– Utfordringen er ikke at de gode løsningene ikke finnes, men at de i for liten grad blir tatt i bruk. Dermed tar det også for lang tid før de etablerer seg i markedet. Den viktigste endringen vi gjør nå, er derfor å senke terskelen for hvor mange ganger en teknologi kan få støtte fra oss, sier markedsdirektør Audhild Kvam i Enova. Du kan lese mer om de nye programmene her. Gulrot Etter at Enova avviklet støtten til passivhus i 2014, har foretaket stilt tøffe krav til innovasjon for å få støtte til nybygg. Det er i hovedsak bare de som har tatt i bruk helt nye løsninger eller satt sammen løsninger på en ny måte som har fått støtte. Gjennom det nye støtteprogrammet Kommersiell utprøving blir det nå også mulig å få støtte for prosjekter som tar i bruk den beste tilgjengelige teknologien som finnes på markedet. Enova presiserer at de fremdeles bare vil støtte teknologier som er lite utprøvd. Hvor lenge vi støtter hver enkelt teknologi blir en skjønnsmessig vurdering. – Markedsspredning er et komplekst tema. Da kan ikke vi være firkantet. En teknologi kan for eksempel være godt etablert i en landsdel uten at den er tatt i bruk i en annen. Det kan også være store variasjoner mellom ulike byggsegment. Om en teknologi er i utstrakt bruk i offentlige bygg, mens det finnes få eller ingen eksempel i kommersielle forretningsbygg, kan det være riktig av oss å gi støtte til private prosjekter, og si nei til prosjekter i offentlig regi, utdyper Audhild Kvam. Risikoavlaster Mens «Kommersiell utprøving» er et helt nytt programtilbud fra Enova, ivaretas de gamle støttetilbudene til nybygg gjennom det nye støtteprogrammet Introduksjon av ny teknologi i bygg og områder. – Dette er vårt tilbud til spydspissene som ønsker å teste ut helt nye løsninger. Vi har gleden av å samarbeide med en rekke slike aktører som tør å ta den økonomiske risikoen det er å være først ute med å ta i bruk ny energi- og klimateknologi. Vi skal fortsette å være en støttespiller og risikoavlaster for dem, slik at vi sammen kan drive fram helt nødvendig innovasjon og flytte fronten for hva som er mulig å oppnå, sier Kvam. Tidligere har det vært slik at det kun har vært byggeierne som har kunnet søke støtte fra Enova. I dette programmet åpnes det også for at teknologileverandørene kan få støtte til å prøve ut løsningene sine. – Siden det er en risiko forbundet med ny teknologi, vil de fleste byggeiere vegre seg for å ta i bruk uprøvde løsninger. Teknologileverandørene er derimot helt avhengig av å teste ut løsningene sine. Med oss med på laget som økonomisk støttespiller også for dem, håper vi å bidra til at flere nye løsninger utvikles og blir tatt i bruk. Klima og effekt En annen nyhet er at det nå er mer enn potensiell energibesparelse og innovasjonsgrad som ligger til grunn for hvilke prosjekt som vil få støtte. Løsninger som bidrar til å redusere effektbelastninger eller klimagassutslipp vil også bli vurdert. Det betyr at for eksempel klimavennlige materialvalg eller tiltak som bidrar til utslippsfri byggeplass teller positivt. I omstillingen til lavutslippssamfunnet må byggene også ses i sammenheng med både energisystemet og transport. For å sikre at slike hensyn blir ivaretatt i en planleggingsprosess tilbyr Enova fortsatt også konseptutredningsstøtte, for å gi aktørene mulighet til å gjøre en ordentlig vurdering av ulike alternative løsninger. – Vi ønsker å stimulere helhetlige løsninger, som i tillegg til å frigi energi som kan brukes til å kutte utslipp i andre sektorer, også tar hensyn til effektutfordringer og transportbelastninger både under og etter bygging, sier Kvam. Første søknadsfrist til de to nye programmene er 1.mars 2018. Du kan lese mer om programmene her.