Den siste oversikten fra SSB viser at igangsetting av bygg i Norges strandsone (100-metersbeltet) økte med åtte prosent i forhold til foregående år, til 4 676 bygg. Antallet igangsatte bygg nådde likevel ikke opp til nivået fra 2006, på 5 645 bygg. De aller fleste fylker hadde en økning i byggevirksomheten i strandsonen i forhold til året før. Unntakene er Sør-Trøndelag og Troms, der færre bygg ble igangsatt. Hordaland hadde fortsatt flest antall igangsatte bygg i 100-metersbeltet.
Flest bygg innenfor 100-metersbeltet ble igangsatt i spredt bebyggelse og jomfruelig terreng, mens det i tettstedene ble registrert en tilbakegang i nybyggingen. Det ble bygd flere nye naust/båthus/sjøbuer enn fritidsboliger.
Størst byggeaktivitet langs kysten på fastlandet
Fastlandskystlinjen er som ventet mer påvirket av bebyggelse i form av etablerte bygg og ny byggevirksomhet enn kysten langs øyene. Av det totale antallet bygninger i 100-metersbeltet ved inngangen til 2010 lå 93 prosent på fastlandet eller på øyer med bru- eller bilfergeforbindelse, og under 7 prosent på øvrige øyer. Til sammenlikning ligger 74 prosent av strandsonearealet på fastlandet og 26 prosent på øyer.
Utbyggingsmønsteret har medført at 38 prosent av kystlinjen på fastlandet inkludert øyer med fastlandsforbindelse ligger inntil 100 meter fra en bygning, mot kun 12 prosent av kystlinjen på øyene. Endringene i perioden 2000-2010 forsterket dette mønsteret med enda større byggeaktivitet på fastlandet og øyer med fastlandsforbindelse (12 prosent økning i bygningspåvirket kystlinje) enn på øyer uten slik forbindelse (4,4 prosent økning).
Økt bygging også langs vassdragene
I alt ble 4 846 bygninger igangsatt i 100-metersbeltet langs de større vassdragene (alle innsjøer og større elver). Det var 170 flere bygninger enn langs kysten. Vassdragene utgjør imidlertid en strekning som er 2,7 ganger så lang som kystlinjen. Kun 7,2 prosent av vassdragene ligger inntil 100 meter fra en bygning.
Store ulikheter i presset på strandsonen
I kommunene langs Oslofjorden er 52 prosent av strandsonearealet bygningspåvirket (det vil si ligger innenfor en omkrets av 50 meter eller mindre fra en bygning). I presskommunene langs kysten fra Sørlandet og nordover til og med Trøndelag er det samme tallet 29 prosent. I kystkommuner med lavere utbyggingspress er kun 12 prosent av strandsonen bygningsnær.
I Oslofjordregionen er det beregnet at 39 prosent av strandsonearealet er potensielt tilgjengelig for allmennheten og ikke beslaglagt av jernbane, vei, bebygd areal eller dyrket mark. Det tilsvarende tallet for områder med mindre arealpress er 74 prosent.
Inndelingen av kommuner i de ulike presskategoriene gjenspeiler graden av utbyggingspress i sentrale deler av kommunene, men ikke nødvendigvis det heterogene kystkulturlandskapet. Det er store variasjoner innenfor de ulike kommunene i samme presskategori. I kommuner som Hå, Kvinesdal og Klepp er det bygningsnære arealet under 10 prosent av strandsonen til tross for at de anses å være presskommuner. Sørreisa, Odda og Sula er kategorisert som kommuner med lavt utbyggingspress, men disse har mer enn 30 prosent av strandsonearealet innen 50 meter fra en bygning.
Kilde.Huseieren
