Norsk teknologi i kjøleskap og varmepumper kan redusere global oppvarming

Kjøle- og varmesystemer har siden 90- tallet brukt hydrofluorkarboner (HFK) som arbeidsmedium. Grunnen til at HFK ble tatt i bruk, var at det ikke har ozonnedbrytende egenskaper, noe som var tilfellet med gassene som ble brukt tidligere.

Men det har vist seg at HFK er en svært kraftig klimagass som bidrar til global oppvarming. Klarer vi å erstatte den med naturlige kjølemedier, vil klimapotensialet være svært stort.

Tidligere professor ved NTNU, Gustav Lorentzen, var pådriver for å bytte ut HFK-gasser med CO2 og forskningsmiljøet på NTNU og SINTEF er fremdeles verdensledende. De har vist at det er et enormt potensiale for teknologien i resten av verden, og mye av potensialet finnes i utviklingsland. I utviklingsland er HFK dominerende og en overgang til mer langsiktige og bærekraftige løsninger vil gi en stor klimaeffekt.

Hvis systemer som bruker HFK i dag går over til CO2 og nye systemer utelukkende bruker CO2, vil vi spare en halv grad global oppvarming.

Denne uken samlet 350 forskere seg i Trondheim til den 15. utgaven av konferansen «Gustav Lorentzen Conference on Natural Refrigerants». En av hovedtalerne, Klaas Visser, holdt et av åpningsforedragene på konferansen hvor han fortalte hvordan bruk av CO2 som kjølemedium kan kjøle ned og varme opp bygninger med mindre energi, mindre utslipp og redusert vannforbruk. Klaas Visser møtte Gustav Loretzen første gang i 1976 i Melbourne og de hadde et sterkt faglig samarbeid.

Flere dagligvareforretninger i Norge og Europa har tatt i bruk teknologien i kjøleanlegg allerede. En av de første butikkene som tok det i bruk, var Rema 1000 i Søndregate i Trondheim. Under konferansen var det en demonstrasjon av teknologien i en Rema1000 butikk for konferansedeltakerne.