Ørjan Edvardsen (44) mener mange av dagens lærlinger har for dårlig kunnskapsnivå fra skolen.
VVS-ingeniøren har vært hos rørgiganten i 25 år, hvor de siste seks årene som lærlingeansvarlig ved siden av stillingen som prosjektleder. Nilsson AS bruker mye tid og resurser på lærlinger.
Lavt nivå
VVS Ung møter 44-åringen på hovedkontoret til Nilsson, som ligger en kort spasertur fra Bodø sentrum. Edvardsen har et brennende engasjement for lærlinger.
Nilsson har alltid satset på lærlinger. I dag har vi ni stykker, noe som er det høyeste antallet på lenge. Vi kan ikke ta inn flere enn vi trenger, men jeg er godt fornøyd med dem vi har, sier Ørjan, som selv startet i læra i 1991.
Det er ikke sånn at alt var bedre før, men min erfaring er at mange av de som kommer hit ligger på et lavere nivå kunnskapsmessig, sammenlignet med noen år tilbake. Da jeg gikk på skolen var det mer rørrelatert. I dag lærer de ikke nok om det de skal jobbe med - utdanningen er for tverrfaglig. Jeg har diskutert mange ganger med lærerne på skolen, og sagt at «produktet» vi får, ikke er godt nok. Jeg ser fram til endringer i utdanningen.
Målrettet opplegg
44-åringen tar en slurk kaffe. Og smiler. Ørjan bruker mye tid på firmaets lærlinger. Han syns det er spennende. Og engasjerende.
Når jeg stiller lærlingene spørsmål fra læreboken får jeg ofte til svar at «det har vi ikke lært». Som et resultat av dette, må vi bruke mer tid enn det som er vanlig på opplæring. Samtlige lærlinger hos oss, må igjennom en tretimers skriftlig prøve som inneholder spørsmål om beregning, tegneforståelse og symboler. På den måten finner jeg ut på hvilket nivå de ligger. I tillegg til et teoretisk opplegg får de også opplæring innen rilling, lodding, sveising og tegning. Summen av alt dette har gitt gode resultater. Men det er helt nødvendig, forteller han.
Lærlingeansvarlig får støtte fra lærer på KEM-linja ved Bodø videregående skole, Pål Kjær.
Jeg har forståelse for frustrasjonen, men det er ikke enkelt når utdanningen legger opp til at vi skal innom mye i løpet av kort tid. Elevene får ikke nok innblikk i rørleggerfaget, og derfor må jeg som lærer prioritere. Jeg velger å ha fokus på sanitæranlegg og teori knyttet opp til dette, sier han.
Mange henvendelser
Med så mange lærlinger på laget stilles det også krav til at de får den nødvendige opplæringen ute i felt.
Vi stiller strenge krav til de som følger opp. Vi kan alltids bli flinkere til å følge opp, men jeg får i hvert fall mange gode tilbakemeldinger fra lærlingene. Det er vår oppgave å ivareta og forme lærlingene. Jeg maser hele tiden på at her er det nulltoleranse for lekkasjer. Det er kostbart å gjøre feil, sier bodøværingen.
Nilsson har fostret svært mange dyktige rørleggere opp igjennom årene, og firmaet er et populært sted for lærlingene.
Vi mottar søknader fra mange kommuner i Nordland, og rundt 80 prosent av de som kommer inn her fortsetter. Men vi stiller krav til dem. Og det må vi også gjøre. Men det er også de som ikke kommer med videre.
Vi er hele tiden på jakt etter rørleggere og prosjektledere. Men det er ikke så enkelt å få tak i flinke folk, sier Ørjan Edvardsen.
VVS-ingeniøren har vært hos rørgiganten i 25 år, hvor de siste seks årene som lærlingeansvarlig ved siden av stillingen som prosjektleder. Nilsson AS bruker mye tid og resurser på lærlinger.
Lavt nivå
VVS Ung møter 44-åringen på hovedkontoret til Nilsson, som ligger en kort spasertur fra Bodø sentrum. Edvardsen har et brennende engasjement for lærlinger.
Nilsson har alltid satset på lærlinger. I dag har vi ni stykker, noe som er det høyeste antallet på lenge. Vi kan ikke ta inn flere enn vi trenger, men jeg er godt fornøyd med dem vi har, sier Ørjan, som selv startet i læra i 1991.
Det er ikke sånn at alt var bedre før, men min erfaring er at mange av de som kommer hit ligger på et lavere nivå kunnskapsmessig, sammenlignet med noen år tilbake. Da jeg gikk på skolen var det mer rørrelatert. I dag lærer de ikke nok om det de skal jobbe med - utdanningen er for tverrfaglig. Jeg har diskutert mange ganger med lærerne på skolen, og sagt at «produktet» vi får, ikke er godt nok. Jeg ser fram til endringer i utdanningen.
Målrettet opplegg
44-åringen tar en slurk kaffe. Og smiler. Ørjan bruker mye tid på firmaets lærlinger. Han syns det er spennende. Og engasjerende.
Når jeg stiller lærlingene spørsmål fra læreboken får jeg ofte til svar at «det har vi ikke lært». Som et resultat av dette, må vi bruke mer tid enn det som er vanlig på opplæring. Samtlige lærlinger hos oss, må igjennom en tretimers skriftlig prøve som inneholder spørsmål om beregning, tegneforståelse og symboler. På den måten finner jeg ut på hvilket nivå de ligger. I tillegg til et teoretisk opplegg får de også opplæring innen rilling, lodding, sveising og tegning. Summen av alt dette har gitt gode resultater. Men det er helt nødvendig, forteller han.
Lærlingeansvarlig får støtte fra lærer på KEM-linja ved Bodø videregående skole, Pål Kjær.
Jeg har forståelse for frustrasjonen, men det er ikke enkelt når utdanningen legger opp til at vi skal innom mye i løpet av kort tid. Elevene får ikke nok innblikk i rørleggerfaget, og derfor må jeg som lærer prioritere. Jeg velger å ha fokus på sanitæranlegg og teori knyttet opp til dette, sier han.
Mange henvendelser
Med så mange lærlinger på laget stilles det også krav til at de får den nødvendige opplæringen ute i felt.
Vi stiller strenge krav til de som følger opp. Vi kan alltids bli flinkere til å følge opp, men jeg får i hvert fall mange gode tilbakemeldinger fra lærlingene. Det er vår oppgave å ivareta og forme lærlingene. Jeg maser hele tiden på at her er det nulltoleranse for lekkasjer. Det er kostbart å gjøre feil, sier bodøværingen.
Nilsson har fostret svært mange dyktige rørleggere opp igjennom årene, og firmaet er et populært sted for lærlingene.
Vi mottar søknader fra mange kommuner i Nordland, og rundt 80 prosent av de som kommer inn her fortsetter. Men vi stiller krav til dem. Og det må vi også gjøre. Men det er også de som ikke kommer med videre.
Vi er hele tiden på jakt etter rørleggere og prosjektledere. Men det er ikke så enkelt å få tak i flinke folk, sier Ørjan Edvardsen.
