontraktsform er forenlig med de høye ambisjonene prosjektet har, spør Smelhus.
Ikke i pose og sekk
Totalentrepriser preges av at rådgiverne sitter langt fra Byggherren. De er transportert til entreprenøren, er mange ganger langt nede i systemet og får ofte ikke betalt som rådgiver.
- Ofte er det totalentreprenøren som kontraherer rådgiverne, og vi opplever at de ikke alltid har kompetanse til å vurdere rådgiverens ytelser. Honorarene og tjenestene skvises, samtidig tror byggherren han skal få førstehånds rådgivertjenester slik han er vant til fra andre kontraktsformer, sier Smelhus.
- Jeg skjønner at byggherren ønsker seg et enkelt grensesnitt å forholde seg til og synes det er greit å inngå en totalentreprise hvor han får en entreprenør som ordner alt. Problemet er at byggherrene ofte ser for seg at de skal få i pose og sekk. Det gjør de ikke! Skjønner ikke byggherren de kontraktuelle linjene, får han problemer. Det er ikke slik byggherren gjennom en totalentreprise får lagt all risiko på entreprenøren samtidig som han får full rådgivertjeneste, advarer han.
- Vi har mange erfaringer med at dårlig innkjøpskompetanse har ført til at byggherren føler seg lurt i prosjekter, fordi han underveis skjønner at rådgiverne er entreprenørens mann, ikke byggherrens. Mange byggherrer tror de får med seg ”sin” rådgiver i en totalentreprise. Det gjør de ikke. Entrepriseformen tvinger rådgiver til å være lojal til sin kontraktspart, og det er ikke sikkert noen oppnår det resultat en forventer og ønsker seg. En forventningsavklaring med åpenhet er avgjørende for et godt resultat.
- Det er svært viktig for byggherren å sette seg inn i fordeler og ulemper med totalentreprisen satt opp mot ønsket resultat og behov for tjenester. Ikke velg totalentreprise hvis det er en forventning om å ha med seg en dedikert rådgiver hele veien. Alternativet kan være og heller å velge for eksempel en samhandlingskontrakt som i mange tilfeller kan være mer hensiktsmessig, råder Smelhus.
- Velges en samspillskontrakt må en påse at det blir et reelt samspill mellom alle aktører, og pris bør ikke være eneste tildelingskriterie. I denne sammenheng kan det være aktuelt å skille samspillet på de forskjellige faser et prosjekt er igjennom. Detaljprosjektering er mer egnet som fastpris oppdrag, enn tidlig fase, samspillsfase og oppfølging under bygging, sier han. - Vi ser også en utfordring det offentlige har i innkjøp av samspillsaktører som er i tråd med lov om offentlige anskaffelser.
Rammer miljø og energi
Spesielt tror Smelhus at feil bruk av totalentrepriser rammer prosjektets energi- og miljøresultater.
- Det skjer mye på dette området om dagen, både politiske målsetninger og strenge formelle krav i forskrifter og lovverk. De rådgivende ingeniørene er sentrale ift å finne gode energiløsninger, men i totalentrepriser sitter vi langt nede i systemet og opplever at alt er ofte ferdig shoppet, påvirkningen er gjort og premissene er lagt før vi slipper til, sier Smelhus.
- Skal totalentreprise være en egnet kontraktsform med tanke på energi og miljø er det viktig at rådgiverne er med fra starten og at vi er med på å utvikle en god spesifikasjon. I dag opplever vi ofte å måtte kompensere for avgjørelser som ble tatt før vi kom inn. For å få gode energiløsninger må det planlegges og tilrettelegge fra starten, hvis ikke kommer man hele tiden på etterskudd, sier han.
Ny standard
1. juli trådte de nye standardkontraktene for totalentreprise og totalunderentreprise, NS 8407 og NS 8417, i kraft. En samlet bygge- og anleggsnæring står bak de nye standardene, og ønsker at de i større grad skal bli brukt uten endringer.
- Med innføringen av den nye standarden er det også mulighet for å lage ny praksis, sier RIFs advokat Tore Frellumstad. Han har vært aktiv i arbeidet med standarden og mener den er bedre på blant annet varsling, kommunikasjon og ansvarsbegrensning.
GI DIN KOMMENTAR HER:
