Byene i Framtidens byer vil stå for om lag halvparten av potensialet for reduksjon i energibruk i bygg. Det skyldes at de 13 byene favner om lag halve befolkningen og en stor andel næringsbygg. (Klikk på kartet for større format)

Klimagassutslippene fra stasjonær energibruk står for 19 prosent av byenes samlede utslipp (når utslipp fra prosessindustri, bergverk og olje og gass er trukket fra).

Den stasjonære energibruken økte fra til slutten av 90-tallet og har flatet ut den siste tiårsperioden. Forbruket av elektrisitet har økt, mens oljeforbruket har avtatt de siste 30 år.

Det innebærer en reduksjon i klimagassutslippene, mens potensialet for energieffektivisering er svært stort. Den mest miljøvennlige energien er den man ikke trenger å produsere.

Energieffektivisering i bygg bidrar til å erstatte klimautslipp fra andre sektorer og reduserer behovet for ny kraftproduksjon. En betydelig andel av tiltakene er både samfunnsøkonomisk og bedriftsøkonomisk lønnsomme.

Dagens energibruk til drift av bygg er 80 TWh pr. år. Kommunal- og regionaldepartementets arbeidsgruppe for energieffektivisering av bygg (2010) mener det er realistisk å redusere energibruken til drift av bygg innen 2020 til 70 TWh pr. år.

Lavenergiutvalget (2009) anser det som mulig å halvere byggsektorens samlede energibruk på 30 år. Innen 2040 mener begge utvalgene det er mulig å halvere dagens energibruk til drift av bygg til netto 40 TWh pr. år. Av besparelsen innen 2020 må hoveddelen hentes i eksisterende bygningsmasse, og energieffektivisering ved rehabilitering og gjennomføring av enøktiltak er derfor avgjørende for å nå klimamålet i 2020.

Hovedgrep i arbeidet
- Enkeltbygg eller områder som pilotprosjekter – arenaer for testing og læring - strengere krav til nybygg og rehabilitering av eksisterende bygg:
- Enøktiltak i øvrig bygningsmasse
- Konvertering til fornybar energiforsyning
- Kunnskap

Framtidens bygg – pilotprosjekter
Framtidens bygg blir en motor for utvikling av klimanøytrale byområder og arkitektur. Prosjektene skal holde høy kvalitet, være tilpasset dagens og fremtidens klima og bidra til en god byutvikling. Målet er å realisere en rekke forbilledlige prosjekter (bygninger, utbyggings- og transformasjonsområder), både offentlige og private.

Pilotprosjekter i Framtidens byer skal være ambisiøse og fremtidsrettede, ligge godt i forkant av dagens praksis, og fungere som en arena for å teste ut fremtidens praksis. Kommunene og byggenæringen vil i perioden sette klima i fokus og deres kompetanse og ambisjonsnivå vil øke.

Det vil bli utviklet ny kunnskap, ny teknologi og nye prosjekterings- og beregningsverktøy.

Det er utarbeidet kvalitetskriterier med veiledning som anses som dynamiske og et første steg på veien. Kriteriene er foreløpig felles for enkeltbygg og områdesatsning. Verktøy for beregning av klimagassregnskap forutsettes benyttet for pilotprosjektene.

Framtidens byer er et samarbeidsprogram mellom 13 byer, næringslivet og staten. Samarbeidets fremste målsetting er å kutte byenes utslipp av klimagasser og gjøre byene bedre å leve i. De 13 største byene og deres omkringliggende byregioner har om lag halvparten av landets befolkning
og en betydelig del av utslippene knyttet til produksjon og forbruk.

Hvis disse byene kan kutte dramatisk i sine klimautslipp, vil det være et betydelig skritt på veien for å nå Norges klimamålsetting. Samarbeidet er inngått fordi mange av grepene hver enkelt by kan gjøre, er avhengig av et tett samarbeid med stat, næringsliv og andre byer og aktører.

Framtidens byer skal legge til rette for dette og sørge for at samarbeidspartnerne kan lære av hverandre, heter det I rapporten.

Framtidens byer har vært i gang siden 2008. Da undertegnet ordførerne i de 13 deltakende byene, 4 statsråder og KS den første intensjonsavtalen om samarbeid for å redusere klimagassutslippene i byene, møte kommende klimaendringer og gjøre byene bedre å bo i. Dette ga startskuddet for å konkretisere hvilke tiltak og prosjekter partene skal samarbeide om.

I mai 2009 ble partene enige om å forplikte seg til å arbeide med et 40-talls felles prosjekter og samarbeidsområder. Også næringslivets hovedorganisasjoner sluttet seg til dette samarbeidet. Programmet ventes å pågå til 2014.

Miljøverndepartementet har ansvaret for å lede Framtidens byer. Departementet står også ansvarlig for denne statusrapporten.

Statusrapporten forteller om bakgrunnen for og hensikten med Framtidens byer, hvem som deltar og hvordan samarbeidet foregår. Den beskriver videre hovedgrepene i og smakebiter på prosjekter under de fire innsatsområdene i Framtidens byer:
1. arealbruk og transport
2. energi i bygg
3. forbruk og avfall
4. klimatilpasning

Samarbeidspartnere er 13 byer i 9 byregioner, KS, Miljøverndepartementet, Samferdselsdepartementet, Olje-og energidepartementet, Kommunal-og regionaldepartementet, Næringslivets hovedorganisasjon, Handels- og Servicenæringens
Hovedorganisasjon og Finansnæringens fellesorganisasjon.

Hent hele Framtidens byer - Statusrapport