Sett klare mål og bli enige om hvorfor man ønsker å ansette flere kvinner, er konserndirektør i Sintef, Hanne Rønnebergs klare råd.
Hanne Rønneberg har 30-års erfaring fra byggenæringen. Hun har både vært byggevareprodusent, anleggsleder og entreprenør før hun skiftet beite til forskningsinstitusjonen Sintef for ti år siden. Hun har mange tanker om rekruttering av kvinner i næringen, og ikke minst om hvordan man skal få kvinnene til å bli.
De fleste lederne i byggenæringen er menn. Og disse mennene må begynne å snakke med hverandre om hvorfor bedriften skal legge til rette for å få inn flere kvinner, mener Rønneberg.
Rønneberg mener det handler både om kultur og holdninger. Dette er heller ikke noe som skal overlates til kvinnene i bedriften til å fikse. Jeg tror det er viktig å ville det for de riktige grunnene, ikke bare fordi det ser bra ut på papiret. Og for all del unngå kvinnealibiene, sier Rønneberg videre.
Hun viser til at enkelte bedrifter kanskje klarer å ansette en eller to kvinner, og tenker at nå har de nådd målet. De kvinnene blir sjelden lenge.
Rønneberg tror at mer mangfold er en styrke, fordi det bidrar til å endre hvordan bedriften jobber på. Også møter man jo også stadig flere kvinner på den andre siden av bordet.
Skal man jobbe med kulturen i selskapet, er det nærliggende å se litt på hvem man definerer som heltene i selskapet.
I entreprenørbransjen er det ofte de som leverer de beste resultatene. Da spiller det ofte ingen rolle hvordan de oppfører seg. Det å være bare opptatt av økonomi, er ikke nødvendigvis bærekraftig på lang sikt. Medarbeiderutvikling og tilfredshet blant alle ansatte er også veldig viktig. All form for diskriminering, trakassering og bruk av hersketeknikker er helt uakseptabelt, og det må slås ned på. Dette gjelder selvfølgelig begge kjønn, sier Rønneberg videre.
Jeg synes vi har manglet gode rollemodeller på ledersiden i næringen. Tydelige ledere er viktig, som både undersøker hvordan kulturen i selskapet er, bestemmer seg for hvordan det skal være og setter klare og tydelige mål. Men det begynner å komme noen som nå peker seg ut som blant annet ledere av Backe, AF-gruppen, og Obos.
Rønneberg mener at entreprenørene må gå foran og begynne å rekruttere kvinnelige ledere.
Når det gjelder rekruttering til lederstillinger tror jeg at kvinner ofte må spørres flere ganger. Der er ikke alltid det passer, og da vil en kvinne ofte si nei. Det betyr ikke at hun sier nei neste gang. Jeg opplever at man ofte i entreprenørbransjen oppfattet at om man sier nei en gang, så er det lite poeng å spørre senere, sier Rønneberg.
Hun advarer mot å tro at å igangsette et kvinneprogram er løsningen. Det kan være bra for de kvinnene som deltar, men det vil ikke nødvendigvis styrke bedriften. Derfor må andre ting gjøres parallelt.
Jeg tror fleksibilitet er et viktig stikkord. De nye generasjonene som vokser opp i dag har andre forventninger til arbeidslivet hvor det er en holdning om at det viktigste er å få jobben gjort, og ikke nødvendigvis sitte på brakka fra klokken 06.30. Det passer kanskje heller ikke like godt når man har omsorgsoppgaver. Det gjelder selvfølgelig begge kjønn, avslutter Rønneberg
Hanne Rønneberg har 30-års erfaring fra byggenæringen. Hun har både vært byggevareprodusent, anleggsleder og entreprenør før hun skiftet beite til forskningsinstitusjonen Sintef for ti år siden. Hun har mange tanker om rekruttering av kvinner i næringen, og ikke minst om hvordan man skal få kvinnene til å bli.
De fleste lederne i byggenæringen er menn. Og disse mennene må begynne å snakke med hverandre om hvorfor bedriften skal legge til rette for å få inn flere kvinner, mener Rønneberg.
Rønneberg mener det handler både om kultur og holdninger. Dette er heller ikke noe som skal overlates til kvinnene i bedriften til å fikse. Jeg tror det er viktig å ville det for de riktige grunnene, ikke bare fordi det ser bra ut på papiret. Og for all del unngå kvinnealibiene, sier Rønneberg videre.
Hun viser til at enkelte bedrifter kanskje klarer å ansette en eller to kvinner, og tenker at nå har de nådd målet. De kvinnene blir sjelden lenge.
Rønneberg tror at mer mangfold er en styrke, fordi det bidrar til å endre hvordan bedriften jobber på. Også møter man jo også stadig flere kvinner på den andre siden av bordet.
Skal man jobbe med kulturen i selskapet, er det nærliggende å se litt på hvem man definerer som heltene i selskapet.
I entreprenørbransjen er det ofte de som leverer de beste resultatene. Da spiller det ofte ingen rolle hvordan de oppfører seg. Det å være bare opptatt av økonomi, er ikke nødvendigvis bærekraftig på lang sikt. Medarbeiderutvikling og tilfredshet blant alle ansatte er også veldig viktig. All form for diskriminering, trakassering og bruk av hersketeknikker er helt uakseptabelt, og det må slås ned på. Dette gjelder selvfølgelig begge kjønn, sier Rønneberg videre.
Jeg synes vi har manglet gode rollemodeller på ledersiden i næringen. Tydelige ledere er viktig, som både undersøker hvordan kulturen i selskapet er, bestemmer seg for hvordan det skal være og setter klare og tydelige mål. Men det begynner å komme noen som nå peker seg ut som blant annet ledere av Backe, AF-gruppen, og Obos.
Rønneberg mener at entreprenørene må gå foran og begynne å rekruttere kvinnelige ledere.
Når det gjelder rekruttering til lederstillinger tror jeg at kvinner ofte må spørres flere ganger. Der er ikke alltid det passer, og da vil en kvinne ofte si nei. Det betyr ikke at hun sier nei neste gang. Jeg opplever at man ofte i entreprenørbransjen oppfattet at om man sier nei en gang, så er det lite poeng å spørre senere, sier Rønneberg.
Hun advarer mot å tro at å igangsette et kvinneprogram er løsningen. Det kan være bra for de kvinnene som deltar, men det vil ikke nødvendigvis styrke bedriften. Derfor må andre ting gjøres parallelt.
Jeg tror fleksibilitet er et viktig stikkord. De nye generasjonene som vokser opp i dag har andre forventninger til arbeidslivet hvor det er en holdning om at det viktigste er å få jobben gjort, og ikke nødvendigvis sitte på brakka fra klokken 06.30. Det passer kanskje heller ikke like godt når man har omsorgsoppgaver. Det gjelder selvfølgelig begge kjønn, avslutter Rønneberg
