Bærekraftige næringsbygg skal være både klimavennlige og lønnsomme

Ny viten og forhold som i økende grad vektlegges er:

- bygningers energieffektivitet
- vedlikehold og forutsigelse av feil
- komfort og brukervennlighet
- helse og trivsel
- tilgjengelighet og arealeffektivitet
- fleksibilitet og gjenbruk
- informasjon til brukere
- energifleksibilitet og lagring

Disse forholdene settes nå bedre i system og bransjens toneangivende aktører justerer sine mål og tar nye verktøy i bruk. Det er en av grunnene til at DNB Næringseiendom og Caverion har gått sammen, og har store ambisjoner om hvordan de tilnærmer seg kravet om økt bærekraft fremover.

DNB Næringseiendom er i ferd med å ta i bruk dynamisk- og prediktiv styring av bygninger. Trend data som været og spotpriser, sammen med maskin læring vil gi bedre forutsetninger for et godt inneklima.

– Det dreier seg først og fremst om systematisk kartlegging av eksisterende bygningsmasse, brukernes behov og ønsker for fremtiden. Kartleggingen skal vi benytte for å finne de gode og smarte tiltakene. Mange av disse vil være nye eller oppgraderte teknisk installasjoner.  Vi ønsker å være i tet innenfor både gode klimaløsninger, bruker tilfredshet og lønnsomhet, sier Erlend Simonsen, Direktør for Utvikling og digitalisering i DNB Næringseiendom.

– Vi har store forventninger til at innføring av smart- og intelligent styring skal gi bruker av bygget mer innsikt om bygget og forbedre eierskapet til energieffektiviseringen. For å gjennomføre kartlegging i konkrete bygninger har vi innledet et samarbeid med Caverion. Vi har begge fortsatt en del å lære når det gjelder metodikk og bruken av nye verktøy. Denne læringen gjør vi sammen, noe som har gitt begeistring og økt utbytte, påpeker Simonsen.

I et av DNB`s pågående prosjekter i Markeveien 1B/1C i Bergen, benytter de metodikken i klassifiseringssystemet SRI for å avdekke hvilke tiltak som gir de beste resultatene. Metodikken ligner mye på standarden NS EN 15232. Denne beskriver hvilken effekt konkrete automatiseringstiltak har på bygningens energieffektivitet.

Men – SRI dreier seg imidlertid om mye mer.

Jørgen Rendum, energiingeniør i Caverion, forteller til ITB Aktuelt at EU-kommisjonen den 30. november 2016 fremmet en endring i bygningsenergidirektivet (engelsk: EPBD – Energy Performance of Buildings Directive) som et ledd i arbeidet med å nå målene mot 40 % reduksjon av klimagassutslipp innen 2030 sammenlignet med 1990.

Endring i direktivet ble formelt publisert i 2018. En av flere endringer i direktivet er utviklingen av en smartindikator (engelsk: SRI – Smart Readiness Indicator).

– Smartindikatoren skal øke bevisstheten blant byggeiere og brukerne av bygninger om smarte bygg, og verdien bak bygningsautomasjon og overvåking av tekniske bygningssystemer, sier Rendum.

Smartindikatoren skal brukes til å måle bygningers evne til å utnytte informasjons- og kommunikasjonssystemer for å:

- Forenkle vedlikehold og effektiv drift
- Tilpasse seg brukernes behov, og
- Tilpasse seg situasjonen til energinettet

SRI en kalkulator som måler hvor smarte bygninger er. Vurderingsmetoden er strukturert rundt 9 tekniske kategorier (engelsk: domains) og 7 påvirkningskriterier (engelsk: impacts), se bilde nedenfor.

Innenfor hver kategori er det definert ulike tjenester med flere funksjonsnivåer. Et høyere funksjonsnivå gjenspeiler en «smartere» implementering av tjenesten og fører til en høyere verdi innenfor påvirkningskriteriene.

Resultatet kalkuleres, basert på forholdet mellom den individuelle oppnådde poengsummen til hver enkelt tjeneste og teoretisk maksimale poengsum. Poengsummene til alle de forskjellige tjenester aggregeres til slutt og gir en total score per tekniske kategori uttrykt i prosent.

Deretter kalkuleres en total score for påvirkningskriteriene basert på en vektet sum av alle de tekniske kategoriene. Vekting vil være avhengig av hvor i Europa bygget befinner seg.

– Den totale SRI-scoren til en bygning er en prosentandel som uttrykker hvor nær (eller langt unna) bygget er maksimal «smart readiness». Et resultat på mellom 0-100 % skaper i seg selv ingen verdi for byggeier og brukerne av bygningen, derfor har vi i Caverion videreutviklet et konsept hvor vi gir anbefalinger for fremtidens behov basert på dagens SRI-score, tilbakemelding fra brukerne av bygget og basert på byggeiers strategi og mål. Det utarbeides så en rapport som gir kunden en smart bygningsstrategi med anbefalinger om de viktigste investeringsbehovene og implementeringsplanen for de neste 5 årene. I tillegg lages det et veiledende lønnsomhets-/kostnadsestimat for de viktigste investeringsbehovene, sier Rendum.

– Vi er godt i gang med å lære det siste nye om myndighetenes gjeldene, men også fremtidige krav til bærekraft. I tillegg til kundens forventninger til bærekraft og ikke minst om ulike verktøy for å finne de gode løsningene, sier Karl Renaas, avdelingssjef i Caverion.

Karl Renaas, Avdelingssjef i Caverion.
– For å bli gode på tekniske løsninger for økt bærekraft må mange av våre ansatte, utover sin tekniske fagkunnskap ha kunnskap om:

- EPBD
- Energimerke (ny ordning er under utvikling)
- SRI, Smart Readiness Indicator
- Taksonomi (les mer om dette HER)
- BREEAM
- Norske standarder

Forutsetningene for videre suksess vil blant annet være:

- Smart tilrettelegging av Smarte bygg
- Gunstig finansiering ved hjelp av Taksonomi
- Tydelige føringer og kommuniserte mål
- Høy kompetanse i tekniske fag, ledelse inkl. samhandling
- Tilgjengelige Verktøy

– Alt dette er vi godt i gang med å få på plass, avrunder Renaas.