Regjeringens overordnede og langsiktige mål er at nye bygg skal være bærekraftige med et lavt avtrykk på miljøet i hele byggets levetid. Fram mot 2040 vil Regjeringen legge til rette for bygg der materialer, forbruk av energi og vann, innemiljø, forurensning, transport og avfall blir sett i en helhetlig sammenheng. Ambisjonen er at energibruken i bygg per kvadratmeter skal være vesentlig lavere i 2040 enn i dag.

- Energieffektivisering er et langsiktig arbeid med stort potensial. Regjeringen har lenge jobbet for å utløse dette potensialet. Nå trekker vi opp det langsiktige målet fram mot 2040, samtidig som de tiltakene som er på plass vil gi en effekt på 15 TWh energieffektivisering frem mot 2020, sier statssekretær Ane Hansdatter Kismul i Olje- og energidepartementet.

Hun mener at Regjeringen har en offensiv politikk for energieffektivisering, og har innført flere reguleringer og støtteordninger for å oppnå energieffektivisering, blant annet skjerpede krav i byggteknisk forskrift (TEK), en styrking av støtteordningene gjennom Enova og Husbanken og krav til energieffektivitet for produkter. Fram mot 2020 legger regjeringen til grunn at de iverksatte virkemidlene vil gi en effekt på 15 TWh energieffektivisering i bygg. Det er ambisiøst, men realistisk.

Kismul påpeker også at det er varslet at det vil komme nye tiltak for mer effektive bygninger framover, jf. handlingsplanen for energieffektivisering i klimameldingen (Meld. St. 21 (2011-2012). På lang sikt vil denne politikken ha en vesentlig virkning på energibruk per kvadratmeter i bygg. Bare en liten del av bygningsmassen blir skiftet ut eller rehabilitert hvert år. Innføring av nye krav i 2015 vil derfor ha liten effekt i sparte TWh i 2020. Innen 2040 vil derimot en vesentlig del av byggene være ført opp eller rehabilitert etter passivhus eller nesten nullenerginivå.

Det er Olje- og energidepartementet som fredag la fram regjeringens mål for energieffektivisering i bygg i tråd med Stortingets tidligere vedtak.

Da Stortinget behandlet stortingsmeldingen om norsk klimapolitikk, ble det fattet følgende vedtak:
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med et mål for energieffektivisering i bygg i løpet av 2012». Det er dette som ble lagt frem på fredag.

I dokumentet fra Regjeringen påpekes det at energibruken til drift av boliger og næringsbygg, det vil si lys, varme og elektrisk utstyr var 83 TWh i 2009, dette utgjør 37 prosent av energibruken innenlands. Energibruken i boliger og fritidshus utgjør rundt 20 prosent. Energibruken fordelte seg slik:

  • 46 TWh til boliger og fritidshus
  • 29 TWh til forretningsbygg innenfor tjenesteytende næringer
  • 4 TWh til industribygninger
  • 4 TWh til yrkesbygninger innenfor primærnæringene og anleggssektoren

Tallene er litt usikre når det gjelder eksakt hvor stort forbruket er.

Av energibruken i bygninger kommer 70 til 80 prosent fra elektrisitet. Grovt regnet kommer resten av energien fra olje (7 prosent), bioenergi (7 prosent) og fjernvarme (4 prosent), i tillegg til varme fra omgivelsenene og gass i mindre omfang.

I 2009 stod boliger og fritidshus for om lag 55prosent av den totale energibruken i bygninger. Energibruken per bolig har gått litt ned de siste åra. Samtidig er det blitt flere boliger, slik at den totale energibruken i boliger har vært relativt stabil de siste årene.

Energieffektivitet er et mål på hvor mye energiinnsats gir av komfort eller produksjon. Det blir for eksempel effektiv energibruk når en bygning blir etterisolert. En stor del av arbeidet med energieffektivisering i bygninger er knyttet til oppvarming. Energieffektivisering er et viktig bidrag til en sikker energiforsyning og bidrar til å redusere behovet for naturinngrep. Energibruken i bygninger står for en stor del av den samla energibruken i Norge.

Regjeringen understreker at det er mange faktorer som virker inn på utviklingen i energibruken og de trekker i ulike retninger. De viktigeste drivkreftene som gir økt energibruk er den demografiske og økonomiske utviklingen. Muligheten som trekker i retning av lavere energibruk og bedre energieffektivitet, er den teknologiske utviklingen som gjør at det blir vanlig å ta i bruk mer energieffektive løsninger ved utbedringer og drift av bygninger. Om urbaniseringen holder frem, og det blir mer vanlig å bo i flerbolighus, vil energibruken bli redusert målt per kvadratmeter. Prisen på energi og avgifter virker også inn på utviklingen. Over tid vil energiprisene trolig være avgjørende for utviklingen i energibruk og energieffektivitet. Energieffektivisering i bygninger trekker i retning av å avgrense energibruken.

Regjeringen vil at bygg i framtiden skal være utformet etter beste praksis når det gjelder design, konstruksjon og drift. Regjeringen sitt overordnet og langsiktige mål er at nye bygg skal være bærekraftige med et lavt avtrykk på miljø i hele byggets levetid. Fram mot 2040 vil Regjeringen legge til grunn ei tenking for bygg der materialer, forbruk av energi og vatn, innemiljø, forurensing, transport og avfall vert sett i en helhetlig sammenheng. Regjeringen sin ambisjon er at energibruken i bygg per kvadratmeter skal være vesentlig lavere i 2040 enn i dag. Det finnes flere ulike studier som identifiserer et potensial for energieffektivisering i et slikt langsiktig perspektiv. Det er likevel knyttet stor uvisse til disse. Regjeringen legg til grunn at fra 2010 til 2020 vil de iverksatte virkemidlene gi en effekt på 15 TWh energieffektivisering i bygg. I klimameldinga og i byggemeldinga har Regjeringen gjort greie for tiltak som vil gjøre dette mulig. Flere av disse virkemidlene vil ha klart større effekt etter 2020. Dette gjelder ikke minst de byggtekniske krav, understreker Regjeringen.

Det blir målt og ført statistikk over den samla energibruken i bygninger. Men det er krevende å isolere de ulike årsakene til ei bestemt utvikling, og å måle komfortnivå. Det er derfor krevende å isolere effekten av energieffektivisering. Det er ei utfordring når en skal talfeste effekten av energieffektivisering, og senere kunne vurdere om beregningene stemmer. En må nytte ulike indikatorer for å talfeste effekten av energieffektivisering i bygninger og for å etterprøve beregningene.

Det vil være stor usikkerhet knyttet til tallet for energieffektivisering. Det gjelder uavhengig av hvilken metode en benytter.

Energibruken i bygninger er for en stor del pålagt avgifter som gjør at prisen på energivarene til sluttbrukerne blir høyere enn produsentprisen.

Begrunnelsen for de forskjellige avgiftene er ulik, men virkningen er uansett at energieffektiviseringstiltak blir bedre. I tillegg har Regjeringen innført flere reguleringer og støtteordninger for å oppnå energieffektivisering. Blant annet ble Byggteknisk forskrift (TEK) skjerpet i 2007 og 2010, og denne setter ambisiøse krav til energieffektivitet i bygninger. Videre er Eova og Husbanken styrket, og stimulerer til tiltak utover kravene i TEK. Det er også satt krav til energieffektivitet for produkter.

Med bakgrunn i slike tiltak mener Regjeringen det er realistisk å nå 15 TWh energieffektivisering. Virkningen av utviklingen i priser og avgifter er holdt utenfor i i regnestykket som ligger til grunn for målet i 2020.

I tillegg blir det gjort mange energieffektiviseringstiltak som ikke blir utløst av standarder og støtteordninger, men som kommer i forbindelse med mindre vedlikeholds- og oppussingsarbeid. Slike energieffektiviseringstiltak kan bli påvirket av priser og avgifter, informasjon og rådgiving, eller at byggeskikken og de tekniske løsningene endrer seg. Regjeringen legger stor vekt på bruk av skatter og avgifter, og informasjon og rådgiving i miljø- og klimapolitikken. NVE har, på usikkert grunnlag, anslått energieffektiviseringa som kommer fra mindre vedlikeholds- og oppussingsarbeid til å være om lag 3 TWh i perioden 2010-2020.

Det er benyttet forskjellige metoder for å vurdere om Regjeringen har en politikk som gjør at 15 TWh energieffektivisering i 2020 er realistisk. For eksempel har departementet fått gjort vurderinger av effekten av byggteknisk forskrift ved å fremskrive areal, og effektene av energieffektive produkter er fremskrevet ved hjelp av tellet produkter og husholdninger. 15 TWh energieffektivisering i bygninger i 2020 er etter Regjeringen si vurdering ambisiøst, men realistisk, skriver Olje- og energidepartementet i sine dokumenter som ble lagt frem for Stortinget fredag.