I mange år har det vært nok strøm til alle, men vi blir stadig flere mennesker som trenger lys og varme. Derfor bør vi spare strømmen til bruk i for eksempel motorer, lys og til bilkjøring.
Panelovner er en enkel og billig investering spesielt når stikkontakten allerede er der, som ofte er tilfellet ved rehabilitering. Men gir panelovner en god varmekomfort? Personlig så favoriserer jeg gulvvarme. Har man først bodd i et hus eller leilighet med gulvvarme, så er man villig til å bruke ganske mye penger på å få tilbake denne komforten om en velger å flytte. Komfortmessig så er det ikke så stor forskjell på elektriske varmekabler kontra vannbårne gulv. Velger man et vannbårent system, så står man fritt til å velge mange fyringsalternativer. I denne artikkelen velger jeg å gå videre med varmepumpe, den teknologien som oftest blir valgt i boliger når en velger noe annet en direkte el.
Vi bruker ca 70 % av energien i de kaldeste månedene, når strømmen er på det dyreste, bare i desember 2010 brukte jeg 20 %. De siste årene har strømmen inklusiv avgifter og nettleie kostet over 1 kr kWh på vinteren. En litt større enebolig bruker ca 25 000 kWh til oppvarming og tappevann hvert år. For gamle boliger kan det fort bli betydelig mer.
Fra 1995 og frem til i dag har strømprisen over doblet seg. Dette er ingen skremselspropaganda, det er bare å gå inn på Statistisk Sentralbyrå sin side å se på tallene. Det er verre å se inn i fremtiden, hva vil strømmen koste fremover? Min spådom er at den vil fortsette å stige. Ser vi på nabolandene så er prisen allerede høyere der. Husk at de investeringene vi gjør i dag skal vi leve med i mange år fremover.
En god væske til vann-varmepumpeinstallasjon kan gi en besparelse på ca 70 % over året, i noen tilfeller enda litt mer. En slik investering koster typisk fra 150 000 til 250 000 kr for en bolig.
Besparelse: 25 000 * 0,7 = 17 500 kr. (høyere besparelse med høyere strømpris)
Dette gir en besparelse på ca 1 500 kr i måneden. Med dagens rente så betjener 1 500 kr i måneden et lån på 210 000 over 15 år, da er ikke inflasjon og skattefradrag på 28 % tatt med.
Om da varmepumpen varer i 20 år, så vil en tjene penger de siste 5 årene kontra det å fyre med direkte el. Skulle det vise seg at strømmen blir dyrere i årene som kommer, ja da ville inntjeningen bli enda bedre.
En luft til vann varmepumpe har noe dårligere besparelse. En typisk besparelse kan ligge på opp mot 50 %. Velger man å kjøre en slik varmepumpe mot et radiatoranlegg der en tvinger varmepumpen til å gi for eksempel 55 grader ut på radiatorene, da faller besparelsen drastisk. Det er ikke urimelig å kunne havne ned mot 35 % besparelse.
Derfor er det svært viktig i varmepumpeanlegg å redusere turtemperaturen om man har muligheten til det. Det gir fort bedre lønnsomhet å øke varmeflaten kontra det å presse varmepumpen.
Feltmålinger som er gjort i landene rundt oss viser at det er store forskjeller fra anlegg til anlegg. De verste anleggene viser at en like godt kunne ha fyrt med panelovner, mens der alle partene har gjort jobben sin oppnår en store besparelser.
Konklusjon
Uten å overdrive så vil en bergvarmepumpe med borrehull være tjent inn på ca 15 år med moderate strømpriser og moderat rente på lånet. Da er ikke støtte fra ENOVA eller skattefradrag og inflasjon tatt med. Men minst like viktig er det at de som konstruerer og installerer slike anlegg vet hvordan det skal gjøres og hvordan det best skal innreguleres. For varmepumpeanlegg er min påstand at det er mange som ikke er helt bevist disse sammenhengene.
Et slikt anlegg kan fort gi et bedre energimerke og sjansen for at huset stiger i verdi med et godt vannbårent anlegg er stor.
Lykke til med varmepumpeinstallasjonen din.