VBs administrerende direktør Øystein Kjellsen har med forundring registrert Rørentreprenørene Norges holdning til K2 Utdanning, som har etablert en rørleggerutdanning for voksne personer. Rørentreprenørene har selv stått på podiet og understreket at bransjen trenger minst 700 flere rørleggere. Da burde de applaudert alle initiativ som bidrar til å minske det store underskuddet, sier han til VVSforum.
- Å skaffe kompetente, oppegående mennesker som ønsker å bli rørleggere, er den største utfordringen bransjen i fellesskap har. Jeg mener derfor at den viktigste jobben til Rørentreprenørene er å drive lobbyvirksomhet og sørge for at vi får flere til å velge dette flotte faget. Derfor ønsker jeg alle som bidrar til å utdanne flere rørleggere og til å heve kvaliteten på faget velkommen det være seg om det er K2, Rørentreprenørene eller rørleggeren på hjørnet. Jo flere som bidrar, desto bedre er det.
Han mener at historien viser nettopp at Rørentreprenørene ikke har klart å markedsføre faget tilstrekkelig alene, selv om det de siste årene har skjedd veldig mye positivt fra deres side. De har endret mye, og treffer mye bedre målgruppene med sitt budskap nå. Men uansett må alle jobbe sammen, for å bli enda bedre, understreker han.
- I VB bruker vi enormt mye penger på egen kompetanseheving, samt å bygge og utvikle VB-kulturen og stolthet for faget. Dette arbeidet gagner også alle våre konkurrenter, som jeg synes er veldig bra. Jeg er superpositiv til alle initiativ som styrker faget, og kan derfor ikke fatte og begripe hvorfor noen hver gang det dukker opp noe nytt klarer å se spøkelser på høylys dag. De bør heller juble for at noen dyktige mennesker ønsker å bruke sin energi og kompetanse og også pensjonisttilværelsen i Ole Larmeruds tilfelle - for å fremme det vi har behov for i faget.
Møtte selv motstand
Kjellsen har selv bakgrunn fra den private utdanningsinstitusjonen Sonans, og var i sin tid med på å etablere en rekke private, videregående skoler flere steder i landet. Heller ikke det var uten motstand, forteller han.
- Jeg var 24 år da jeg startet opp i Kristiansand, og opplevde å bli sterkt motarbeidet. Skolesjefen gikk ut og sa at ingen lærere i Vest- Agder og Aust-Agder fikk lov undervise på denne privatskolen.
At den etablerte skolen følte seg truet av dette initiativet til en ung gutt, skapte stort oppstyr - med oppslag både i lokal - og rikspressen. Men det tok ham bare to uker på å hente den lærerkapasiteten han trengte, forteller han.
- Heldigvis var det lærere som sto opp mot lederne, og dessuten var det noen rektorer som forsto at lærerne ble enda bedre ved at de fikk jobbe ekstra med fagene. Men jeg følte jeg jobbet i motbakke hele veien, selv om vårt tilbud var et supplement til det eksisterende tilbudet.
- Jeg trodde ærlig talt at vi var kommet lenger enn som så i dag. Men det er tydeligvis fortsatt behov for å gjenta at alle initiativ som handler om å heve kvalitet på faget, må applauderes. Nå må folk våkne!
Ikke tro på monopol
Om Rørentreprenørene gjør hevd på eneretten til å utdanne rørleggere, er dette en farlig vei å gå, mener han.
- Jeg har aldri trodd på monopol, da det er hemmende for utvikling og fremdrift. Vi trenger hele tiden nye impulser. Jeg har stor respekt for Rørentreprenørene Norge, men skal de beholde sin posisjon må de tåle å bli utfordret, ikke gå i skyttergravene.
Han understreker samtidig at han synes Rørentreprenørene har fantastiske opplæringskontorer i Norge, som han alltid har spilt på lag med.
- Om jeg skal ansette en ingeniør, kan jeg velge rødrussingeniøren eller han/hun som har vært rørlegger i bunnen. Jeg ville sikkert ha ansatt sistnevnte i de fleste tilfellene, for de skjønner hvordan man bygger ting. Så det er ingen tvil om at dagens rørleggerutdannelse er en fantastisk skole å gå.
Kjellsen har besøkt de fleste videregående skoler for å promotere rørleggerfaget gjennom VB, ofte sammen med de lokale opplæringskontorene i tillegg til den lokale VB rørleggeren. Det er et arbeid han vil fortsette med, da det vil tilgodese hele bransjen.
- Jeg møter også politikere, snakker med andre bransjeorganisasjoner og de store entreprenørene, og jeg møter mange av de som bygger verdier. Jeg håper og tror at også Rørentreprenørene ser verdien av at det er flott at flere ønsker å være ambassadør for faget.
- Når jeg hører den pågående diskusjonen, blir jeg nesten trigget til å lage egen rørleggerutdanning. Vi både har kraft og kompetanse til å kunne gjøre det, og ville helt sikkert også ha med oss de andre kjedene. Men jeg ville selvsagt ha gjort det hånd-i-hånd med Rørentreprenørene. Jeg kunne aldri en gang tenkt tanken om å gå dem i næringen. Men hvorfor ikke bruke oss mer som lobbyister? spør han - og peker på elektrikerne og NELFO som er gode nettopp på det.
- Vi må jobbe mye mer systematisk sammen. Der har vi ikke vært gode nok!
Kvalitet trumfer språket
Kjellsen er derimot ikke ubetinget enig i Ole Gustav Ronten, som uttalte i et intervju med VVSforum at innleie av rørleggere som ikke snakker norsk, kan føre til mangelfull kvalitet. At det også er en grunn til å øke rekrutteringen i Norge.
- Vår erfaring er at språk ikke har så stor betydning om arbeidet er godt organisert og ledet. Selv om ti prosent snakker kun polsk, holder det med en leder som kan begge språkene. Resten handler om å bruke de gode systemene som sikrer kvaliteten. Om det snakkes norsk, polsk eller et annet språk, er underordnet.
Han viser til tiden han selv jobbet med logistikk innen oljeservice, hvor de jobbet med alt fra å flytte en pall fra en by til en annen langs norskekysten til å flytte rigger fra Sør-Korea til Norge og ut i Nordsjøen.
- Blant de beste folkene vi hadde, var et knippe polske arbeidere. Vi hentet dem i Polen, utdannet dem og lærte dem norsk. Essensen er god ledelse, som sørger for at folk forstår kulturen, at de gjør jobbene i rett rekkefølge og med de rette verktøyene. Rett og slett sørger for å skolere dem godt, som gir er vinn-vinn-situasjon. Hvor i verden de som utfører jobben kommer fra, betyr i utgangspunktet ingenting dersom de gjør en god nok jobb. Men, dette er som sagt et lederansvar. Det gleder meg å se at disse flotte arbeiderne den dag i dag har etablert seg i Norge med familier og fortsatt leverer på et høyt nivå.
Han har også klare synspunkt når det gjelder rekrutteringen her til lands.
- Det er et faktum at halvparten av Norges befolkning er kvinner, samt at 20 prosent av innbyggerne har fremmedspråklig bakgrunn. Men hva har vi gjort i vår bransje, og bygge bransjen generelt? Jo, vi har bare lett blant menn med norske navn. Heldigvis har det blitt mer fokus på kvinner de siste årene, og vi er blant dem som engasjerer oss dypt i Ingeborg-Nettverket. I tillegg sponser vi Pride, fordi det for meg handler om at det skal være plass til mangfoldet. Vi må la folk få være den personen de trives best med å være. Rørleggerbransjen trenger både han, hun, hen og fremmedspråklige. Husk at vi lever i et globalt samfunn og vi trenger folk som forstår dagens og fremtidens kunder.
- Det er på tide at vi kommer oss ut av vår lille boble.
Adm. direktør Marianne W. Røiseland i Rørentreprenørene Norge sier følgende til Øystein Kjellsens innspill rundt utdanningsløpet og det nye tilbudet som har kommet gjennom K2:
Øystein, Øystein!
Det er ikke sidrumpa ikke å ville jobbe for K2. Konkurranse er tipp topp. Men det er ikke vår jobb å bygge en konkurrent. Det er omtrent som i et sykkelløp; Som lag både hilser og snakker du med konkurrerende lag, men i et løp legger du deg ikke "på halen" og lar konkurrenten dra deg i mål.
- Å skaffe kompetente, oppegående mennesker som ønsker å bli rørleggere, er den største utfordringen bransjen i fellesskap har. Jeg mener derfor at den viktigste jobben til Rørentreprenørene er å drive lobbyvirksomhet og sørge for at vi får flere til å velge dette flotte faget. Derfor ønsker jeg alle som bidrar til å utdanne flere rørleggere og til å heve kvaliteten på faget velkommen det være seg om det er K2, Rørentreprenørene eller rørleggeren på hjørnet. Jo flere som bidrar, desto bedre er det.
Han mener at historien viser nettopp at Rørentreprenørene ikke har klart å markedsføre faget tilstrekkelig alene, selv om det de siste årene har skjedd veldig mye positivt fra deres side. De har endret mye, og treffer mye bedre målgruppene med sitt budskap nå. Men uansett må alle jobbe sammen, for å bli enda bedre, understreker han.
- I VB bruker vi enormt mye penger på egen kompetanseheving, samt å bygge og utvikle VB-kulturen og stolthet for faget. Dette arbeidet gagner også alle våre konkurrenter, som jeg synes er veldig bra. Jeg er superpositiv til alle initiativ som styrker faget, og kan derfor ikke fatte og begripe hvorfor noen hver gang det dukker opp noe nytt klarer å se spøkelser på høylys dag. De bør heller juble for at noen dyktige mennesker ønsker å bruke sin energi og kompetanse og også pensjonisttilværelsen i Ole Larmeruds tilfelle - for å fremme det vi har behov for i faget.
Møtte selv motstand
Kjellsen har selv bakgrunn fra den private utdanningsinstitusjonen Sonans, og var i sin tid med på å etablere en rekke private, videregående skoler flere steder i landet. Heller ikke det var uten motstand, forteller han.
- Jeg var 24 år da jeg startet opp i Kristiansand, og opplevde å bli sterkt motarbeidet. Skolesjefen gikk ut og sa at ingen lærere i Vest- Agder og Aust-Agder fikk lov undervise på denne privatskolen.
At den etablerte skolen følte seg truet av dette initiativet til en ung gutt, skapte stort oppstyr - med oppslag både i lokal - og rikspressen. Men det tok ham bare to uker på å hente den lærerkapasiteten han trengte, forteller han.
- Heldigvis var det lærere som sto opp mot lederne, og dessuten var det noen rektorer som forsto at lærerne ble enda bedre ved at de fikk jobbe ekstra med fagene. Men jeg følte jeg jobbet i motbakke hele veien, selv om vårt tilbud var et supplement til det eksisterende tilbudet.
- Jeg trodde ærlig talt at vi var kommet lenger enn som så i dag. Men det er tydeligvis fortsatt behov for å gjenta at alle initiativ som handler om å heve kvalitet på faget, må applauderes. Nå må folk våkne!
Ikke tro på monopol
Om Rørentreprenørene gjør hevd på eneretten til å utdanne rørleggere, er dette en farlig vei å gå, mener han.
- Jeg har aldri trodd på monopol, da det er hemmende for utvikling og fremdrift. Vi trenger hele tiden nye impulser. Jeg har stor respekt for Rørentreprenørene Norge, men skal de beholde sin posisjon må de tåle å bli utfordret, ikke gå i skyttergravene.
Han understreker samtidig at han synes Rørentreprenørene har fantastiske opplæringskontorer i Norge, som han alltid har spilt på lag med.
- Om jeg skal ansette en ingeniør, kan jeg velge rødrussingeniøren eller han/hun som har vært rørlegger i bunnen. Jeg ville sikkert ha ansatt sistnevnte i de fleste tilfellene, for de skjønner hvordan man bygger ting. Så det er ingen tvil om at dagens rørleggerutdannelse er en fantastisk skole å gå.
Kjellsen har besøkt de fleste videregående skoler for å promotere rørleggerfaget gjennom VB, ofte sammen med de lokale opplæringskontorene i tillegg til den lokale VB rørleggeren. Det er et arbeid han vil fortsette med, da det vil tilgodese hele bransjen.
- Jeg møter også politikere, snakker med andre bransjeorganisasjoner og de store entreprenørene, og jeg møter mange av de som bygger verdier. Jeg håper og tror at også Rørentreprenørene ser verdien av at det er flott at flere ønsker å være ambassadør for faget.
- Når jeg hører den pågående diskusjonen, blir jeg nesten trigget til å lage egen rørleggerutdanning. Vi både har kraft og kompetanse til å kunne gjøre det, og ville helt sikkert også ha med oss de andre kjedene. Men jeg ville selvsagt ha gjort det hånd-i-hånd med Rørentreprenørene. Jeg kunne aldri en gang tenkt tanken om å gå dem i næringen. Men hvorfor ikke bruke oss mer som lobbyister? spør han - og peker på elektrikerne og NELFO som er gode nettopp på det.
- Vi må jobbe mye mer systematisk sammen. Der har vi ikke vært gode nok!
Kvalitet trumfer språket
Kjellsen er derimot ikke ubetinget enig i Ole Gustav Ronten, som uttalte i et intervju med VVSforum at innleie av rørleggere som ikke snakker norsk, kan føre til mangelfull kvalitet. At det også er en grunn til å øke rekrutteringen i Norge.
- Vår erfaring er at språk ikke har så stor betydning om arbeidet er godt organisert og ledet. Selv om ti prosent snakker kun polsk, holder det med en leder som kan begge språkene. Resten handler om å bruke de gode systemene som sikrer kvaliteten. Om det snakkes norsk, polsk eller et annet språk, er underordnet.
Han viser til tiden han selv jobbet med logistikk innen oljeservice, hvor de jobbet med alt fra å flytte en pall fra en by til en annen langs norskekysten til å flytte rigger fra Sør-Korea til Norge og ut i Nordsjøen.
- Blant de beste folkene vi hadde, var et knippe polske arbeidere. Vi hentet dem i Polen, utdannet dem og lærte dem norsk. Essensen er god ledelse, som sørger for at folk forstår kulturen, at de gjør jobbene i rett rekkefølge og med de rette verktøyene. Rett og slett sørger for å skolere dem godt, som gir er vinn-vinn-situasjon. Hvor i verden de som utfører jobben kommer fra, betyr i utgangspunktet ingenting dersom de gjør en god nok jobb. Men, dette er som sagt et lederansvar. Det gleder meg å se at disse flotte arbeiderne den dag i dag har etablert seg i Norge med familier og fortsatt leverer på et høyt nivå.
Han har også klare synspunkt når det gjelder rekrutteringen her til lands.
- Det er et faktum at halvparten av Norges befolkning er kvinner, samt at 20 prosent av innbyggerne har fremmedspråklig bakgrunn. Men hva har vi gjort i vår bransje, og bygge bransjen generelt? Jo, vi har bare lett blant menn med norske navn. Heldigvis har det blitt mer fokus på kvinner de siste årene, og vi er blant dem som engasjerer oss dypt i Ingeborg-Nettverket. I tillegg sponser vi Pride, fordi det for meg handler om at det skal være plass til mangfoldet. Vi må la folk få være den personen de trives best med å være. Rørleggerbransjen trenger både han, hun, hen og fremmedspråklige. Husk at vi lever i et globalt samfunn og vi trenger folk som forstår dagens og fremtidens kunder.
- Det er på tide at vi kommer oss ut av vår lille boble.
Adm. direktør Marianne W. Røiseland i Rørentreprenørene Norge sier følgende til Øystein Kjellsens innspill rundt utdanningsløpet og det nye tilbudet som har kommet gjennom K2:
Øystein, Øystein!
Det er ikke sidrumpa ikke å ville jobbe for K2. Konkurranse er tipp topp. Men det er ikke vår jobb å bygge en konkurrent. Det er omtrent som i et sykkelløp; Som lag både hilser og snakker du med konkurrerende lag, men i et løp legger du deg ikke "på halen" og lar konkurrenten dra deg i mål.
