VKE – Foreningen for Ventilasjon Kulde og Energi har tatt initiativ til forskningsprosjektet reDuCeVentilation og er også «hoved»-partner i prosjektet. Prosjektet ledes av SINTEF Byggforsk v/Prosjektleder Mads Mysen.

Prosjektet ble etablert i 2010 da VKE ønsket å få synliggjort muligheter ved bruk av moderne energieffektiv ventilasjon basert på behovsstyring. Målet er blant annet forbedring av inneklima.

NRK Brennpunkt har kombinert dokumenter fra kommunene, Arbeidstilsynet og elevene ved alle skolene i Norge. På denne måten har NRK Brennpunkt dokumentert at en skole som er feilfri på papiret ofte har feil som vannlekkasjer, dårlig luft og mangel på vedlikehold. Dermed opplever flere elever å bli syke og lære mindre.

Frem til 2. September vil NRK.no kjøre flere saker som tar for seg saker om inneklimaet på grunnskolene.

Det blir påvist at koler har åpne lekkasjer, asbest i gulvbelegget og råtne vinduer til tross for at skolene er godkjente. Samtidig er det hver dag minst 950 skoler som står åpne og tar imot barn – uten å ha godkjent inneklima. Da Arbeidstilsynet besøkte et fåtall av disse fant de feil og mangler på alle skolene som ble sjekket.

De siste ti årene har flere pekt på dårlig innemiljø på norske skoler, påpeker NRK.no. I 2003 gjorde Norsk institutt for luftforskning en undersøkelse som viste at 35 prosent av klasserommene har problematisk luftkvalitet.

To år senere kom Riksrevisjonen med en rapport som konkluderte med at inneklimaet var dårlig i over halvparten av skolene de undersøkte. I rapporten konkluderes det også med at kommunene har store svakheter i hvordan de kontrollerer at inneklimaet ved skolene er lovlig.

Tre år senere – i 2008 – begynte Helsedirektoratet å undersøke skolene. Et av problemene som skulle belyses var nettopp om kommuneleger og ansatte ved helsevernetatene i kommunene var habile og i stand til å kontrollere inneklimaet ved skolene.

– Da vi startet kartleggingen i 2008 var vi veldig opptatt av hvordan kommunene godkjente sine egne skoler. Men etter å ha snakket om det med kommuneleger og helsevernetatene i flere kommuner, var det ingen som fortalte oss om press fra rådmenn eller andre om å godkjenne skoler som ikke er gode nok, forteller Anders Smith i Helsedirektoratet til NRK.no.

Dermed la Helsedirektoratet spørsmålet om hvem som skal kontrollere skolenes inneklima på hylla. Det reagerer arbeidsmedisiner og overlege Jan Vilhelm Bakke kraftig på.

– Dette er inhabilitet satt i system. Mange har pekt på det lenge, men ingenting er gjort. Det er et problem at kommunene skal godkjenne seg selv. En annen instans enn kommunene burde ha tilsynsordningen, mener Bakke.

Han peker på at flere kommuneleger og helsevernetater lager rapporter over feil og mangler på skolene, men at politikerne i kommunene ikke finner penger til vedlikehold eller rehabilitering.

NRK har derfor undersøkt om økonomi, politisk parti eller beliggenhet har noe å si for om inneklimaet ved en skole er godkjent eller ikke, samt om det har sammenheng med antall feil og mangler avdekket av Arbeidstilsynet. Dette viser at skoler med dårlig inneklima finnes overalt:

• Det spiller ingen rolle hvilket politisk parti ordføreren kommer fra når det gjelder antall pålegg fra Arbeidstilsynet. Arbeidstilsynet finner like mange feil og mangler ved skolene i Høyre-styrte kommuner som i kommuner styrt av Arbeiderpartiet eller de andre politiske partiene. Dette gjelder både når Arbeidstilsynet er fysisk ute på skolene og når de kun har tilsyn med kommunen.

•Hvilket politisk parti ordføreren kommer fra har lite å si for hvor mange skoler som er godkjente i kommunen. Det er like mange midlertidig godkjente og ikke godkjente skoler i kommuner styrt av Høyre som i kommuner styrt av Arbeiderpartiet, Senterpartiet eller andre politiske partier.

• Skoler i de ti største byene har like ofte et godkjent inneklima som skoler utenfor de ti største byene.

• Det spiller ingen rolle om skolen ligger i en fattig eller rik kommune. Kommunene har i snitt like mye penger der skolene har et godkjent inneklima som der skolene enten er midlertidig godkjent eller ikke.

Arbeidstilsynet har undersøkt inneklimaet ved 1300 grunnskoler de siste tre årene. NRK Brennpunkt har gjennomgått rapportene fra disse tilsynene – og resultatet er nedslående: Ved 85 prosent av skolene Arbeidstilsynet besøkte, fant de feil og mangler.

Spesialist i arbeidsmedisin og overlege, Jan Vilhelm Bakke i Arbeidstilsynet mener at drift og vedlikehold av skolebygg blir nedprioritert av politikerne, noe som bidrar til at flere ti tusen årsverk går tapt hvert år på grunn av feil temperatur og dårlig luftkvalitet på skolene.

Daglig leder i VKE, Mats Eriksson, mener det er på tide at norske myndigheter tar et krafttak for å rehabilitere skoler og barnehager med barnas innemiljø for øye, og for samtidig å redusere energibruk og klimapåvirkning.

- Ambisjonen bør være at kommende myndighetskrav, jf. Stortingsmelding 28 - Gode bygg for et bedre samfunn (KRD 15. juni 2012), oppfylles, påpeker Mats Eriksson.

Han sier at Regjeringen her gir uttrykk for at man er opptatt av å sikre at inneklimaet blir tatt vare på når vi innfører passivhusnivå og nesten nullenerginivå som krav i TEK. Energieffektivisering i eksisterende bygg skal utføres slik at byggene samtidig skal få et «Godt Inneklima».

- VKEs langsiktig arbeid med økte krav til inneklima og energieffektivisering begynner nå å gi konkrete resultater for klimabransjen. Vi ser frem til å bidra til økt kunnskap om inneklima og energieffektivisering i Bygg 21, basert på det arbeid vi over lang tid har lagd ned i standardisering og forsking bl.a.: SN/K 034 Bygningers energiytelse, SN/K 100 Ventilasjon og inneklima, ZEB og reDuCeVentilation , sier Mats Eriksson.

– Dårlig inneklima med for eksempel dårlig ventilasjon og temperaturkontroll reduserer elevenes læringsnivå. Det vet vi med sikkerhet. I tillegg til tretthet og hodepine hos mange, er et dårlig inneklima et stort problem for allergikere og de som har astma og astmaliknende symptomer. 20 prosent av alle tenåringer i Oslo har eller har hatt astma. De er sårbare i et slikt skolemiljø. Spesielt utsatt er de hvis det i tillegg er fuktskader i bygget, sier Jan Vilhelm Bakke.

Fakta om lovverket og praksis:
Inneklimaet på norske skoler ivaretas av tre ulike lover: Forskrift om miljørettet helsevern for skoler, Opplæringsloven og Arbeidsmiljøloven. Mens de to første lovverkene først og fremst gjelder barna, er lærerne hovedmålet for Arbeidsmiljøloven.

Lovene krever like fullt det samme: Inneklimaet skal fremme helse og trivsel samt forebygge sykdom og skade. Forskrift om miljørettet helsevern krever samtidig at alle skoler skal være godkjent av kommunen.

• I 2007 og 2009 ble alle landets kommuner spurt om skolene deres har et godkjent inneklima. NRK Brennpunkt har gått igjennom alle svarene og resultatet viser: 62 prosent av grunnskolene er godkjent, mens 15 prosent er midlertidig godkjent og 23 prosent er ikke godkjent.

• Oversikten Brennpunkt har laget viser samtidig at minst 200 000 barn hver dag går på skoler som kommunene vet kan ha helsefarlig inneklima.

• Arbeidstilsynet har de siste tre årene undersøkt inneklimaet ved over 1300 skoler. NRK Brennpunkt har lest alle tilsynsrapportene og de avdekker at 85 prosent av skolene hadde feil og mangler som vannlekkasjer, dårlig luft, dårlig renhold eller manglende systemer for å ivareta inneklimaet.

• Arbeidstilsynet har gitt flest pålegg for feil og mangler til skolene som ikke er godkjent eller midlertidig godkjent. Men også ved skolene som er godkjent fant Arbeidstilsynet grunner for å gi pålegg: Ni av ti skoler som på papiret fra kommunen skal ha et godkjent inneklima fikk pålegg fra Arbeidstilsynet.

• Siden Arbeidstilsynet begynte sine undersøkelser av skolenes inneklima i 2009, har flere kommuner rettet opp feil og mangler. Det er flere pålegg i NRK Brennpunkts oversikt som i dag er lukket – og skolene skal ha et bedre inneklima.

• Hvis du ikke finner din kommune i oversikten vår, skyldes det at enkelte kommuner ikke har svart på Arbeidstilsynets undersøkelse.

• Mange kommuner kan ikke dokumentere at skolene deres har systemer som passer på innelima og vedlikehold. Dermed får de pålegg fra Arbeidstilsynet om å rette på dette - et pålegg som gjelder samtlige skoler i kommunen.

• Elevene blir hvert år spurt om inneklimaet i Elevundersøkelsen. Svarene deres viser at nesten halvparten av elevene er lite tilfreds. Minst fornøyd er elevene med inneluft, temperatur og toaletter.

• Over flere år har politikerne satt av langt mindre penger til vedlikehold av skoler enn det som anbefales. Resultatet er et etterslep på 46 milliarder kroner viser en rapport fra Multiconsult. Til sammenlikning er hele budsjettet til Kunnskapsdepartementet på 70 milliarder kroner.
• NRK Brennpunkt har samtidig avslørt at det er ikke noen sammenheng mellom kommunens inntekt og skolens inneklima.

Gjennomsnittsinntekten er like høy i kommuner med godkjente skoler som i de kommunene der det skolene er ikke godkjente eller midlertidig godkjent.

• Det er heller ingen sammenheng mellom politiske styre og skolens inneklima. Det er like mange skoler med dårlig inneklima i Høyrestyrte kommuner som i kommuner styrt av Arbeiderpartiet, Senterpartiet eller de andre politiske partiene.

• Heller ikke beliggenhet er avgjørende for skolens inneklima viser Brennpunkts undersøkelser. Skoler utenfor de største byene får like mange pålegg fra Arbeidstilsynet som skoler i de ti største byene i Norge.

Faktakilde: NRK.no
Se NRK Brennpunkt: Det er noe i luften