Den daglige mengden er på 6-700 m3. Mengden organisk materiale i avløpsvannet tilsvarer kloakk fra en by med  20 000 innbyggere.

Tar ansvar
- Vi tar et større ansvar enn det vi er pålagt. Derfor har vi forsøkt ulike metoder, men uten å bli helt tilfreds. Da ledelsen ga signaler om å gå etter en miljøvennlig løsning begynte vi å se oss om på ny, forteller Ottar Vinsrygg, som har ledet arbeidet med å bygge renseanlegget.

Saken fortsetter under bildet:

Biolegemer

Løsningen ble en ny kombinasjon av norsk renseteknologi. Hjertet i prosessen er biologisk og anlegget renser renere enn hva kommune og myndigheter stiller krav om.

- Biowater Technology i Tønsberg ga oss en helhetsløsning med utgangspunkt i hva vi hadde fra tidligere. Etter ombygging har vi fått et kompakt anlegg tilpasset vårt avløpsvann, og som leverer gode resultater i forhold til det myndighetene krever, sier Vinsrygg

Siling, så fett og slam
Mens avløpsvannet holder romtemperatur går det til en oppsamlingskum, som demper variasjonen og sender en jevn strøm videre til et Salsnes filter, som er et silbåndfilter med lysåpning 350 my, som fanger opp partikler, slintrer, bust, røkespon etc. samt fettpartikler som dannes på grunn av begynnende nedkjøling. Partiklene samles opp, går i container, som leveres til kommunal behandling.

Avløpsvannet går videre til et stort basseng der vannet får en lang oppholdstid og kjøles ned. I dette såkalte fettfanget flyter fett opp og partikler faller til bunns. Både fettet i overflaten og bunnfallet skrapes ut kontinuerlig. Det avskrapte fettet går via en trakt til egen container, mens bunnfallet går sammen med utløpet fra det biologiske renseanlegget, til sluttseparasjonstrinnet.

Trinnvis og biologisk
Fra fettfanget går avløpsvannet videre til et bufferbasseng på 65 m3. Herfra pumpes en jevn strøm videre til bioreaktorene som består av to parallelle linjer, hver av dem med to bioreaktorer i serie. Til sammen har biotrinnet et volum på 100 m3 (4 x 25 m3).

- Bioreaktorene er fylt med 20 millioner biolegemer i plast (55 m3). Biolegemene er utviklet av Biowater og har en beskyttet overflate på 650 m2/m3, huser bakterier som setter til livs oppløst organisk materiale. Legemene holdes i konstant bevegelse av et galleri av luftdiffusorer i bunnen av kammerne, denne luftforsyningen er kraftig og drives av en blåsemaskin, forklarer Vinsrygg. 

Luftingen tilfører også oksygen til bioreaktorene, slik at man oppnår en full aerob nedbrytning av det organiske stoffet. Oksygenmålere i reaktorene overvåker oksygen­til­standen og justerer luftinnblåsingen, slik at bakteriene i reaktorene alltid får tilstrekkelig med oksygen.

Litt hestestrø på toppen
Etter at vannet har passert bioreaktorene er mesteparten av alt løst organisk stoff fjernet og blitt om­dannet til CO2 og biologisk slam. Fra et eget blandekammer blir så det biologisk rensede vannet pumpet inn på sluttseparasjonstrinnet. Her blir avløpsvannet tilsatt en liten dose metallsalter og går gjennom en 200 meters rørflokkulator. Hit går også bunnslam fra fettfanget. I rørflokkulatoren vil fellings­kjemi­kal­iet sørge for at partikler som oppstår i bioreaktorene går sammen til større enheter. Disse partiklene tas ut i Salsnes filter nr. 2, her med lysåpning på 110 my. Partiklene som fanges opp i filteret gir et slam som avvannes før det går til container. Slammet inneholder det 15-20 % tørrstoff. For å få mer motstand i slammet og høyt utbytte under avvanning tilsettes torvstrø i slamkassen i utløpet fra til filteret.

Enkel avfallshåndtering
De tre typer fast avfall som oppstår i prosessen er dermed silgods fra forfiltrering, fett fra flotasjonen og slam fra sluttseparsjonstrinnet. Silgods fra forfiltrering og fett leveres til offentlig mottak. Slammet fra sluttseparasjonen går til kompostering. 

- Avfallet er å betrakte som organisk rent og inneholder ingen polymerer, dermed kan det tas hånd om uten spesielle forholdsregler. Vannet som går til kommunalt nett er betydelig renset og lett å be­handle videre, forklarer Vinsrygg.

Mengde organisk innhold redu­seres med ca 90 %, slik at fra å representere et utslipp på ca. 20000 p.e. er det nå et utslipp på mindre enn 2000 p.e. man  leverer videre til kommunen. - Vi ser at analyseresultatene er både stabile og holder seg godt under den grensen som er satt, sier næringsmiddelteknolog Randi Støyva, som har ansvar for å ta de ukentlige prøvene og følge opp verdiene.