Enova har i det siste fått kritikk for støtten til energi- og klimatiltak i bygg og boliger. Vi ønsker alle synspunkter og kritikk av våre støtteordninger velkommen. Det er en forutsetning for å kunne utvikle treffsikre støtteordninger i tråd med våre mål og vårt mandat. Og akkurat når det gjelder mandatet synes det å være behov for noen oppklaringer før vi svarer på kritikken som har framkommet.
Kort forklart skal Enova bidra til at Norge oppfyller sine klimaforpliktelser og blir et lavutslippssamfunn innen 2050, samt at våre virkemidler skal bidra til varige markedsendringer. Det siste er viktig og betyr at løsninger tilpasset lavutslippssamfunnet på sikt må klare seg uten støtte. Derfor er Enovas aktivitet også begrenset til å støtte senfase teknologiutvikling og tidlig markedsintroduksjon av løsninger vi trenger for å kutte utslipp og bli et lavutslippssamfunn.
Forutsetningene over betyr mye for hvordan vi utformer våre støtteordninger. Enova har med andre ord ikke mandat til å støtte ethvert klima- og energitiltak. De tiltakene vi støtter må hver for seg og sammen bidra til at nye teknologier og løsninger får tilstrekkelig fotfeste i markedet. Det vil si slik at de enten kan utvikle seg videre på egenhånd eller at andre virkemidler som reguleringer, avgifter og offentlige innkjøp kan overta.
Forutsetningen om at Enovas virkemidler skal bidra til varige endringer har vært med oss siden oppstarten i 2001. Med litt støtte til de som er villige til å gå foran og gjennom eksemplets makt, har en rekke energi- og klimateknologier blitt introdusert i markedet. Eksempler på dette er ulike typer varmepumper og bioenergiløsninger, passivhus som nybyggstandard, fleksible varmesystemer, ulike energigjenvinningsløsninger, en rekke energieffektive bygningsteknologier, helhetlige rehabiliteringsløsninger, fjernvarme i mer enn 70 byer og tettsteder, smartnettløsninger, vindkraft til lands og til havs, ulike energi- og klimateknologier i industrien mv.
Både på adressa.no 2.mai og på nrk.no 23.april i år kan vi lese at flere kritiserer oss for ikke å støtte gradvis oppgradering av boliger og energitiltak som mange kan gjennomføre. I korte trekk betyr det støtte til enkeltvise tiltak som etterisolering av tak og vegger og utskifting av dører og vinduer. Det korte svaret på denne kritikken er at støtte til denne typen tiltak faller utenfor Enovas mandat, da det verken er teknologiutvikling eller markedsintroduksjon. Selv om enda flere burde etterisolere og skifte til energieffektive vinduer og dører, er dette velkjente tiltak som allerede gjennomføres i stort monn uten støtte.
Det litt lengre svaret på kritikken over, er at støtte til noen utvalgte og samtidig veletablerte løsninger i markedet kan gå utover konkurranseevnen til andre tiltak som kan redusere klimafotavtrykket, og at dette fort kan føre til økte priser i markedet. Årsaken til det siste, er at en slik støtte vil bære preg av å være en evigvarende tilbudskampanje som på sikt kan føre til at den «veiledende prisen» går opp. Dette er et ikke ukjent fenomen som vi kjenner fra andre markeder og som vil gå utover alle, ikke bare de som mottar støtte. Oppsummert kan derfor totaleffekten av en slik støtte bli negativ både med tanke på den videre markedsutviklingen og den totale klimaeffekten.
Det fungerer godt både i teori og praksis, å benytte subsidier som virkemiddel for utvikling og introduksjon av utvalgte teknologier i markedet. Samtidig er teknologinøytrale og bredt anlagte virkemidler som avgifter og reguleringer best egnet til å sikre den videre bruken og markedsutviklingen. Det bidrar til å sikre konkurransen i markedet, noe som er en forutsetning for videre innovasjon og kostnadsreduksjon. Dette er en tilnærming det er verdt å holde på, og noe Enova også vil anbefale for fremtiden.
Et annet forhold vi også ser det kan være verdt å oppklare, er knyttet til forutsetningene om transparente og objektive kriterier, likebehandling og en effektiv forvaltning uten unødvendig byråkrati. Dette har også vært med Enova siden starten i 2001 og ligger til grunn for alle våre støtteordninger, både de som er rettet mot boligeiere og mot bedrifter.
I støtteordningen for energitiltak i boliger vil alle som oppfyller kriteriene automatisk få støtte og trenger derfor kun å sende inn kopi av faktura når tiltaket er gjennomført. I det siste har vi blitt kritisert for å være stivbente og lite imøtekommende overfor enkelte søkere. Til det er vårt svar at en slik lettbent ordning gir lite rom for skjønn og individuell behandling hvis den skal fungere etter hensiktene. Dersom vi åpner for skjønnsmessige vurderinger for de som ikke har forholdt seg til kriteriene, vil det være et brudd på kravet til likebehandling som også vil føre til økt byråkrati. Samtidig kan det også gå på bekostning av selve formålet med ordningen som er å introdusere nye klima- og energiteknologier og måten disse gjennomføres på i boligmarkedet.
Enova vil for fremtiden fortsatt tilstrebe å ha objektive og transparente kriterier som gjør det mulig med lettbeinte ordninger.
Kort forklart skal Enova bidra til at Norge oppfyller sine klimaforpliktelser og blir et lavutslippssamfunn innen 2050, samt at våre virkemidler skal bidra til varige markedsendringer. Det siste er viktig og betyr at løsninger tilpasset lavutslippssamfunnet på sikt må klare seg uten støtte. Derfor er Enovas aktivitet også begrenset til å støtte senfase teknologiutvikling og tidlig markedsintroduksjon av løsninger vi trenger for å kutte utslipp og bli et lavutslippssamfunn.
Forutsetningene over betyr mye for hvordan vi utformer våre støtteordninger. Enova har med andre ord ikke mandat til å støtte ethvert klima- og energitiltak. De tiltakene vi støtter må hver for seg og sammen bidra til at nye teknologier og løsninger får tilstrekkelig fotfeste i markedet. Det vil si slik at de enten kan utvikle seg videre på egenhånd eller at andre virkemidler som reguleringer, avgifter og offentlige innkjøp kan overta.
Forutsetningen om at Enovas virkemidler skal bidra til varige endringer har vært med oss siden oppstarten i 2001. Med litt støtte til de som er villige til å gå foran og gjennom eksemplets makt, har en rekke energi- og klimateknologier blitt introdusert i markedet. Eksempler på dette er ulike typer varmepumper og bioenergiløsninger, passivhus som nybyggstandard, fleksible varmesystemer, ulike energigjenvinningsløsninger, en rekke energieffektive bygningsteknologier, helhetlige rehabiliteringsløsninger, fjernvarme i mer enn 70 byer og tettsteder, smartnettløsninger, vindkraft til lands og til havs, ulike energi- og klimateknologier i industrien mv.
Både på adressa.no 2.mai og på nrk.no 23.april i år kan vi lese at flere kritiserer oss for ikke å støtte gradvis oppgradering av boliger og energitiltak som mange kan gjennomføre. I korte trekk betyr det støtte til enkeltvise tiltak som etterisolering av tak og vegger og utskifting av dører og vinduer. Det korte svaret på denne kritikken er at støtte til denne typen tiltak faller utenfor Enovas mandat, da det verken er teknologiutvikling eller markedsintroduksjon. Selv om enda flere burde etterisolere og skifte til energieffektive vinduer og dører, er dette velkjente tiltak som allerede gjennomføres i stort monn uten støtte.
Det litt lengre svaret på kritikken over, er at støtte til noen utvalgte og samtidig veletablerte løsninger i markedet kan gå utover konkurranseevnen til andre tiltak som kan redusere klimafotavtrykket, og at dette fort kan føre til økte priser i markedet. Årsaken til det siste, er at en slik støtte vil bære preg av å være en evigvarende tilbudskampanje som på sikt kan føre til at den «veiledende prisen» går opp. Dette er et ikke ukjent fenomen som vi kjenner fra andre markeder og som vil gå utover alle, ikke bare de som mottar støtte. Oppsummert kan derfor totaleffekten av en slik støtte bli negativ både med tanke på den videre markedsutviklingen og den totale klimaeffekten.
Det fungerer godt både i teori og praksis, å benytte subsidier som virkemiddel for utvikling og introduksjon av utvalgte teknologier i markedet. Samtidig er teknologinøytrale og bredt anlagte virkemidler som avgifter og reguleringer best egnet til å sikre den videre bruken og markedsutviklingen. Det bidrar til å sikre konkurransen i markedet, noe som er en forutsetning for videre innovasjon og kostnadsreduksjon. Dette er en tilnærming det er verdt å holde på, og noe Enova også vil anbefale for fremtiden.
Et annet forhold vi også ser det kan være verdt å oppklare, er knyttet til forutsetningene om transparente og objektive kriterier, likebehandling og en effektiv forvaltning uten unødvendig byråkrati. Dette har også vært med Enova siden starten i 2001 og ligger til grunn for alle våre støtteordninger, både de som er rettet mot boligeiere og mot bedrifter.
I støtteordningen for energitiltak i boliger vil alle som oppfyller kriteriene automatisk få støtte og trenger derfor kun å sende inn kopi av faktura når tiltaket er gjennomført. I det siste har vi blitt kritisert for å være stivbente og lite imøtekommende overfor enkelte søkere. Til det er vårt svar at en slik lettbent ordning gir lite rom for skjønn og individuell behandling hvis den skal fungere etter hensiktene. Dersom vi åpner for skjønnsmessige vurderinger for de som ikke har forholdt seg til kriteriene, vil det være et brudd på kravet til likebehandling som også vil føre til økt byråkrati. Samtidig kan det også gå på bekostning av selve formålet med ordningen som er å introdusere nye klima- og energiteknologier og måten disse gjennomføres på i boligmarkedet.
Enova vil for fremtiden fortsatt tilstrebe å ha objektive og transparente kriterier som gjør det mulig med lettbeinte ordninger.
