Byggkvalitetutvalgets høringsforslag om forsvarlig byggkvalitet, har som ventet fått blandede tilbakemeldinger fra ulike profesjoner innen byggebransjen. Foreningen for Ventilasjon, Kulde og Energi (VKE) og Rørentreprenørene Norge er derimot krystallklare på at forslaget om lovregulerte yrker vil gi et kvalitetsløft både for deres bransjer og sluttproduktet.

VKE er fageier til to yrkesutdanninger med fagbrev; kulde- og varmepumpemontør og ventilasjonstekniker. Begge yrkene er innordnet under yrkesfaglig utdanning i elektrofag.

- Slik vi ser det er en fremtidig lovregulering av yrkene for kulde- og varmepumpemontører og ventilasjonsteknikere nødvendig for å sikre HMS og byggkvalitet, sier VKEs administrerende direktør Thor E. Lexow til VVSforum. 

Øker i omfang og kompleksitet
Ventilasjon- og klimainstallasjoner i bygg øker i omfang og har en økende grad av kompleksitet, vanskelighetsgrad og HMS-relaterte forhold, noe som gjør at konsekvensene blir store ved feil utførelse.

- Dersom installasjonene blir installert feil og ikke fungerer har det store samfunnsmessige- og personlige konsekvenser mht. brannsikkerhet, hygiene, smitte, sykdom, liv og helse, forurensning, miljøskader og ikke minst økonomi.
VKE er derfor enige med Byggkvalitetutvalget om en personlig godkjenning med kompetansekrav som omfatter en samlet helhetsvurdering av formell utdanning, yrkeserfaring og realkompetanse.

- Installasjonene krever at utøverne har et yrkesbevis/ kvalifikasjonsbevis for å utføre yrket. En lovregulering av ovennevnte yrker vil bidra til at tekniske installasjoner i bygg blir utført forsvarlig og redusere omfanget av byggskader, er hans klare budskap.

Brannfarlige kuldemedier
Kulde- og varmepumpemontør og  ventilasjonstekniker utfører arbeider på elektriske utstyr og maskiner i grensesnittet mellom elektriske anlegg og maskin.

- I tillegg arbeider de med kuldemedier som kan være giftige, brannfarlige og under meget høyt trykk (mer enn 100 bar for CO2-kuldeanlegg).

VKE jobbet lenge med Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) for regulering av farlige stoffer, trykkpåkjent utstyr osv. Arbeid på anlegg med F-gasser er godt regulert, men per i dag er det ikke noen formelle kompetansekrav til de som utfører arbeid på anlegg med brannfarlig kuldemedium, CO2 eller ammoniakk.

Det mener han ikke henger helt på greip.

Lexow viser også til elektrobransjen, hvor det er en selvfølge med godkjenninger både på foretak og installatører av elektroinstallasjoner.

- Der er det ikke lov å røre en eneste fast installasjon uten å være registrert i Elvirksomhetsregisteret. Mens det i de nevnte fagene våre dessverre er «fritt fram» for alle, som bidrar til å underminerer yrkene.

Han legger samtidig til at han tar for gitt at ingen seriøse entreprenører setter inn arbeidskraft som ikke har kompetanse.

- Årsaken til at elektro er et lovregulert yrke, skyldes nok lang historisk erfaring med farene med å jobbe med elektroinstallasjoner og konsekvensene ved feil. Derfor har de fått til en god regulering som vi mangler på kuldesiden.

RørNorge støtter anbefalingen
Også Rørentreprenørene Norge er positive til Byggkvalitetutvalgets anbefaling om lovregulering av yrker og personlig godkjenning med kompetansekrav, forteller Oddgeir Tobiassen, direktør kompetanse og utvikling.

- Slik vi ser det er en fremtidig lovregulering av yrkene for rørleggere og kulde- og varmepumpeteknikere (montører) nødvendig, sier han til VVSforum – med følgende argumentasjon:
- VVS-tekniske installasjoner i bygg øker i omfang og har en økende grad av kompleksitet, vanskelighetsgrad og HMS-relaterte forhold - som gjør at konsekvensene blir store ved feil utførelse. Dersom installasjonene ikke fungerer og blir installert feil har det store samfunnsmessige- og personlige konsekvenser mht. brannsikkerhet, hygiene, smitte, sykdom, liv og helse, forurensning, miljøskader og ikke minst økonomi.

Med økende grad av digitalisering og samspill mellom tekniske installasjoner med hensyn til brannsikkerhet, styring, overvåking, drift og vedlikehold, erfarer Rørentreprenørene Norge  at tekniske installasjoner i komplekse bygg som sykehus, industri og lignende utgjør opp mot 50% av de totale byggekostnadene.

- Vi opplever også at andel av tekniske installasjoner i boliger er sterkt økende.

Personlig godkjenning
En lovregulering av ovennevnte yrker, mener han vil bidra til at VVS- og energitekniske installasjoner blir utført forsvarlig og redusere omfanget av byggskader. I tillegg at det er en betryggelse og trygghet for byggherrer og kunder ved bestilling av oppdrag.
- Ved å innføre lovregulerte yrker for rørleggere og kulde- og varmepumpeteknikere sikrer man i større grad at alle tekniske installasjoner i bygg utføres av kvalifiserte utøvere på lik linje med elektro og heis, sier han.

Positivt for rekrutteringen
Lexow og Tobiassen er begge opptatt av å høyne kvaliteten på installasjonene i byggene og øke seriøsitetsgraden for hele byggebransjen, og er også samstemte i at en lovregulering vil høyne anseelsen og statusen for fagene - som vil føre til økt attraksjon bedre rekruttering.

Om de skulle få ønskene oppfylt om at det skal stilles krav om fagarbeidere på byggeplassen, vil det ikke føre til noen endringer i utdanningsløpet.

- Kan en beslutning om lovpålagte yrker skape utfordringer i forhold til bemanningssituasjon?

Det er en mulighet for det- på kort sikt -  i vår bransje, sier Lexow.

- Per i dag er det ikke tilstrekkelig antall fagarbeidere, men på sikt må det legges opp et løp som øker tilstrømningen til fagene.

Det går fortsatt flere år innen noen er ferdig utdannet i ventilasjonsteknikk, som er et nytt lærefag i fra neste høst. Men det jobbes nå med å få til et praktiskkandidatkurs slik at bransjen kan få de første med fagbrev som ventilasjonstekniker før de som går det ordinære løpet med fire års utdannelse.

- Skal du oppnå å heve nivået, må hele markedet tilpasses over tid. Vi er nødt til å se dette i langsiktig perspektiv.

Overgangsordning
- Om vi er så heldig at vi får lovregulerte yrker, så vil vi nok få en overgangsordning som gjør at bedriftene og bransjen får noen år til å omstille seg, supplerer Tobiassen.

Han mener en av dagens utfordringer i rørbransjen – og byggebransjen forøvrig, er at bedriftene bare erklærer ansvarsrett i stedet for å måtte søke ansvarsrett.

- Man kan bare erklære at man har nødvendig kompetanse, og som regel er det ingen som går etter i sømmene og ser om det stemmer.
- Vi ser ofte at det benyttes ukyndig arbeidskraft som utfører rørinstallasjonen, og du kan lure noen ganger på om de er rørleggere i det hele tatt? Med tanke på at det kun er 5-10 prosent av alle byggesaker det gjennomføres tilsyn i, er sjansene små for at useriøse og ukyndige blir tatt. Spesielt utsatt er ROT-markedet hvor installasjonene ofte heller ikke er søknadspliktige.

- Våre bedrifter blir gjerne tilkalt når jobben er ferdig og det begynner å piple vann fra tak og vegger, mens de som har gjort jobben er borte for lengst. Og hvem er det som berøres mest av det? jo, de som eier.

Forsikringsordning
- I dag virker det som om det er det fritt fram for å shoppe tjenester der det er billigst. I framtiden må man forhåpentligvis være nødt til å benytte bestemte, godkjente og autoriserte bedrifter og fagarbeidere, sier de.

Begge er også samstemte på at lovregulering av «deres» yrker vil kunne føre til en
tidligere involvering av tekniske fag i byggeriet.

De trekker også fram et viktig punkt i Byggkvalitetsutvalgets rapport som omhandler aktører som etablerer et selskap kun for ett byggeprosjekt og avvikler selskapet når prosjektet er overlevert for å slippe ansvar. For å hindre dette, blir det foreslått en obligatorisk forsikringsordning.

- Det er også litt av bakteppet for at vi ønsker å få markedet regulert, sier de.