Likevel er passivhus lønnsomme fra dag én når rehabiliteringen er over.
- Vi ender opp med lavere fellesutgifter når prosjektet er ferdig, sier nestleder i styret Stein Røssaak Vikan, som dermed slår hull på myten om at passivhus er vesentlig dyrere enn standardhus.
Myhrerenga borettslag sparer inn 70 prosent av energibruken når passivhusrehabiliteringen er ferdig utført. Prosjektet viser at det er et enormt økonomisk potensial i å rehabilitere gamle borettslagsbygninger til passivhusnivå. For beboerne er det spesielt utsiktene til lavere månedlige kostnader som er den beste motivasjonsfaktoren når man skal vurdere rehabiliteringstiltak.
- Selvfølgelig handler dette om kostnader for beboerne, men siden de høye finanskostnadene kompenseres av lavere energikostnader blir felleskostnadene per måned lavere for passivhusrehabilitering enn om vi hadde gjort en fasaderehabilitering, poengterer Røssaak Vikan.
Passivhus gir også økt markedsverdi
I følge Sintef Byggforsk vil vedlikeholdskostnadene til passivhus bli lavere og når leilighetene også får høyere standard vil det også være positivt for salgsverdien. I tilfellet Myhrerenga er markedsverdien for boligene økt med estimerte 2000 kroner per kvm, noe som utgjør mer enn 100 000,- kr per leilighet.
Passivhus er ikke bare mer energieffektive, de er rett og slett bedre hus å bo i.
- Passivhusrehabiliteringen gir oss et betydelig bedre inneklima og komfort både sommer og vinter. Balansert ventilasjon gjør at man har mindre behov for å lufte via vinduene, mens partikkelfilter i luftesystemet filtrerer for eksempel pollen og sot og kan gi allergikere en bedre hverdag, forklarer Røssaak, som anbefaler andre borettslag å tenke passivhus når de skal rehabilitere.
Erfaringer fra Myhrerenga passivhusrehabilitering
Etter å ha satset mye på informasjon til beboerne om hva passivhus er, førte avstemningen på en ekstraordinær generalforsamling i borettslaget til et soleklart flertall for passivhusrehabilitering.
Erfaringene styret har fått i arbeidet med å forklare passivhuskonseptet til beboere og som bestillere er gull verd for andre borettslag som vil satse på passivhusrehabilitering. Stein Røssaak Vikan deler gjerne noen av de viktigste erfaringene fra Myhrerenga-prosjektet:
•Sørg for god informasjon og nok informasjon til beboerne! Man kan nesten ikke informere nok og det er viktig å sette dette i system.
•Kompetanse til å møte alle spørsmålene er viktig så sørg for å få med alle samarbeidspartnere på beboermøtene tidlig i prosessen.
•Vi bruker borettslagets nettside til løpende informasjon noe som både er effektivt for styret og oversiktlig for beboerne. I tillegg får de et informasjonsskriv i måneden.
•Styret ønsker skriftlige henvendelser fra beboerne. På nettsiden kan de sende spørsmål på e-post som vi svarer fortløpende på.
•Beboerne er opptatt av det praktiske. Hva skal gjøres hos meg? Når skiftes vinduene? I anleggsperioden har vi derfor blokkvise møter for å forberede og planlegge det praktiske arbeidet.
Se mer info om passivhusrehabiliteringen på: www.myhrerenga.no.
FAKTA
Myhrerenga borettslag i Skedsmo kommune nordøst for Oslo består av sju blokker med 168 leiligheter som er bygget i 1967-68. Det er 24 leiligheter i hver blokk fordelt på 3-roms som er 68 kmv store og 2-roms på 54 kvm. I 2006 startet planene om en ren fasaderehabilitering. Det totale energiforbruket lå da på 275-300 kWh/kvm årlig. Fasaderehabiliteringen kunne ha redusert forbruket til 245 kWh/kvm, men med passivhusrehabilitering kommer man ned i 80 kWh/kvm.
Passivhusrehabiliteringen er et pilotprosjekt og det første i sitt slag i Norge og er støttet av Enova med 6,4 millioner kroner. Resten er dekket av lån i Husbanken. Prosjektet omfatter full fasaderehabilitering med etterisolering av tak, vegger og gulv, nye vinduer, balansert ventilasjon, nytt varmesystem og luft-til-vann-varmepumper og solfangere på taket.
Estimerte totalkostnader for passivhusrehabilitering i Myhrerenga borettslag er 74,5 millioner kroner. Enova har gitt 6,4 mill i prosjektstøtte.
Fordeler med passivhusrehabilitering i boligbyggelag og sameier
•Reduserte felleskostnader
•Bedre inneklima / komfort sommer og vinter
•Lavere energiforbruk – ideelt sett ingen varmekilder
•Verdiøkning ved salg
•Lavere CO2 utslipp gir positiv klimaeffekt
•Samsvarer med framtidens byggeforskrifter
Kilde:enova.no
