– Svært forenklet kan vi si at det er en kombinasjon av solfangere, varmepumper og fjernvarme i en egen energisentral som vil gjøre dette mulig, forteller daglig leder hos Oras Energi, Hallstein Ødegård til nyteknikk.no. Oras AS vil for de fleste være kjent som en håndverksbedrift, men har over tid utviklet seg til å bli mer tverrfaglig og kunnskapsrettet og leverer nå et svært fremtidsrettet tjenestespekter, noe som gleder Ødegård sterkt. Han trives når det kan jobbes så tverrfaglig som det blir gjort på Bellonabygget.

Oras har levert solfangeranlegget til det nye Bellonabygget, som blir det første kontorbygget i Norge med best mulig energimerking.

Kravene til A-merking etter den nye energimerkingsforskriften er til overmål slått med god margin.

Oras har gjennom mange år levert vannbårne systemer for oppvarming og kjøling. De senere årene har vi også hatt hovedansvar for å levere avanserte Energisentraler. Sentralene er ikke bare teknisk avanserte, men har også høy andel av ny fornybar energi, blant annet fra solvarme.

På Bellonabygget er solfangerne en del av fasadeuttrykket. Den arkitektoniske løsningen sørger for solavskjerming, samtidig som man får utnyttet solen til energiproduksjon.

– For oss som arkitekter har det lenge vært en drøm å få til dette. Dette er en forsmak på fremtiden, og det er spesielt morsomt og viktig at vi får det til i en urban situasjon, sier LPO arkitekters Lars Haukeland i en kommentar til solfangerne på fasaden.

Oras har i tillegg til solfangeranlegget levert øvrig røranlegg samt anlegg for ventilasjon og bygningsautomatikk.

- Vi som jobber i prosjektteamet har til nå ikke hørt om andre byggeprosjekter som kommer lavere enn dette, sier prosjektleder Heine Skogseid i Veidekke Distrikt Oslo, til Veidekkes egen hjemmeside. 68 kWh krever en nærmere teknisk forklaring.

- Målt i forhold til kravene til kravspesifikasjonen TEK 07 er vi nede på et netto beregnet energibehov på 82 kWh pr. kvadratmeter. Det er i seg selv lavt – KLP-bygget i Trondheim ligger på 87 kWh. Tar vi så hensyn kildene for levert energi kommer vårt energiregnskap i henhold til kravene for Energimerkeordningen klasse A, ned på nevnte 68 kWh, forklarer Heine Skogseid, med støtte fra prosjektingeniør Christina Engerup. Hun er ansvarlig for energiberegninger, materialvalg og innkjøp, i tillegg til at hun er prosjektets verneleder. I Bellonahuset består de viktigste kildene for tilført energi av vannbåren varme fra solfangere og varmepumpe, og fjernvarme. Og det er beregningsgrunnlaget for virkningsgraden for disse kildene som gjør at energiregnskapet blir så bra som det ser ut til. Elektrisitet levert fra nettet har en virkningsgrad på 1,0 og det gjelder derfor å bruke minst mulig strøm til driften av bygget og mest mulig fra kilder med bedre virkningsgrad.

Innflytting skal skje i oktober 2010, det il da si at nå er det innspurt.