-Forslagene blir ikke bedre av at myndighetene etter all sannsynlighet legger til grunn feil metoder når de beregner hvor mye energi som trengs til moderne boliger, påpeker Dag Halvorsen i rørleggerbedriften Sig Halvorsen. Halvorsen som er tidligere styreformann i Rørentreprenørene Norge og styremedlem i BNL, mener forslagene fra DiBk markerer et tydelig tilbakeskritt.

I sitt forslag til endringer legger myndighetene opp til å aksepterer direktevirkende strøm som en del av fremtidens energiforsyning i nye bygg under 1000 m2. Rørentreprenørene Norge mener det å fjerne insentiver for varmepumper og vannbåren varme vil resultere i høyere strømforbruk og at det igjen øker risikoen for at man kommer i en situasjon der Norge må importere kraft.  I en slik situasjon vil man ikke ha garanti for at norske hjem varmes opp med ren og fornybar energi.

Gal beregningsmåte gir beslutninger på feil grunnlag
Myndighetenes forslag om å fjerne reguleringen av direktevirkende elektrisitet til oppvarming, begrunnes i et økende nordisk kraftoverskudd og at konsekvensene ved valg av energisystem blir mindre ettersom boliger får et lavere energibehov. Dag Halvorsen ser logikken bak, men understreker at svaret blir feil når utgangspunktet for beregninger av energibehovet ikke stemmer.

-Når det er netto teoretisk energibehov som er utgangspunktet blir det ikke tatt høyde for det reelle behovet, sier han. Hus som er bygget etter passivhus-standard skal holde et teoretisk beregnet forbruk, men vi kjenner eksempler som viser at det faktiske behovet ligger på inntil det dobbelte, sier han.
DiBk legger opp til at energiforbruket skal ned til et visst nivå. For boliger er målsettingen en reduksjon på 26 prosent i forhold til gjeldene regler i henhold til TEK 10. 

- Uansett om man bygger null-energi-hus vil man ikke få behovet lenger ned enn til et visst minimumsnivå. For eksempel vil folk ha varme i baderomsgulvene. Varmen står på mer eller mindre hele året. Når varmen siver ut i huset stiger innetemperaturen og dermed lufter man ut, forklarer Halvorsen. 

Rørentreprenørene Norge mener at man med en normal bolig på eksempelvis 150 m2 i praksis ikke vil greie å komme under 3000 kWt/år til oppvarming. En familie på fire personer har et tappevannsbehov på ca. 5000 kWt/år. Dermed er det lite sannsynlig at man vil få et oppvarmingsbehov (inkl tappevann) som er under 8 000 kWt.

Direkte elektrisk oppvarming tilhører fortiden
Dersom myndighetenes forslag blir gjennomført vil den praktiske følgen være at det er behov for kjøpt strøm tilsvarende det dobbelte av det det er i moderne boliger med varmepumpe.

-Med varmepumpe kan behovet for strøm reduseres med 60-65 prosent. I praksis vil svært mange boliger få et forbruk av elektrisitet som er langt høyere med nytt forslag i forhold til gjeldende TEK 10, advarer Halvorsen. 

Han tror ikke EU vil sitte stille og se på at Norge sløser med elektrisiteten.

- Hvorfor vil EU sitte å se på at vi sløser med strømmen til oppvarming? EU forbyr oss å handle vanlige glødelamper og stiller strenge krav til strømforbruket i elektriske artikler. Det vi sparer på strøm gjennom moderne EU-tilpassede apparater er bagateller i forhold til det vi nå kommer til å sløse med etter nytt regelverk, mener han.

En gang etter 2020 vil det sannsynligvis komme krav om pluss-hus. Hvis vi i mellomtiden tillater oppvarming med elektrisitet blir omstillingen om fem år vanskeligere.  Halvorsen understreker at det norske regelverket ikke vil være i harmoni med EUs regelverk. I Europa legger man mindre vekt på isolasjon og mer vekt på energieffektivisering ved forbedring av tekniske installasjoner.

Rørleggerne må ta selvkritikk
Halvorsen og Rørentreprenørene Norge retter imidlertid ikke bare skyts mot myndighetene. Myndighetenes forslag til endringer, følges også av en erkjennelse av at rørbransjen selv ikke har vært innovativ og pågående nok.
-Bransjen må investere mer i å utvikle enkle varmesystemer som er konkurransedyktige med strøm og vi bevise og kommunisere at løsninger med varmepumpe ikke trenger være en kostbar investering, mener han.

Det er mye interessant utvikling på gang, understreker Halvorsen og advarer samtidig om at både utvikling og produksjon av enkle og effektive varmeanlegg kan stopp opp om det lempes på kravene til fornybar energi i nybygg og myndighetene åpner for direkte virkende elektrisitet. Halvorsen understreker at bransjen i dag kan levere et komplett anlegg for 60-65 000,- kroner inkludert varmtvannsbereder, som man uansett må ha.

Halvorsen mener bransjen må jobbe med holdninger om at løsninger med varmepumpe blir dyrt og skape mer oppmerksomhet rundt livsløpskostnad, innekomfort og bokvalitet.

-  Hvis myndighetene tenker kost/nytte burde de dempet kravet til isolasjon og heller opprettholdt kravet til fornybar varme, poengterer han.
Halvorsen avslutter med å vise til at byggenæringen ved flere anledninger også har påpekt at det nye forslaget på enkeltområder stiller isolasjonskrav som er helt meningsløse med tanke på  kost-/nytteverdi og myndighetene viser liten fleksibilitet gjennom at muligheten for tekniske bytter er svært begrenset.