EU-taksonomien trer i kraft fra januar 2022. Den stiller krav til at større børsnoterte selskaper og finansinstitusjoner må rapportere på det EU definerer som en bærekraftig økonomisk aktivitet. Indirekte vil også leverandører til slike selskaper bli omfattet av rapporteringen. Dette vil sannsynligvis gjelde mange selskaper innen norsk byggebransje, men er vi klare for dette? Og er et nødvendig, nasjonalt rammeverk på plass?
For med de kriteriene som ligger i taksonomien i dag er det per i dag ikke mulig å dokumentere at et bygg eller byggeprosjekt er i henhold til EUs taksonomi og dermed kan definere som bærekraftig. I alle fall om man tar utgangspunkt i det som faktisk kreves i taksonomiens tekniske vedlegg.
Kristian Bøe, miljørådgiver i Rambøll, avd. VVS, energi og miljø i bygg. Foto: privat.[/caption]
Benytter begrep og metodikk som ikke er i bruk i Norge
Taksonomien benytter begreper og metoder som vi ikke bruker i Norge. Dette kan illustreres ved to konkrete eksempler.
Det første eksempelet gjelder det vi på norsk kan oversette til primærenergibehov (Primary Energy Demand eller PED), som er EUs foretrukne indikator for å dokumentere klimagassutslipp fra en økonomisk aktivitet. Primærenergi er den samlede energien som blir benyttet til å produsere den leverte energien til bygningen. Dette er energi i sin opprinnelige, naturlige form, før konvertering. Primærenergibruk beregnes på bakgrunn av levert og eksportert mengde energi ved hjelp av primærenergifaktorer, en vektingsfaktor som inkluderer opprinnelig primærenergikilde og tar hensyn til virkningsgrad/tap i hele verdikjeden. Hvor hensiktsmessig og nyansert denne indikatoren er kan være tema for en egen artikkel.
Primærenergibehov, og metoden for utregningen bak dette begrepet, er ikke noe som benyttes i Norge. Dette betyr at vi, i motsetning til de andre skandinaviske og europeiske landene, ikke har nasjonale vektingsfaktorer for å beregne primærenergibehov. Det nærmeste vi kommer er muligens vektingsfaktorer som oppgis i Futurebuilts nZEB-definisjon.
Futurebuilt-definisjonen er bygget opp rundt nasjonal metodikk for energiberegning iht. NS3031:2014 (tilbaketrukket) og passivhusstandard NS3700:2013/NS3701:2012, og forholder seg til vektet levert energi fremfor primærenergibehov. Den forholder seg dermed ikke til bygningsenergidirektivet som det henvises til i taksonomien. Ny TEK er på trappene, men høringsforslag til ny TEK følger heller ikke EUs Bygningsenergidirektiv eller CEN-standarder? for energiberegning. Bygningsenergidirektivet fra 2010 er foreløpig heller ikke innlemmet som en del av EØS-avtalen.
Ulike regelverk gir betydelige tilleggsutfordringer knyttet til rapportering
Det er utfordrende at dette viktige rammeverket ikke er en del av norsk praksis og metodikk, da det gjennom taksonomien vil bli stilt krav til at alle nybygg og rehabiliteringsprosjekter vil bli målt på indikatoren primærenergibehov.
Et annet eksempel som er verdt å trekke frem er kravet om at nybygg og rehabiliterte bygg ferdigstilt etter 31. desember 2020 skal energimerkes. Dagens energimerkeordninger basert på nivåene i TEK 10 og beregningsmetoden i NS3031:2014, men med reelle luftmengder. Ny energimerkeordning er under revisjon, og endringer vil kunne føre til endringer i energimerkeforskriften.
Foreslåtte endringer omfatter eksempelvis inkludering av effekt med spesifikk vektingsfaktor mellom effekt og energi, tilrettelegging for et grønt finansmarked og felles merking av bolighus. Ny energimerkeordning må derfor tilpasses bygningsenergidirektivet og innføre primærenergi som indikator for å kunne benyttes til dokumentasjon i henhold til EUs rapporteringskrav. Alternativt må i større grad åpnes opp for nasjonale tilpasninger, spesielt for land som er tilknyttet EU gjennom EØS.
Oppsummert henvises det til en terskelverdi etter en nasjonal definisjon vi ikke har, uttrykt med en indikator vi ikke benytter og ikke har nasjonale vektingsfaktorer for å beregne, og som er beregnet etter en metodikk som ikke er implementert i norsk praksis.
Dette gir oss noen tilleggsutfordringer i en allerede omfattende rapporteringsprosess.
Stille fra nasjonale myndigheter
Ved lansering av taksonomien og reviderte kriterier var det ventet at nasjonale myndigheter kom på banen for å tydeliggjøre en del av aspektene rundt taksonomiforordningen som ble oppfattet som utydelige eller lite forenelig med nasjonal praksis. Dette har ikke skjedd, og det virker ikke som det offentlige synes at dette haster like mye som de aktørene som direkte rammes av rapporteringskravet allerede i januar 2022.
Ny versjon av BREEAM-NOR var ventet i slutten av 2021, men er utsatt til februar 2022. Ny versjon skal, blant andre større justeringer, innlemme taksonomikravene i et nivå av klassifisering. Dette kan være et godt verktøy for å sikre ivaretakelse av taksonomikrav, gitt at vi klarer å lande på en fornuftig gjennomføringsmodell.
Det er dermed opp til oss rådgivere å på best mulig måte bistå våre kunder med veloverveide valg når det gjelder beregningsmetodikk og dokumentasjon, i påvente av nasjonale avklaringer fra offentlige myndigheter. Vi venter også i spenning på oppdatert versjon av BREEAM-NOR, og håper på diskusjon og erfaringsutveksling når det kommer til tolkning av krav og metodikk for gjennomføring og dokumentasjon.
For med de kriteriene som ligger i taksonomien i dag er det per i dag ikke mulig å dokumentere at et bygg eller byggeprosjekt er i henhold til EUs taksonomi og dermed kan definere som bærekraftig. I alle fall om man tar utgangspunkt i det som faktisk kreves i taksonomiens tekniske vedlegg.
Kristian Bøe, miljørådgiver i Rambøll, avd. VVS, energi og miljø i bygg. Foto: privat.[/caption]Benytter begrep og metodikk som ikke er i bruk i Norge
Taksonomien benytter begreper og metoder som vi ikke bruker i Norge. Dette kan illustreres ved to konkrete eksempler.
Det første eksempelet gjelder det vi på norsk kan oversette til primærenergibehov (Primary Energy Demand eller PED), som er EUs foretrukne indikator for å dokumentere klimagassutslipp fra en økonomisk aktivitet. Primærenergi er den samlede energien som blir benyttet til å produsere den leverte energien til bygningen. Dette er energi i sin opprinnelige, naturlige form, før konvertering. Primærenergibruk beregnes på bakgrunn av levert og eksportert mengde energi ved hjelp av primærenergifaktorer, en vektingsfaktor som inkluderer opprinnelig primærenergikilde og tar hensyn til virkningsgrad/tap i hele verdikjeden. Hvor hensiktsmessig og nyansert denne indikatoren er kan være tema for en egen artikkel.
Primærenergibehov, og metoden for utregningen bak dette begrepet, er ikke noe som benyttes i Norge. Dette betyr at vi, i motsetning til de andre skandinaviske og europeiske landene, ikke har nasjonale vektingsfaktorer for å beregne primærenergibehov. Det nærmeste vi kommer er muligens vektingsfaktorer som oppgis i Futurebuilts nZEB-definisjon.
Futurebuilt-definisjonen er bygget opp rundt nasjonal metodikk for energiberegning iht. NS3031:2014 (tilbaketrukket) og passivhusstandard NS3700:2013/NS3701:2012, og forholder seg til vektet levert energi fremfor primærenergibehov. Den forholder seg dermed ikke til bygningsenergidirektivet som det henvises til i taksonomien. Ny TEK er på trappene, men høringsforslag til ny TEK følger heller ikke EUs Bygningsenergidirektiv eller CEN-standarder? for energiberegning. Bygningsenergidirektivet fra 2010 er foreløpig heller ikke innlemmet som en del av EØS-avtalen.
Ulike regelverk gir betydelige tilleggsutfordringer knyttet til rapportering
Det er utfordrende at dette viktige rammeverket ikke er en del av norsk praksis og metodikk, da det gjennom taksonomien vil bli stilt krav til at alle nybygg og rehabiliteringsprosjekter vil bli målt på indikatoren primærenergibehov.
Et annet eksempel som er verdt å trekke frem er kravet om at nybygg og rehabiliterte bygg ferdigstilt etter 31. desember 2020 skal energimerkes. Dagens energimerkeordninger basert på nivåene i TEK 10 og beregningsmetoden i NS3031:2014, men med reelle luftmengder. Ny energimerkeordning er under revisjon, og endringer vil kunne føre til endringer i energimerkeforskriften.
Foreslåtte endringer omfatter eksempelvis inkludering av effekt med spesifikk vektingsfaktor mellom effekt og energi, tilrettelegging for et grønt finansmarked og felles merking av bolighus. Ny energimerkeordning må derfor tilpasses bygningsenergidirektivet og innføre primærenergi som indikator for å kunne benyttes til dokumentasjon i henhold til EUs rapporteringskrav. Alternativt må i større grad åpnes opp for nasjonale tilpasninger, spesielt for land som er tilknyttet EU gjennom EØS.
Oppsummert henvises det til en terskelverdi etter en nasjonal definisjon vi ikke har, uttrykt med en indikator vi ikke benytter og ikke har nasjonale vektingsfaktorer for å beregne, og som er beregnet etter en metodikk som ikke er implementert i norsk praksis.
Dette gir oss noen tilleggsutfordringer i en allerede omfattende rapporteringsprosess.
Stille fra nasjonale myndigheter
Ved lansering av taksonomien og reviderte kriterier var det ventet at nasjonale myndigheter kom på banen for å tydeliggjøre en del av aspektene rundt taksonomiforordningen som ble oppfattet som utydelige eller lite forenelig med nasjonal praksis. Dette har ikke skjedd, og det virker ikke som det offentlige synes at dette haster like mye som de aktørene som direkte rammes av rapporteringskravet allerede i januar 2022.
Ny versjon av BREEAM-NOR var ventet i slutten av 2021, men er utsatt til februar 2022. Ny versjon skal, blant andre større justeringer, innlemme taksonomikravene i et nivå av klassifisering. Dette kan være et godt verktøy for å sikre ivaretakelse av taksonomikrav, gitt at vi klarer å lande på en fornuftig gjennomføringsmodell.
Det er dermed opp til oss rådgivere å på best mulig måte bistå våre kunder med veloverveide valg når det gjelder beregningsmetodikk og dokumentasjon, i påvente av nasjonale avklaringer fra offentlige myndigheter. Vi venter også i spenning på oppdatert versjon av BREEAM-NOR, og håper på diskusjon og erfaringsutveksling når det kommer til tolkning av krav og metodikk for gjennomføring og dokumentasjon.
