Fjernvarme dekker omtrent en tiendedel av behovet for romoppvarming og tappevann i Norge. Frem til 2016 var kravet at 100 prosent av bygg over en viss størrelse i fjernvarmeområder skulle kunne dekke varmebehovet med annet enn elektrisitet. I TEK17 er dette kravet redusert til 60 prosent. Norsk Fjernvarme mener dette hindrer utbygging av fjernvarmenettet og mer energifleksible bygg.
Regelverket som bestemmer hvordan man skal bruke energi er relevant for alle som jobber med vannbåren varme eller andre oppvarmingsløsninger. Utfordringen er at man har redusert kravene til vannbåren varme i TEK17, både i fjernvarmeområder og andre områder. Stortingsflertallet har bedt regjeringen om endring, og vi jobber nå for å få regjeringen til å gjennomføre et forslag den kom med i fjor, om å øke kravet til energifleksibel oppvarming til 80 prosent, sier Trygve Mellvang Tomren-Berg, kommunikasjonssjef i Norsk Fjernvarme.
Det er uforståelig hvorfor ikke regjeringen gjennomfører sitt eget forslag, som fikk støtte av et flertall i høringen i fjor. Dette var bakgrunnen for at vi nå har tatt opp saken igjen på Stortinget, sier han.
Flere forhold som påvirker markedet
Mellvang Tomren-Berg peker på flere forhold som påvirker markedet for energifleksible løsninger.
Det er flere ting som har skjedd de siste årene. En ting er innføringen av forbud mot fossil fyringsolje og fossile varmeløsninger i nye bygg fra 1. januar 2020. Man har fått ryddet bort den fossile energien. Før 2016 var det restriksjoner på direktevirkende el, som panelovner og varmekabler. Dette var sett sammen med restriksjoner på fossile brennstoff, sier han og utdyper:
Siden norsk elproduksjon er fornybar, ønsket regjeringen ikke å legge begrensninger på bruken. Den forenklet derfor forskriftene til et hovedkrav om energifleksibel oppvarming. Man hevet grensen fra 500 til 1000 kvadratmeter for de som skal ha energifleksibel oppvarming. Men i veilederen er "skal ha" definert som 60 prosent. Dette er veldig lavt, og tilsvarer omtrent behovet til tappevann i et leilighetsbygg. Til sammen har dette ført til mindre utbredelse av energifleksible oppvarmingsløsninger.
Kan redusere kostnadene ved elektrifisering
Han peker på at forskriftene heller ikke adresserer utfordringene med høye effekttopper i kraftsystemet.
Det finnes mange varmeløsninger som kan spille sammen med kraftnettet for å gjøre nettleia billigere, eksempelvis bioenergi, varmepumper og fjernvarme. Disse mulighetene mister man hvis man legger elektriske varmekabler og installerer panelovner. Regjeringen burde bruke virkemidlene i forskriftene for å få en rimeligst mulig elektrifisering. Svake krav til energifleksibilitet gjør at vi mister et virkemiddel i energipolitikken.
I tillegg handler dette også om valgfriheten til kjøperen av en leilighet eller et næringsbygg. Varmesystemer er ikke noe man enkelt kan bygge om. Utbyggerne tar valg som blir veldig kostbare å endre på i etterkant. Dessverre er det lite kompetanse på dette hos kjøperen, men det er åpenbart at vannbårne systemer gir reduserte oppvarmingskostnader sammenlignet med el, sier han.
Et annerledesland
Han forteller at vannbåren varme er standardløsning i store deler av Europa.
Vi er et annerledesland siden direktevirkende elektrisk oppvarming er dominerende. Det er vanskelig å endre på dette siden det er en stor boligmasse med elektriske oppvarmingsløsninger. Vi har geografisk spredt beboelse og det er ikke naturlig å ha fjernvarme i store deler av landet. Men der kan andre energiløsninger forsyne et vannbårent anlegg. Fjernvarme er i utgangspunktet en løsning for byene, sier han og tilføyer:
Samtidig ser vi at utfordringene med effekttopper ikke ligger i sentralnettet, men i distribusjonsnettet, og da særlig i byer hvor behovet for elbillading trenger plass i kraftnettet. Det er derfor god samfunnsøkonomi å utnytte energien som allerede er i byene til oppvarming og kjøling istedenfor å bygge ut nettet for å øke effekten i det. Om man bruker vannbåren varme frigjør man effekt, som for eksempel kan brukes til lading av elbiler isteden.
Han mener dette er et spørsmål som i liten grad er oppe i den norske debatten.
Med en gang vi begynner å snakke om effekttopper og effektbehov i kraftnettet snakker man om å styre et elektriske forbruket. Det er ikke noe galt i det, men det handler da gjerne om å flytte forbruket i løpet av et døgn. Fordelen med vannbåren varme er at man kan løfte bort effektbehovet i nettet permanent og reduserer kostnadene, sier han.
Flere innovative løsninger
Han peker på at fjernvarme isolert sett er en enkel teknologi, men at det skjer mye spennende innen nye bruksområder.
I Stavanger bygger man nå systemer som bruker kaldt vann fra fjorden til å kjøle byen. Systemet har en virkningsgrad på nærmere 30, så mer energieffektivt blir det ikke. Dette er relativt enkle løsninger, men allikevel innovativt.
Vår næring jakter på spillvarme og ser etter hva som kan utnyttes av varme fra industrien. Nå kommer datasenterindustrien dundrende inn i kraftsystemet. Slike anlegg bruker veldig mye strøm, men gir samtidig like mye varme tilbake. Da er det åpenbart at man bør utnytte denne varmen til oppvarming. Fjernvarme gjør dette på systemnivå. I Oslo skal for eksempel Fortum gjenbruke varme fra Digiflex sitt datasenter på Ulven, et anlegg som skal forsyne omtrent 5000 leiligheter med varme. På denne måten kan datasentre både bruke og bidra med effekt i byens energisystem. Dette må det komme mer av om man skal få plass til effektbehovet til slike datasentre i byene.
Mellvang Tomren-Berg peker også på store muligheter innen produksjon av hydrogen.
Nå diskuteres det om man skal bruke naturgass til foredling av hydrogen eller om man skal bruke elektrolyse med strøm. Om man kan utvinne spillvarmen fra strømbasert hydrogenproduksjon får man utnyttet nesten alt av energien. Dette er et eksempel på at elektrifiseringen gir spillvarme, som bør utnyttes. Dette er en trend vi vil se mer av.
Flere bruksområder
Han ser også mange muligheter på forbrukersiden av vannbåren energi.
Det største markedet for vannbåren varme er i dag leiligheter og næringsbygg, men det er også mye industri som trenger varme. Vi har blant annet sett hvordan byggeplassene har gått fra å være fossile til å bli oppvarmet med fjernvarme.
Om du ser på store ferger kan også disse kobles på fjernvarmesystemet. Det er bra med landstrøm, men det er også et termisk behov på båtene som kan dekkes med fjernvarme. Et eksempel på dette er danskebåten Stena Danica i Gøteborg som kobler seg på fjernvarmesystemet om natten. Landstrøm og fjernvarme sørger for at skipet er utslippsfritt når de ligger til kai, sier han og tilføyer:
Vi lagde en rapport sammen med DNV-GL om mulighetene for dette i Norge. Sammen så vi hvordan det er fult mulig å forsyne båter med termisk energi via fleksible slanger og vekslere om bord på båten. Det er fascinerende å se at man kan bruke fjernvarme til å redusere utslippene fra transport.
Må bli flinkere til å se muligheter
Han mener alle som jobber med vannbåren varme må bli flinkere til å se hva energien kan brukes til.
Elektrifiseringen er viktig, men jeg vil si at samspillet med vannbåren energi er minst like viktig. Det handler om å sørge for at elektrifiseringen blir så billig som mulig. Her har alle som driver med vannbåren varme noe å bidra med. For at vi skal få til dette må myndighetene bruke byggteknisk forskrift slik at vi sørger for mer energifleksible løsninger. Jeg tror dette er nøkkelen til rimelig elektrifisering, avslutter Mellvang Tomren-Berg.
Regelverket som bestemmer hvordan man skal bruke energi er relevant for alle som jobber med vannbåren varme eller andre oppvarmingsløsninger. Utfordringen er at man har redusert kravene til vannbåren varme i TEK17, både i fjernvarmeområder og andre områder. Stortingsflertallet har bedt regjeringen om endring, og vi jobber nå for å få regjeringen til å gjennomføre et forslag den kom med i fjor, om å øke kravet til energifleksibel oppvarming til 80 prosent, sier Trygve Mellvang Tomren-Berg, kommunikasjonssjef i Norsk Fjernvarme.
Det er uforståelig hvorfor ikke regjeringen gjennomfører sitt eget forslag, som fikk støtte av et flertall i høringen i fjor. Dette var bakgrunnen for at vi nå har tatt opp saken igjen på Stortinget, sier han.
Flere forhold som påvirker markedet
Mellvang Tomren-Berg peker på flere forhold som påvirker markedet for energifleksible løsninger.
Det er flere ting som har skjedd de siste årene. En ting er innføringen av forbud mot fossil fyringsolje og fossile varmeløsninger i nye bygg fra 1. januar 2020. Man har fått ryddet bort den fossile energien. Før 2016 var det restriksjoner på direktevirkende el, som panelovner og varmekabler. Dette var sett sammen med restriksjoner på fossile brennstoff, sier han og utdyper:
Siden norsk elproduksjon er fornybar, ønsket regjeringen ikke å legge begrensninger på bruken. Den forenklet derfor forskriftene til et hovedkrav om energifleksibel oppvarming. Man hevet grensen fra 500 til 1000 kvadratmeter for de som skal ha energifleksibel oppvarming. Men i veilederen er "skal ha" definert som 60 prosent. Dette er veldig lavt, og tilsvarer omtrent behovet til tappevann i et leilighetsbygg. Til sammen har dette ført til mindre utbredelse av energifleksible oppvarmingsløsninger.
Kan redusere kostnadene ved elektrifisering
Han peker på at forskriftene heller ikke adresserer utfordringene med høye effekttopper i kraftsystemet.
Det finnes mange varmeløsninger som kan spille sammen med kraftnettet for å gjøre nettleia billigere, eksempelvis bioenergi, varmepumper og fjernvarme. Disse mulighetene mister man hvis man legger elektriske varmekabler og installerer panelovner. Regjeringen burde bruke virkemidlene i forskriftene for å få en rimeligst mulig elektrifisering. Svake krav til energifleksibilitet gjør at vi mister et virkemiddel i energipolitikken.
I tillegg handler dette også om valgfriheten til kjøperen av en leilighet eller et næringsbygg. Varmesystemer er ikke noe man enkelt kan bygge om. Utbyggerne tar valg som blir veldig kostbare å endre på i etterkant. Dessverre er det lite kompetanse på dette hos kjøperen, men det er åpenbart at vannbårne systemer gir reduserte oppvarmingskostnader sammenlignet med el, sier han.
Et annerledesland
Han forteller at vannbåren varme er standardløsning i store deler av Europa.
Vi er et annerledesland siden direktevirkende elektrisk oppvarming er dominerende. Det er vanskelig å endre på dette siden det er en stor boligmasse med elektriske oppvarmingsløsninger. Vi har geografisk spredt beboelse og det er ikke naturlig å ha fjernvarme i store deler av landet. Men der kan andre energiløsninger forsyne et vannbårent anlegg. Fjernvarme er i utgangspunktet en løsning for byene, sier han og tilføyer:
Samtidig ser vi at utfordringene med effekttopper ikke ligger i sentralnettet, men i distribusjonsnettet, og da særlig i byer hvor behovet for elbillading trenger plass i kraftnettet. Det er derfor god samfunnsøkonomi å utnytte energien som allerede er i byene til oppvarming og kjøling istedenfor å bygge ut nettet for å øke effekten i det. Om man bruker vannbåren varme frigjør man effekt, som for eksempel kan brukes til lading av elbiler isteden.
Han mener dette er et spørsmål som i liten grad er oppe i den norske debatten.
Med en gang vi begynner å snakke om effekttopper og effektbehov i kraftnettet snakker man om å styre et elektriske forbruket. Det er ikke noe galt i det, men det handler da gjerne om å flytte forbruket i løpet av et døgn. Fordelen med vannbåren varme er at man kan løfte bort effektbehovet i nettet permanent og reduserer kostnadene, sier han.
Flere innovative løsninger
Han peker på at fjernvarme isolert sett er en enkel teknologi, men at det skjer mye spennende innen nye bruksområder.
I Stavanger bygger man nå systemer som bruker kaldt vann fra fjorden til å kjøle byen. Systemet har en virkningsgrad på nærmere 30, så mer energieffektivt blir det ikke. Dette er relativt enkle løsninger, men allikevel innovativt.
Vår næring jakter på spillvarme og ser etter hva som kan utnyttes av varme fra industrien. Nå kommer datasenterindustrien dundrende inn i kraftsystemet. Slike anlegg bruker veldig mye strøm, men gir samtidig like mye varme tilbake. Da er det åpenbart at man bør utnytte denne varmen til oppvarming. Fjernvarme gjør dette på systemnivå. I Oslo skal for eksempel Fortum gjenbruke varme fra Digiflex sitt datasenter på Ulven, et anlegg som skal forsyne omtrent 5000 leiligheter med varme. På denne måten kan datasentre både bruke og bidra med effekt i byens energisystem. Dette må det komme mer av om man skal få plass til effektbehovet til slike datasentre i byene.
Mellvang Tomren-Berg peker også på store muligheter innen produksjon av hydrogen.
Nå diskuteres det om man skal bruke naturgass til foredling av hydrogen eller om man skal bruke elektrolyse med strøm. Om man kan utvinne spillvarmen fra strømbasert hydrogenproduksjon får man utnyttet nesten alt av energien. Dette er et eksempel på at elektrifiseringen gir spillvarme, som bør utnyttes. Dette er en trend vi vil se mer av.
Flere bruksområder
Han ser også mange muligheter på forbrukersiden av vannbåren energi.
Det største markedet for vannbåren varme er i dag leiligheter og næringsbygg, men det er også mye industri som trenger varme. Vi har blant annet sett hvordan byggeplassene har gått fra å være fossile til å bli oppvarmet med fjernvarme.
Om du ser på store ferger kan også disse kobles på fjernvarmesystemet. Det er bra med landstrøm, men det er også et termisk behov på båtene som kan dekkes med fjernvarme. Et eksempel på dette er danskebåten Stena Danica i Gøteborg som kobler seg på fjernvarmesystemet om natten. Landstrøm og fjernvarme sørger for at skipet er utslippsfritt når de ligger til kai, sier han og tilføyer:
Vi lagde en rapport sammen med DNV-GL om mulighetene for dette i Norge. Sammen så vi hvordan det er fult mulig å forsyne båter med termisk energi via fleksible slanger og vekslere om bord på båten. Det er fascinerende å se at man kan bruke fjernvarme til å redusere utslippene fra transport.
Må bli flinkere til å se muligheter
Han mener alle som jobber med vannbåren varme må bli flinkere til å se hva energien kan brukes til.
Elektrifiseringen er viktig, men jeg vil si at samspillet med vannbåren energi er minst like viktig. Det handler om å sørge for at elektrifiseringen blir så billig som mulig. Her har alle som driver med vannbåren varme noe å bidra med. For at vi skal få til dette må myndighetene bruke byggteknisk forskrift slik at vi sørger for mer energifleksible løsninger. Jeg tror dette er nøkkelen til rimelig elektrifisering, avslutter Mellvang Tomren-Berg.
