Utgangspunktet var innlegget til Gjensidige som la frem en rekke typiske eksempler på kostbare vannskader i næringsbygg. Felles årsak til de største skadene var feilmontering av sprinkleranlegg, dårlig frostsikring og byggefeil.
I kjølevannet av foredraget trakk ingeniør Dag Hals fra rådgiverselskapet Ingenia, og seniorkonsulent Arvid Aalen, Geberit Norge, frem andre momenter rundt vannskade- problematikken de mener skaper masse ekstra arbeid for bransjen, og etter deres syn har liten effekt i utgangspunktet, nemlig lekkasjesikring.
Les også: Store vannskader i næringsbygg skyldes slurv og sløvheter
Argumentene er at før det legges fram dokumentasjon på at alle merkostnadene kan forsvares, bør det ikke legges flere kostnadsbyrder på bransjen. Å kjøre hardere på lekkasjesikring av næringsbygg vil trolig ikke kunne gi noen umiddelbar gevinst.
Arvid Aalen[/caption]
Ingen gevinst
- Vannskader er et problem, men vi må ikke rette baker for smed. Det kom fram fra statistikkene at det var frost i 2010 som ga den store smellen for noen år siden, og at feilene skyldes mangel på fagkunnskap og kompetanse. For meg betyr dette at frostsikringen er for dårlig, og at fagkompetansen er dårlig, da synes jeg heller vi skal fokusere på disse tingene, hvordan kan vi stramme dette opp, sier Arvid Aalen til VVSForum.
Aalen etterlyser videre en kost-nytte vurdering der man ser på hva det vil koste sluttkunden å innføre lekkasjesikring, følere og sluk, inkludert bygningsmessige tiltak, opp mot hva det sannsynligvis kan gi av reduksjon i vannskader.
Vannskader øker
Det som overrasker mange er nemlig at på tross av at man har innført rør-i-rør, krav om lett utskiftbarhet, krav til fuktfølere eller sluk i rom med vann og under trykk i boliger, er vannskadene større enn noengang.
- Jeg kunne godt tenke meg å se statistikken og dokumentasjon over skadene, jeg kjenner flere rørleggere som er oppgitt over kravene, de kan vise til prikkfrie installasjoner og minimalt med vannskader. De fylles med skrekk om dette blir en realitet i næringsbygg, og de viser til noe alle vet at skadene skyldes dårlig håndverk, som ikke vil opphøre med flere følere. Årsaken er at man hyrer inn folk uten kompetanse på byggeplasser, under oppsyn av rørlegger baser, forteller Aalen.
Dag Hals[/caption]
Blir feil
En som også er skeptisk til kravene i næringsbygg er rådgivende ingeniør Dag Hals i selskapet Ingenia.
- Ser man på de typiske skadene i næringsbygg og man følger tankegangen om faren for lekkasjer, vil det si at alle steder der det går vann må ha følere eller sluk, for meg blir dette langt over mål, sier Hals, som også viser til at størstedelen av skadene kommer fra et mindretall rørleggerfirmaer.
- Å gjøre en skikkelig jobb og derigjennom hindre lekkasjer er en del av rørleggerfaget. Å minimalisere skadeomfanget ved en lekkasje er ingeniørens jobb. Vi forsøker å prosjektere på en måte som forebygger skader, sier Hals, som ønsker seg mer dokumentasjon på kost nytte før man går inn for flere krav.
Arvid Aalen[/caption]
Ingen gevinst
- Vannskader er et problem, men vi må ikke rette baker for smed. Det kom fram fra statistikkene at det var frost i 2010 som ga den store smellen for noen år siden, og at feilene skyldes mangel på fagkunnskap og kompetanse. For meg betyr dette at frostsikringen er for dårlig, og at fagkompetansen er dårlig, da synes jeg heller vi skal fokusere på disse tingene, hvordan kan vi stramme dette opp, sier Arvid Aalen til VVSForum.
Aalen etterlyser videre en kost-nytte vurdering der man ser på hva det vil koste sluttkunden å innføre lekkasjesikring, følere og sluk, inkludert bygningsmessige tiltak, opp mot hva det sannsynligvis kan gi av reduksjon i vannskader.
Vannskader øker
Det som overrasker mange er nemlig at på tross av at man har innført rør-i-rør, krav om lett utskiftbarhet, krav til fuktfølere eller sluk i rom med vann og under trykk i boliger, er vannskadene større enn noengang.
- Jeg kunne godt tenke meg å se statistikken og dokumentasjon over skadene, jeg kjenner flere rørleggere som er oppgitt over kravene, de kan vise til prikkfrie installasjoner og minimalt med vannskader. De fylles med skrekk om dette blir en realitet i næringsbygg, og de viser til noe alle vet at skadene skyldes dårlig håndverk, som ikke vil opphøre med flere følere. Årsaken er at man hyrer inn folk uten kompetanse på byggeplasser, under oppsyn av rørlegger baser, forteller Aalen.
Dag Hals[/caption]
Blir feil
En som også er skeptisk til kravene i næringsbygg er rådgivende ingeniør Dag Hals i selskapet Ingenia.
- Ser man på de typiske skadene i næringsbygg og man følger tankegangen om faren for lekkasjer, vil det si at alle steder der det går vann må ha følere eller sluk, for meg blir dette langt over mål, sier Hals, som også viser til at størstedelen av skadene kommer fra et mindretall rørleggerfirmaer.
- Å gjøre en skikkelig jobb og derigjennom hindre lekkasjer er en del av rørleggerfaget. Å minimalisere skadeomfanget ved en lekkasje er ingeniørens jobb. Vi forsøker å prosjektere på en måte som forebygger skader, sier Hals, som ønsker seg mer dokumentasjon på kost nytte før man går inn for flere krav.
