Resultatene etter to års intensiv satsing på inneklima er nedslående. Hele ni av ti kommuner har fått krav om forbedringer.

-Fremdeles gjenstår mye arbeid for å sikre et tilfredsstillende inneklima i skolesektoren, sier Ingrid Finboe Svendsen.

Til sammen er det gjennomført tilsyn i 143 kommuner og 301 skoler i 2011 og 2012. Hun mener at nå må kommunene som arbeidsgivere ta ansvar for å få gode og levende systemer på plass. Og de må jevnlig kontrollere at systemene etterleves.

De vanligste sykdommene som er forbundet med dårlig inneklima er hodepine, såre og tørre øyne, økt hyppighet av luftveisinfeksjoner og utløsning og forverring av allergi og annen overfølsomhet i luftveiene.

Hos barn har det vært svært sterk økning i astma de siste 50-60 årene. Astma og allergi inntrer oftest tidlig i livet og er ofte livslange sykdommer.

Et inneklima som er godt for astmatikere og allergikere, er også bra for andre.

Den viktigste enkeltårsaken til forverret astma hos voksne, er dårlig inneklima på arbeidsplassen. Fukt og mugg gir økt risiko for luftveisinfeksjoner og forverring av astma. Og de som oppholder seg i bygg med fuktskader har økt risiko for å pådra seg luftveisinfeksjoner, snue og astma. Slike forhold gir også hyppigere og sterkere plager med nedsatt konsentrasjonsevne, unormal trøtthet og hodepine.

Dette fører igjen til dårlig produktivitet, sykdom, sykefravær og unødig tidlig kondemnering av bygg. Å holde bygget rent og tørt er eneste sikre metode for å  unngå slike problemer.

Arbeidstilsynet har vært kjent med utfordringene kommunene som skoleeiere og skolene hadde med vedlikehold og inneklima, og dette var bakgrunnen for oppstarten av et nasjonalt prosjekt i 2009.

Arbeidstilsynet har gjennomført systematiske tilsyn med inneklima i skoler over hele landet i perioden 2009-2012. Til sammen har 280 kommuner hatt tilsyn. De to siste årene har inneklima vært hovedfokus i tilsynene, både med skoleeier og ute på skolene. Prosjektet er basert på Arbeidstilsynets tidligere prosjekt «Med skolen som arbeidsplass» som varte fra 2009-2010. Hovedtema for tilsynene var da organisatorisk og psykososialt arbeidsmiljø, men inneklima ble også tatt med som et deltema i prosjektet. Inneklimaspørsmål ble tatt opp på møter med skoleeier for å se hva slags systemer de hadde for å ivareta et forsvarlig inneklima på skolene i kommunen. Resultatene fra dette prosjektet ga et godt utgangspunkt og en viktig pekepinn før oppstart av et eget inneklimaprosjekt. Og ved å videreføre en tematikk fra et prosjekt til et annet har vi også hatt muligheten til å sammenlikne funn fra prosjektene.

Ni av ti kommuner har fått krav om forbedringer. Konklusjonen er at norske kommuner ikke gjør nok for å sikre et forsvarlig inneklima i skolene.

Få kommuner har risikovurdert inneklimaet eller laget vedlikeholdsplaner for skolebyggene. Vi ser at manglende vedlikehold i skolene ikke bare handler om kommunens økonomi, men først og fremst om prioriteringer, kompetanse og vilje til å jobbe forebyggende.

Svært mange av kommunene driver vedlikehold etter skippertaksmetoden. Det repareres etter hvert som skadene oppstår, i stedet for å tenke helhetlig og gjøre forebyggende vedlikehold.

Skolene oppgir at vaktmesterne ikke er like tilgjengelig på skolene slik de var før. Samarbeidet mellom rektor og vaktmester er ikke lenger like tett, og flere oppgir dette som mulig grunn til at vedlikeholdet svikter. Det samme gjelder renhold og samarbeid med renholdstjenesten i de kommunene der renholderne ikke lenger er organisert under skolen, men under teknisk/eiendomsavdelingen eller på annen måte.

Vedlikeholdsplanene ved skolene ofte settes opp på bakgrunn av budsjetterte midler og ikke på bakgrunn av behov, opplyser lederne for eiendomsavdelingene.

Mange av skolene hvor vi har gjennomført tilsyn har eller har hatt problemer med vannlekkasjer og/eller fuktproblematikk. Sviktende forvaltning, drift og vedlikehold var viktigste underliggende årsak til problemene i de mest alvorlige sakene som hadde til dels omfattende fuktskader. Noen av disse skolene måtte stenges

46 prosent av skolene var godkjente etter Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler mv. Ved flere av disse var det mangler på systemer som ga dårlig inneklima. I mange av tilsynene ble det avdekket at kommunen ikke har gjennomført tiltak der det var gitt godkjenning på vilkår. Mange hadde heller ikke fulgt opp rapporter etter tilsyn gjennomført av Miljørettet helsevern (MHV). En del av rapportene fra MHV var kun rettet til rektorog ikke kjent i kommunens administrative og politiske ledelse. Tiltakene rektor selv hadde fullmakt til å sette i verk var ofte gjennomført, mens tiltak som krever beslutninger på eiernivå var i mange tilfeller ikke gjennomført.

I tilsynene erfarer Arbeidstilsynet at den vanligste unnskyldningen for manglende vedlikehold er dårlig økonomi. Men det blir ikke billigere av å skyve på vedlikeholdet på kommunebudsjettet.

- I våre tilsyn ser vi at svært mange kommuner flikker litt her og litt der i stedet for å tenke helhetlig og gjøre forebyggende vedlikehold. Dette lønner seg ikke. Utgiftene kommer uansett og skippertak er en dyr form for vedlikehold, sier direktør i Arbeidstilsynet, Ingrid Finboe Svendsen.

I tilsynene vises det ofte til planer som er laget ut fra midler som er satt av i inneværende budsjett. Altså budsjett først og så planer.

- I stedet burde de satt opp en overordnet plan og deretter et budsjett. Denne metodikken danner grunnlag for langsiktige planer for et godt og forebyggende vedlikehold, sier direktøren i Arbeidstilsynet.

Hent rapporten på 16 sider her.