For fire år siden besluttet Aamodt VVS, med base i Søgne, å satse på prosjektmarkedet. Med fasit i hånd kan avdelingsleder på prosjekt Steffen Aamodt trygt fastslå at det var et svært vellykket trekk. Aamodt VVS er for tiden inne i sluttfasen av sitt hittil største prosjekt; Byhaven i Kristiansand som rommer 154 boenheter totalt i to bygg. I tillegg kommer 5.000 kvadratmeter med næringsareal og parkeringskjeller. Rørleggerbedriften er prosjekterende og utførende på rørentreprisen i prestisjeprosjektet, med Mur i Sør som totalentreprenør. Steffen Aamodt er ikke i tvil om at det er et resultat av at de allerede har opparbeidet et godt renommé i markedet. - De har benyttet oss i tidligere i flere mindre oppdrag, og har sett at vi kan levere kvalitet i tråd med inngåtte avtaler. Når vi i tillegg kunne konkurrere på pris, ble vi valgt også i dette gigantiske og komplekse prosjektet. De tok nok en liten sjanse, men vi har bevist at vi kan håndtere også oppdrag i denne skalaen. Det er vi stolte av, sier han til VVSforum. Ville vokse Aamodt VVS ble startet av Steffens bestefar, Asbjørn Aamodt, i 1973 og bedriften hatt en fin utvikling og vekst hele veien. Beslutningen for å gå inn i prosjektmarkedet, begrunner han slik: - Både vi og vårt datterselskap Rør i Sør hadde mye serviceoppdrag og mindre prosjekter, og omsatte i sum for rundt 80 millioner kroner. Det vil si at vi gapte over mye av servicemarkedet. Det var rett og slett ikke så mye mer å hente, derfor måtte vi se på andre muligheter for å utvikle oss og vokse videre. Konklusjonen kom raskt: Aamodt VVS ville ha en bit av kaka i den store byggeaktiviteten i Kristiansand og Agder generelt, og kastet seg inn i kampen om de store oppdragene. Han innrømmer gjerne at innsatsen var høy og risikoen betydelig, da en slik satsing og vekst naturlig nok krever store investeringer både i mannskap, utstyr og kompetanse.

Melde deg på VVS forums nyhetsbrev her

- Selv om det handler om store kontrakter, var vi klar over at marginene i dette markedet er svært små. Oppsiden var med andre ord begrenset i det harde konkurransen, mens nedsiden var desto større, derfor burde vi vel rasjonalt sett holdt oss unna. Men så er det dette med en rørleggers kall, sier han med et smil. Som sagt så gjort; bedriften bemannet opp med nødvendig kompetanse og kurset mange ansatte. Flere fikk dekket teknisk fagskole, som også Steffen benyttet seg av og fullførte for to år siden. Nevnes må også at Steffen er langt over gjennomsnittlig opptatt av teknologisk innovasjon, og skrev hovedoppgave om digitale hjelpemidler på byggeplassen i 2019. - Men alt handler ikke om digitalisering og teknologi, minner han om. - God planlegging og et godt håndverk går ikke av moten! Bygde opp kompetanse Bedriften var veldig bevisst på å bygge opp kompetansen. Vel vitende at kompetanse er dyrt, men at inkompetanse er mye mer kostbart. - I løpet av de fire årene har vi ansatt stadig flere, og vi er i dag en veldig fin gjeng på 20 i prosjektavdelingen som alle ønsker å bidra. Vi har en ambisjon om å dekke 80 prosent av oppdragene med egne ansatte, mens 20 prosent er basert på innleid for å ta toppene. Det er omtrent der vi ligger nå. Mye av veksten er hentet gjennom egne lærlinger, forteller han. - Vi har per i dag fem lærlinger som en viktig del av rekrutteringen. På den måten kan vi forme dem i vår ånd og våre verdier. Så langt har vi truffet veldig bra på ansettelsene, i tillegg til at hadde gode folk fra før. Selv om vi har utviklet masse systemer og gjort mye nytt, er vi helt avhengig av dyktig baser og framoverlendte rørleggere som tar nye ting kjapt og jobber med utvikling, ikke i mot. Digitalisering og systematisert arbeid har bidratt til høy effektivitet. At prosjektavdelingen omsatte for 60 millioner kroner i fjor, kun med to prosjektledere, forteller at selskapet er alt annet enn topptungt. - Det sier seg selv at det er mye arbeid på prosjektlederne, men det hadde ikke vært mulig uten dyktige og selvgående folk rundt seg. Veien videre Selv om de har måttet vokse raskt, har Aamodt VVS likevel hatt et øye på bunnlinjen, som har hatt positivt fortegn. - Vi oppnår ikke de marginene vi ønsker, så vi må hele tiden se på muligheter for å bli enda mer effektive og kostnadsbevisste – selvsagt uten at det går på bekostning av kvaliteten vi er kjent for å levere. Prosjektavdelingen styrer i år mot et budsjett på 40 millioner, som er betydelig nedgang fra i fjor. Men det er et sunt og riktig nivå, sier han. - Nå må vi konsolidere oss og ta kontrollerte steg videre. Med utgangspunkt i årets budsjett, har vi ambisjoner om en vekst med 5-10 prosent i årene framover og samtidig levere gode overskudd. Det har jeg stor tro på at vi skal klare. Vi har allerede satt et solid fotavtrykk i prosjektmarkedet og har god ordrereserve. At de som har brukt oss før gjerne vil bruke oss igjen, er det beste skussmålet vi kan få på godt utført arbeid. - Samtidig er byggeaktiviteten høy i Agder, både innenfor det private og det offentlige markedet, så det er mat nok for de fleste. Aamodt VVS regner både på offentlige og private prosjekter tilpasset kapasiteten, men Steffen påpeker at de ikke er interessert i å legge seg lavt i pris for å få oppdraget. - Det er viktig at alle må holde riktig prisnivå om vi skal ha håp om å få økt marginene generelt for bransjen, understreker han. Vannskadesikkerhet Vannskadesikkerhet er et annet tema som opptar Steffen veldig. Han mener nøkkelen til færre vannskader ligger i å definere hvem som har ansvaret. - Vi mener selv vi har ansvar selv, og har tatt mye initiativ i forhold til å lage gode og vannskadesikre løsninger. Men da må det være rom og økonomi i prosjektet for å  kunne gjøre det. I det nevnte, store prosjektet Byhaven har ikke dette vært noe problem, i og med at Aamodt VVS selv har prosjektert og også utbyggeren har vært opptatt av gode og sikre løsninger med romslige sjakter, inspeksjonsluker, lekkasjestoppere, sensorer osv. Det er et langt større problem i mindre prosjekter med 20 leiligheter, forteller han. - Jeg tar alltid opp dette temaet i et av de første prosjekteringsmøtene; Hva skal til for å løse vannsikkerheten i dette spesifikke prosjektet? Jeg savner veldig at en eller annen bygningsmyndighet - eller SINTEF – har klare bestemmelser for hvordan det skal gjøres og hvordan det skal se ut. Ferdig snakka! Om det er trau i bunnen av sjakta eller sensorer eller hva, skal jeg ikke mene så mye om, men noen  skulle som sagt bestemt hvordan det løses og hvem som har ansvar. Da hadde vi  sluppet de evinnelige diskusjonene. Dette har vært enormt mye diskutert, og jeg opplever at det er vi som rørleggerbedrift som i stor grad må dra dette igjennom. At arkitekter tegner sjakter som ikke lar seg gjennomføre, har han opplevd mange ganger. Men dette ser rørleggerne umiddelbart og det må anmerkes tydelig i anbudet at sjaktene er for små og må tegnes om, påpeker han. Han er samtidig smertelig klar over at enkelte likevel påtar seg oppdrag de ikke er bekvemme med, for å få jobben og holde hjulene i gang. Det fører til en rekke snarveier og lettvinte løsninger, som langt fra kan defineres som vannskadesikkert og lett utskiftbart. - Man må være bevisst på hva man sier ja til. I de fleste kontrakter jeg har skrevet under på, har det vært ting jeg har påpekt og fått spesifisert eller endret. Jeg kan aldri gå på akkord med regelverket, da vannskader får store konsekvenser og er skadelig for bedriftens renommé. Det er bedre å miste en jobb enn å miste et godt rykte! - Hvor mener du ansvaret bør ligge? - Jeg mener det bør ligge hos rørleggeren, som tross alt er utførende av de valgte løsningene. Det vil både føre til en bedre prosess, ved at de ville blitt tatt med tidlig i prosjekteringsfasen, og et alle hadde konkurrert på like vilkår. Når det konkurreres på pris og det ikke er definert i anbudsdokumentene hvordan vannskadesikkerheten skal løses, kan i dag alle involverte ta utgangspunkt i at de ikke har det ansvaret. Da er det ikke rart det blir diskusjoner både underveis og i etterkant, sier den engasjerte prosjektlederen hos Aamodt VVS.