Jørn Stene deler sin arbeidsdag mellom Cowi i Trondheim og som førsteamanuensis II ved NTNU, Institutt for energi- og prosessteknikk, hvor han blant annet underviser i varmepumpeteknikk. Han har en figur som viser sammenhengen mellom varmepumpens energidekningsgrad (a = 0-100 %), årsvarmefaktor (SPF) og relativ energisparing i forhold til elektrisk oppvarming. a = 100 % hvis varmepumpen dekker hele det årlige varmebehovet.
(Klikk på figuren for større format)
- Årlig energisparing for et varmepumpesystem avtar naturlig nok raskt når andelen spisslastvarme økes ettersom virkningsgraden for et kjelanlegg er mindre enn 1. Ved bruk av uteluft/vann-varmepumper må en være ekstra oppmerksom på temperaturnivået i varmesystemet, sier Stene.
Ved innkobling i høytemperatursystem vil anlegget ikke kunne levere varme deler av året da returvannstemperaturen er høyere enn maksimalt utgående vanntemperatur fra varmepumpen. Det gir økt bruk av spisslast. I tillegg får anlegget meget tøffe driftsforhold, noe som forkorter levetiden til kompressorene.
- I de nye SP-målingene oppnår mange av luft/vann-varmepumpene relativt lav COP når de varmer varmt tappevann, og det skyldes at de kun benytter kondensatorvarme til varmtvannsproduksjon. De beste anleggene er utstyrt med en hetgassvarmeveksler (overhetningsvarmeveksler) og evt. en sugegassvarmeveksler, og kan da varme tappevann til ønsket temperatur (65-70 °C) uten behov for ettervarming samtidig som kondenseringstemperaturen er relativt moderat, påpeker han.
- På sikt er det svært viktig at produsentene utvikler sine produkter slik at de kan oppnå høy COP ved varmtvannsberedning ettersom varmtvann vil være dominerende varmelast i framtidens lavenergi- og passivhusboliger, sier Stene.
- CO2-varmepumper er i den sammenheng en meget lovende teknologi for implementering i lavenergi- og passivhus ettersom de oppnår høy COP ved varmtvannsberedning. Til nå har imidlertid CO2-varmepumper kun vært installert i konvensjonelle boliger med dominerende romvarmebehov, og energisparingen blir svært lav for disse anleggene.
Han sier at varmepumpeanlegg som utnytter varmekilder av "høy kvalitet" - berg, grunnvann, sjøvann, evt. jord for småanlegg samt avtrekksluft og gråvann (såfremt en har tilstrekkelig tilgang), har mange fordeler i forhold til uteluft/vann-anlegg.
- Varmepumper om utnytter disse varmekildene leverer full varmeeffekt selv på kalde dager (mindre behov for spisslastvarme), oppnår høyere gjennomsnittlig effektfaktor (COP), kan levere høyere vanntemperatur når det er kaldt ute, kan levere frikjøling hvis systemet utformes for det (ikke ventilasjonsluft og gråvann) og har lenger levetid enn luft/vann-varmepumper. De gir dessuten ikke problemer med støy.
- Uteluft/vann-varmepumper har imidlertid den klare fordelen at de kan installeres nesten overalt såfremt temperaturkravet i varmesystemet ikke er for høyt og utedelen ikke gir støyproblemer for omgivelsene. Fleksibiliteten mht. installasjon har ført til at produsentene satser mye på videreutvikling av luft/vann-varmepumper, og det vil på sikt gi ny og bedre teknologi som vil være med på å redusere ulempene i forhold til for eksempel bergvarmepumper, avslutter Jørn Stene.
Har du Tips til VVS-Forum?
GI DIN KOMMENTAR HER:
