Daglig leder i VKE har et klart fremtidssyn: - For de som ønsker å arbeide seriøst med energieffektivisering er det en strålende fremtid. Nye energitanker gir nye forretningsmuligheter på tvers av bransjeforeningene i Norsk Teknologi.

Ny energikrav
Nye forskriftsendringer og nye krav har en rekke følger for tekniske entreprenører. Endringene i bransjen omhandler blant annet Norske Standarder, TEK 10 Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven, energimerking av bygninger, energivurdering av tekniske anlegg, økodesign og energimerking av energirelaterte produkter.

EU, klimapakke og bygningsdirektiv
Eriksson redegjorde for etablerte mål og virkemidler i EU, samt klimapakkens 20-20-20-tanke. Den innebærer 20 prosent  fornybar energi, 20 prosent reduserte klimagassutslipp og 20 prosent energieffektivisering. Bygningsenergidirektivet fra 2002 er implementert i Norge, og ny innføring er nå under behandling. Revidert direktiv er vedtatt av EU.

Energibudsjett og energibehov
Eriksson viste energibudsjettering i praksis, hvordan man beregner netto energibehov og hvordan regnestykkene kan settes opp. Skjema for energibudsjett og skjema for levert energi er gode hjelpemidler. Standarden NS 3031 er kjernen i energiberegning. Alle som skal jobbe med energieffektive bygg, bør ha en forståelse for dette.
NS 3700 og NS 3701 tar for seg standard for passivhus og lavenergihus – boligbygninger, er antatt ferdig i løpet av 2011.

Nye byggregler fra 1. juli
Fra 1. juli 2010 gjelder ny plan- og bygningslov med tilhørende forskrifter. Forskrift om energimerking av bygninger og energivurdering av tekniske anlegg (Energimerkeordningen)
Energimerkeforskriften er hjemlet i energiloven. Forskriften tredde i kraft 1. januar 2010.
”Energiattest ved salg og utleie av bygninger” samt ”Energiattest ved oppføring av nye bygninger” ble lovpålagt fra 1. juli 2010.

Eier er ansvarlig
Eier er ansvarlig for at riktig data er brukt. Attesten har 10 års gyldighet. Det er bygningen/boligen som merkes og ikke brukeren. Energiberegning skal utføres etter NS3031 (siste revidert 2007), og det skal fastsettes energikarakter på grunnlag av beregnet levert energi. Oppvarmingsmerket skal vise muligheten til oppvarming uten el, olje og gass. Forskriften beskriver kompetansekrav for de som skal utføre energiattestering.

Kompetansekrav
Eriksson gjenomgikk kompetansekravene til energiattester og de som utfører dette. Han redegjorde også for innhold - dokumentasjon, energikarakter, oppvarmingsmerke målt energi og tiltakslite. Deltakerne på konferansen fikk en gjennomgang av energivurdering av tekniske anlegg, kjeleanlegg, varmeanlegg, ventilasjon- og kjøleanlegg. I det omfattende foredraget til Eriksson redegjorde han dessuten for endringer av det nye Økodesigndirektivet som ble innført 1. mars i år.

Energiattestens virkeområde:
Alle nye bygninger og dessuten alle bygninger som omsettes eller hvor det er utleie.
• Noen bygninger er permanent unntatt, eksempelvis:
– bygninger/enheter under 50m2
– vernede bygninger, museumsbygninger, eldre kirkebygg
– driftsbygninger i landbruket.

• Noen bygninger kan unntas merkeplikt, eksempelvis:
– industrianlegg og verksteder der energibruken er i vesentlig grad prosessavhengig.

• Yrkesbygg over 1000 m2 skal alltid ha en gyldig energiattest.
– Senest 2 år etter ikrafttredelse. Senere endring til ”så raskt som mulig”
– Krav om synlig oppslag av attesten eller sammendrag av denne

Kurs i Teknologiskolen
VKE-sjefen annonserte kommende kurs med tema energieffektivitet i Teknologiskolen. Kurset vil blant annet omhandle hvordan man skal iverksette tiltak der det gir mest nytte. Alle som vil utnytte mulighetene som de nye energireglene gir, anbefales å delta på kurset. VKE har full oversikt over dette fagområdet, og Mats Eriksson er en av Norges fremste ressurspersoner på området.


Nasjonal handlingsplan
Kommunal- og Regionaldepartementet har utviklet en rapport med følgende konklusjoner:
•  Europa vil ytterligere forsterke satsningen på energieffektivisering

•  Norge er sent ute, men er nå i prosess med å følge opp EUs direktiver

•  Enkelte utfordringer må adresseres
– Vri fokus fra forsyning til forbruk
– Samordnet energipolitikk
– Viktig med nasjonal tilpasning av EUs lovgivning

•  Man kan forvente økt fokus på energieffektivisering i Norge
– Strengere produktkrav (økodesign)
– Strengere krav til installasjoner (revidert bygningsenergidirektiv)
– Forsterkede støtteordninger (energitjenestedirektivet, handlingsplan)

Kilde: Norsk Teknologi