- De dataene vi har tilgjengelig innen VVS- og VA-bransjen i dag er svært mangelfulle og fragmenterte gjennom hele verdikjeden, både på tekniske egenskaper, logistikk og dokumentasjon. Derfor er behovet for å finne en effektiv struktur for varenavn og kategorisering som tilfredsstiller gjeldende nasjonale og internasjonale standarder enormt stor. Vi ønsker også at alle dataene blir fritt tilgjengelig, uten kostnader, gjennom å skape en kanal direkte gjennom hele verdikjeden, fra produsent til sluttbruker, sier Line Ekroll Dyb (NRA), Marie Christine Sanner (VB) og Lars O. Overskeid (Rørkjøp) til VVSforum.
De er smertelig klar over at det er kommersielle eiere av varedatabaser som helt sikkert ikke vil juble over forslaget, men understreker at dette er så avgjørende for å kunne opprettholde en konkurransedyktig bransje i framtiden at de ønsker å gjennomføre prosessen om de så skal gjøre det på egenhånd!
Ble opprettet prosjektgruppe
Bakgrunnen for uttalelsene er at det i november 2019 ble opprettet en prosjektgruppe med mandat til å foreslå en modell for varegruppestrukturen i fremtidens varedatabase i VVS- og VA-bransjen. Selv om «alle» i VVS- og VA-bransjen har lenge påpekt viktigheten av å standardisere og strukturere varedata, og det har vært mange initiativ på ulike nivåer, har det ikke resultert i en felles plattform. Prosjektgruppen har bestått av: Marie Christine Sanner (VB), Line Ekroll Dyb (NRA), Oddgeir Tobiassen (RørNorge), Heidi Mindrebøe (VVS Norge), Rolf Tveter (VVS Norge), Kjell Bernt Kalland (Armaturjonsson), Mads Meisingset (Flow Group), Thorn Fredrik Hemsen (Armaturjonsson) og Lars O. Overskeid (Rørkjøp).
Dette har så ledet til opprettelsen av en arbeidsgruppe bestående av Marie Christine Sanner, Lars O. Overskeid, Thorn Fredrik Hemsen og Heidi Mindrebøe, som aktivt har dykket ned i materien og har kommet med en innstilling om krav til innhold i en løsning. De har belyst to hovedgrupper av utfordringer: Standardisering og felles varegruppestruktur - og arbeidet har bekreftet ytterligere at dagens situasjon er uholdbar.
- Nå er tiden overmoden til at det skjer en endring, fastslår de.
Lars O. Overskeid i Rørkjøp.[/caption]
Ingen felles struktur
- Dagens eksisterende varedatabaser som eies av grossister, kjeder og kommersielle aktører har ingen felles struktur. Varedatabasene er svært fragmentert, som gjør at bransjen bruker uforholdsmessig mye ressurser på? vedlikehold og deling av varedata, sier Lars O. Overskeid. Og en del av det som ligger inne i databasene i dag som såkalt FDV-dokumentasjon, er mest «nice to have». Det er i realiteten salgsinformasjon som ikke har noe relevans til den dokumentasjonen som kreves.
Det er heller ikke noen form for kontroll som sikrer at innholdet i dokumentasjonen er korrekt.
- Det er gjerne PDF-filer som leverandørene selv har ansvar for å laste opp, men det er ingen som kontrollerer dette på veien gjennom næringskjeden til oss. Vi må vite hvem som har produsert delen som skal graves ned eller bygges inn. Det er også håpløst dårlig kvalitet og store mangler både innenfor ETIM-egenskaper, dokumenter og annen relevant (og kritisk) data. Det finnes ingen programmatisk måte å vurdere om et produkt er tilstrekkelig dokumentert. Og det finner man gjerne ikke ut før en rørlegger skal dokumentere den jobben han har gjort.
- En ansatt hos en leverandør fortalte at han jevnlig oppdaterte 35 databaser. Da sier det seg selv at det både går med veldig mye tid og at det vil skje ubevisste feil, sier Line Ekroll Dyb for å understreke dagens virkelighet.
De trekker også fram utfordringen med at det i dag er for mange fellesnummer og produkter uten varenummer i forhold til dokumentasjon og/eller sporbarhet.
- Å handle en vare uten NRF-nummer har blitt et problem. Dette er gjerne fjonge designvarer som kommer fra en stor leverandør, men som ikke er naturlig å ha i hylla hos grossist. Produkter det er vanskelig å få tak i dokumentasjon på, og det er heller ikke krav til bruk av GTIN-nummer for å få et unikt varenummer på? hvert produkt gjennom denne næringskjeden. Dermed blir det nesten umulig å finne opprinnelsen til disse produktene.
Det er for dårlig med dagens krav, mener de.
Stadig strengere krav
I sin rapport viser de til at digitalisering av norsk byggebransje stiller stadig strengere krav til maskinlesbar produktdokumentasjon og utveksling av data ved hjelp av åpne API-er. Dette krever standardisering av produktegenskaper (PDT) og etablering av en ny felles varegruppestruktur. De har hensyntatt ulike brukere/bruksområder, som handel/salg/markedsføring, prosjektering og økonomi/fakturering i arbeidet. Det vil si at varenavn bør være fleksibelt etter type bruksområde, da det er forskjell på hvordan en rørlegger ønsker å søke på en vare og hvordan en forbruker ønsker det. Men for å kunne konstruere gode varenavn for alle brukere, er de avhengig av gode grunndata.
- Vi har tatt utgangspunkt i behovene til sluttbrukerne som er en stor og sammensatt gruppe og med det snudd rekkefølgen fra det som eksisterer i dag, sier Christine Sanner.
Bedre, men ikke bra nok
Lars O. Overskeid mener det er bra at NRF-databasen er blitt raskere og bedre på søkbarhet etter sin omstrukturering, samt at det nå er enklere for leverandørene å legge inn info i databasen selv om det ikke er så relevant nå som den skal bli en del av NOBB-databasen.
- Det som derimot er mindre bra med NRF-databasen, er at den fortsetter med kun ETIM-klassifisering, som er mer relevant for elektro enn VVS. Det er begrensende i forhold til brukernes behov for maskinlesbare egenskaper i framtiden. Å søke fram riktig ETIM-egenskap er en vitenskap i seg selv, og ikke brukbart for sluttbruker, konkluderer han.
Like enkelt som på «finn.no»
De påpeker samtidig at det finnes noen gode standarder; som NS 3451 og NS 3420, som de har valgt å ta en nærmere kikk på i sitt arbeid.
- Vi ønsket å se om vi kunne bruke denne strukturen for å bygge struktur videre, og slo de to nevnte standarder sammen. Vi testet deretter på ulike produkter, og fant flere avvik. Det fungerte på noen produkter, andre ikke, slik det er behov for.
Derfor har de måttet tenke nytt, med ny og intuitiv varegruppestruktur. Denne er en kombinasjon av en fast struktur i hierarkiet og større fleksibilitet i form av egenskapene. Som et grunnprinsipp, ønsker de at «produkt» skal ligge kun i én kategori. Om er behov for å legge det i flere kategorier, forlates varegruppestrukturen og fortsetter i «egenskaper» som skal defineres av det pågående PDT-arbeidet. «Egenskaper» beskriver rett og slett egenskaper i produktet; med utgangspunkt i egenskapstabeller i NS3420.
- Egenskapenes viktigste rolle er å muliggjøre mest mulig detaljerte søk i kombinasjon med et valgt nivå i varegruppestrukturen. Den enkelte bruker vil kunne søke på? «sine» krav.
Velger du for eksempel egenskap «farge: sort + 6 fpk i dpak», skal det gi et uttrekk på? samtlige produkter som har blitt tildelt disse egenskapsverdiene. Det blir litt som på «finn.no», som de fleste kjenner til.
Standardisering
Standardisering er en stor del av oppdraget, hvor nettopp sømløs deling av informasjon er ett av målene.
- I dag har vi sømfull deling med klare skillelinjer, hvor vi som sluttbruker må forholde oss til ulike databaser for å finne den informasjonen vi er ute etter. I tillegg må vi få løst dette med mangelfull sporbarhet, sier Overskeid.
Et aktuelt spørsmål, er også hvordan sluttkundene skal kunne få et reelt sammenligningsgrunnlag på samme produkt når det gjelder pris og mengde, som vanskelig lar seg gjøre i dag. Arbeidsgruppa har sett på flere eksempler hvor de har tatt for seg samme produkt hos våre tre mest benyttede grossister.
- Produktene hadde samme varenummer hos alle, men der slutter også likhetene. De har ulike varenavnbetegnelser, ingen bruker NRF sin varetekst, de har ulike måle- og prisenheter, som i sum gjør jobben veldig vanskelig for oss som skal kjøpe riktige produkter i riktige kvanta til best mulig pris. Også dette viser viktigheten i at det nå ryddes opp.
Gruppas innstilling
Gruppas innstilling er at produktdokumentasjon må? standardiseres ut ifra ISO 19650, ulike lov- og markedskrav, europeiske lovkrav (REACH, Byggevareforordningen), nasjonale krav (TEK, DOK, SAK, Prioritetslisten, Forskrift om utførelse av arbeid) og andre markedskrav (BREEAM, Svanen). I tillegg må den kunne tilfredsstille sluttbrukers/kundens behov. I tillegg må alle i verdikjeden kunne levere og hente informasjon via åpne API-er og all dokumentasjon må? være sammensatt av maskinlesbare egenskaper.
Som en naturlig del av veien videre, ønsker de et tett samarbeid med den nystartede foreningen PDT Norge, stiftet av de vareproduserende organisasjonene innen byggenæringen og Direktoratet for byggkvalitet (DiBK). Motivasjonen for etableringen er å sikre at de som driver produksjon får en felles måte å strukturere og levere produktdata på.
- Vi ser for at prosessen blir slik: PDT Norge oppretter PDT-ene (product data template) og gjør dem tilgjengelige for VVP og andre leverandører og produsenter. PDT-ene blir beriket og blir til PDS-er (product data sheet) altså maskinlesbar dokumentasjon - for disse produktene og gjøres tilgjengelige i skyen. Det vil si at vi som sluttbruker får denne info lett tilgjengelig og kan bruke den som dokumentasjon ut til våre kunder. Dataene blir gjort tilgjengeliggjort i databaser, og det kan bygges tjenester oppå disse for aktører som NOBB, NOBB VVS og Cobuilder.
PDT-er er nøkkelen
De ser det derfor som svært viktig å få på? plass PDT- er for hele VVS- og VA-bransjen, som er avgjørende for å tilfredsstille dagens og fremtidens krav til innholdet i produktdokumentasjonen og utveksling av denne i hele produktets levetid. I tillegg må varegruppestrukturen som benyttes omstruktureres i sin helhet, slik at denne tilfredsstiller nevnte krav, forenkler deling av data og optimaliserer søkbarhet på? produkter for alle ledd i verdikjeden.
- PDT er løsningen for å sikre enighet mellom alle aktører i verdikjeden om hva som skal leveres av dataer, og det er viktig at vår bransje og våre krav vil bli ivaretatt i de PDT-ene. Den store forskjellen fra dagens situasjon, er at alle dataene blir lett tilgjengelig som en digital felleskomponent, uten kostnader for brukeren.
Det er imidlertid mange aktører der ute med egeninteresse, og som ikke ønsker endring. Det kan bli en hard kneik å forsere.
- Det er derfor vi står i denne situasjonen i dag, sier Marie Christine Sanner. Nå er det på tide å ta et steg til siden og ta en annen vei.
Overleveringsmøte
Arbeidsgruppa har hele tiden oppdatert og validert funnene mot prosjektgruppa. Også Oddgeir Tobiassen; direktør kompetanse og utvikling hos Entreprenørene Norge har deltatt fast i møtene de siste månedene. De har nå hatt et overleveringsmøte, og forteller at hele prosjektgruppa står bak innstillingen.
De understreker viktigheten i at alle nå ikke ser bakover, men tenker nytt til beste for hele byggebransjen.
Lars O. Overskeid stusser i den sammenhengen over standardiseringsutvalget for VVS/VA-bransjen, som er blitt opprettet som et ledd i at NRF har blitt en del av Norsk Byggtjeneste og sidestilt med NOBB-databasen.
- Det som er interessant for oss som kjede, er at de har valgt å hente inn 3 representanter fra produsentene, 3 fra grossistene og 3 fra Rørentreprenørene Norge. Ingen av deltagerne i dette prosjektet har blitt valgt til å sitte i dette standardiseringsutvalget. For meg er dette nettopp å titte litt for mye bakover i stedet for framover. Det er viktig at også vi blir invitert til forhandlingsbordet og kan bidra til at dette blir best mulig for alle, sier han.
Nytt mandat
Selv om innstillingen nå er overlevert, er det besluttet fra en samstemt prosjektgruppe at arbeidet vil fortsette, og at de har fått et nytt mandat om å
se nærmer på formidling av maskinlesbar varedata i VVS, VA og ventilasjonsbransjen. Og de kommer til å fortsette å utfordre de etablerte ordningene, lover de.
Det innebærer blant annet at de vil ha en avklaring med PDT Norge og NOBB om hvilke tanker de har om fremtidens varegruppestruktur og hvordan de ser for seg fremtidens deling og oppbygging av varedata. Og ikke minst hvor endringsvillige NOBB er i forhold til fremtidens tanker om deling av data.
- Basert på svarene fra PDT Norge og NOBB, skal vi utarbeide en rapport og anbefale veien videre. Dette kan være en anbefaling om samarbeid med etablerte kommersielle aktører eller anbefale alternative løsninger for å kunne nå? målet.
- Nå må vi begynne å se verden på en ny måte enn siste 50-60 årene. Vi er nødt til å gjøre endringer for å kunne ha en konkurransedyktig bransje i framtiden. Om ikke skjer en endring, må vi ta saken i egne hender. Vi kan ikke sitte å vente på dette lenger!
Lars O. Overskeid i Rørkjøp.[/caption]
Ingen felles struktur
- Dagens eksisterende varedatabaser som eies av grossister, kjeder og kommersielle aktører har ingen felles struktur. Varedatabasene er svært fragmentert, som gjør at bransjen bruker uforholdsmessig mye ressurser på? vedlikehold og deling av varedata, sier Lars O. Overskeid. Og en del av det som ligger inne i databasene i dag som såkalt FDV-dokumentasjon, er mest «nice to have». Det er i realiteten salgsinformasjon som ikke har noe relevans til den dokumentasjonen som kreves.
Det er heller ikke noen form for kontroll som sikrer at innholdet i dokumentasjonen er korrekt.
- Det er gjerne PDF-filer som leverandørene selv har ansvar for å laste opp, men det er ingen som kontrollerer dette på veien gjennom næringskjeden til oss. Vi må vite hvem som har produsert delen som skal graves ned eller bygges inn. Det er også håpløst dårlig kvalitet og store mangler både innenfor ETIM-egenskaper, dokumenter og annen relevant (og kritisk) data. Det finnes ingen programmatisk måte å vurdere om et produkt er tilstrekkelig dokumentert. Og det finner man gjerne ikke ut før en rørlegger skal dokumentere den jobben han har gjort.
- En ansatt hos en leverandør fortalte at han jevnlig oppdaterte 35 databaser. Da sier det seg selv at det både går med veldig mye tid og at det vil skje ubevisste feil, sier Line Ekroll Dyb for å understreke dagens virkelighet.
De trekker også fram utfordringen med at det i dag er for mange fellesnummer og produkter uten varenummer i forhold til dokumentasjon og/eller sporbarhet.
- Å handle en vare uten NRF-nummer har blitt et problem. Dette er gjerne fjonge designvarer som kommer fra en stor leverandør, men som ikke er naturlig å ha i hylla hos grossist. Produkter det er vanskelig å få tak i dokumentasjon på, og det er heller ikke krav til bruk av GTIN-nummer for å få et unikt varenummer på? hvert produkt gjennom denne næringskjeden. Dermed blir det nesten umulig å finne opprinnelsen til disse produktene.
Det er for dårlig med dagens krav, mener de.
Stadig strengere krav
I sin rapport viser de til at digitalisering av norsk byggebransje stiller stadig strengere krav til maskinlesbar produktdokumentasjon og utveksling av data ved hjelp av åpne API-er. Dette krever standardisering av produktegenskaper (PDT) og etablering av en ny felles varegruppestruktur. De har hensyntatt ulike brukere/bruksområder, som handel/salg/markedsføring, prosjektering og økonomi/fakturering i arbeidet. Det vil si at varenavn bør være fleksibelt etter type bruksområde, da det er forskjell på hvordan en rørlegger ønsker å søke på en vare og hvordan en forbruker ønsker det. Men for å kunne konstruere gode varenavn for alle brukere, er de avhengig av gode grunndata.
- Vi har tatt utgangspunkt i behovene til sluttbrukerne som er en stor og sammensatt gruppe og med det snudd rekkefølgen fra det som eksisterer i dag, sier Christine Sanner.
Bedre, men ikke bra nok
Lars O. Overskeid mener det er bra at NRF-databasen er blitt raskere og bedre på søkbarhet etter sin omstrukturering, samt at det nå er enklere for leverandørene å legge inn info i databasen selv om det ikke er så relevant nå som den skal bli en del av NOBB-databasen.
- Det som derimot er mindre bra med NRF-databasen, er at den fortsetter med kun ETIM-klassifisering, som er mer relevant for elektro enn VVS. Det er begrensende i forhold til brukernes behov for maskinlesbare egenskaper i framtiden. Å søke fram riktig ETIM-egenskap er en vitenskap i seg selv, og ikke brukbart for sluttbruker, konkluderer han.
Like enkelt som på «finn.no»
De påpeker samtidig at det finnes noen gode standarder; som NS 3451 og NS 3420, som de har valgt å ta en nærmere kikk på i sitt arbeid.
- Vi ønsket å se om vi kunne bruke denne strukturen for å bygge struktur videre, og slo de to nevnte standarder sammen. Vi testet deretter på ulike produkter, og fant flere avvik. Det fungerte på noen produkter, andre ikke, slik det er behov for.
Derfor har de måttet tenke nytt, med ny og intuitiv varegruppestruktur. Denne er en kombinasjon av en fast struktur i hierarkiet og større fleksibilitet i form av egenskapene. Som et grunnprinsipp, ønsker de at «produkt» skal ligge kun i én kategori. Om er behov for å legge det i flere kategorier, forlates varegruppestrukturen og fortsetter i «egenskaper» som skal defineres av det pågående PDT-arbeidet. «Egenskaper» beskriver rett og slett egenskaper i produktet; med utgangspunkt i egenskapstabeller i NS3420.
- Egenskapenes viktigste rolle er å muliggjøre mest mulig detaljerte søk i kombinasjon med et valgt nivå i varegruppestrukturen. Den enkelte bruker vil kunne søke på? «sine» krav.
Velger du for eksempel egenskap «farge: sort + 6 fpk i dpak», skal det gi et uttrekk på? samtlige produkter som har blitt tildelt disse egenskapsverdiene. Det blir litt som på «finn.no», som de fleste kjenner til.
Standardisering
Standardisering er en stor del av oppdraget, hvor nettopp sømløs deling av informasjon er ett av målene.
- I dag har vi sømfull deling med klare skillelinjer, hvor vi som sluttbruker må forholde oss til ulike databaser for å finne den informasjonen vi er ute etter. I tillegg må vi få løst dette med mangelfull sporbarhet, sier Overskeid.
Et aktuelt spørsmål, er også hvordan sluttkundene skal kunne få et reelt sammenligningsgrunnlag på samme produkt når det gjelder pris og mengde, som vanskelig lar seg gjøre i dag. Arbeidsgruppa har sett på flere eksempler hvor de har tatt for seg samme produkt hos våre tre mest benyttede grossister.
- Produktene hadde samme varenummer hos alle, men der slutter også likhetene. De har ulike varenavnbetegnelser, ingen bruker NRF sin varetekst, de har ulike måle- og prisenheter, som i sum gjør jobben veldig vanskelig for oss som skal kjøpe riktige produkter i riktige kvanta til best mulig pris. Også dette viser viktigheten i at det nå ryddes opp.
Gruppas innstilling
Gruppas innstilling er at produktdokumentasjon må? standardiseres ut ifra ISO 19650, ulike lov- og markedskrav, europeiske lovkrav (REACH, Byggevareforordningen), nasjonale krav (TEK, DOK, SAK, Prioritetslisten, Forskrift om utførelse av arbeid) og andre markedskrav (BREEAM, Svanen). I tillegg må den kunne tilfredsstille sluttbrukers/kundens behov. I tillegg må alle i verdikjeden kunne levere og hente informasjon via åpne API-er og all dokumentasjon må? være sammensatt av maskinlesbare egenskaper.
Som en naturlig del av veien videre, ønsker de et tett samarbeid med den nystartede foreningen PDT Norge, stiftet av de vareproduserende organisasjonene innen byggenæringen og Direktoratet for byggkvalitet (DiBK). Motivasjonen for etableringen er å sikre at de som driver produksjon får en felles måte å strukturere og levere produktdata på.
- Vi ser for at prosessen blir slik: PDT Norge oppretter PDT-ene (product data template) og gjør dem tilgjengelige for VVP og andre leverandører og produsenter. PDT-ene blir beriket og blir til PDS-er (product data sheet) altså maskinlesbar dokumentasjon - for disse produktene og gjøres tilgjengelige i skyen. Det vil si at vi som sluttbruker får denne info lett tilgjengelig og kan bruke den som dokumentasjon ut til våre kunder. Dataene blir gjort tilgjengeliggjort i databaser, og det kan bygges tjenester oppå disse for aktører som NOBB, NOBB VVS og Cobuilder.
PDT-er er nøkkelen
De ser det derfor som svært viktig å få på? plass PDT- er for hele VVS- og VA-bransjen, som er avgjørende for å tilfredsstille dagens og fremtidens krav til innholdet i produktdokumentasjonen og utveksling av denne i hele produktets levetid. I tillegg må varegruppestrukturen som benyttes omstruktureres i sin helhet, slik at denne tilfredsstiller nevnte krav, forenkler deling av data og optimaliserer søkbarhet på? produkter for alle ledd i verdikjeden.
- PDT er løsningen for å sikre enighet mellom alle aktører i verdikjeden om hva som skal leveres av dataer, og det er viktig at vår bransje og våre krav vil bli ivaretatt i de PDT-ene. Den store forskjellen fra dagens situasjon, er at alle dataene blir lett tilgjengelig som en digital felleskomponent, uten kostnader for brukeren.
Det er imidlertid mange aktører der ute med egeninteresse, og som ikke ønsker endring. Det kan bli en hard kneik å forsere.
- Det er derfor vi står i denne situasjonen i dag, sier Marie Christine Sanner. Nå er det på tide å ta et steg til siden og ta en annen vei.
Overleveringsmøte
Arbeidsgruppa har hele tiden oppdatert og validert funnene mot prosjektgruppa. Også Oddgeir Tobiassen; direktør kompetanse og utvikling hos Entreprenørene Norge har deltatt fast i møtene de siste månedene. De har nå hatt et overleveringsmøte, og forteller at hele prosjektgruppa står bak innstillingen.
De understreker viktigheten i at alle nå ikke ser bakover, men tenker nytt til beste for hele byggebransjen.
Lars O. Overskeid stusser i den sammenhengen over standardiseringsutvalget for VVS/VA-bransjen, som er blitt opprettet som et ledd i at NRF har blitt en del av Norsk Byggtjeneste og sidestilt med NOBB-databasen.
- Det som er interessant for oss som kjede, er at de har valgt å hente inn 3 representanter fra produsentene, 3 fra grossistene og 3 fra Rørentreprenørene Norge. Ingen av deltagerne i dette prosjektet har blitt valgt til å sitte i dette standardiseringsutvalget. For meg er dette nettopp å titte litt for mye bakover i stedet for framover. Det er viktig at også vi blir invitert til forhandlingsbordet og kan bidra til at dette blir best mulig for alle, sier han.
Nytt mandat
Selv om innstillingen nå er overlevert, er det besluttet fra en samstemt prosjektgruppe at arbeidet vil fortsette, og at de har fått et nytt mandat om å
se nærmer på formidling av maskinlesbar varedata i VVS, VA og ventilasjonsbransjen. Og de kommer til å fortsette å utfordre de etablerte ordningene, lover de.
Det innebærer blant annet at de vil ha en avklaring med PDT Norge og NOBB om hvilke tanker de har om fremtidens varegruppestruktur og hvordan de ser for seg fremtidens deling og oppbygging av varedata. Og ikke minst hvor endringsvillige NOBB er i forhold til fremtidens tanker om deling av data.
- Basert på svarene fra PDT Norge og NOBB, skal vi utarbeide en rapport og anbefale veien videre. Dette kan være en anbefaling om samarbeid med etablerte kommersielle aktører eller anbefale alternative løsninger for å kunne nå? målet.
- Nå må vi begynne å se verden på en ny måte enn siste 50-60 årene. Vi er nødt til å gjøre endringer for å kunne ha en konkurransedyktig bransje i framtiden. Om ikke skjer en endring, må vi ta saken i egne hender. Vi kan ikke sitte å vente på dette lenger!
