Vil gjenvinne varme fra gråvann

Skotfoss Bruk i Skien skal bli til blant annet kontorer og leiligheter, og målet er å bli et fyrtårn for norsk miljøteknologi. Her skal mye energi brukes på nytt med nyskapende teknologiløsninger. 

Blant annet er det aktuelt å se nærmere på om gråvann, avløpsvannet fra håndvask, dusj, oppvaskmaskin og vaskemaskin, kan føres inn i en CO2-varmepumpe som kan varme opp nytt vann til forbruk og oppvarming. 

Dette passer godt som bacheloroppgave for de tre ingeniørstudentene i energi og miljø i bygg, Dina Aas, Elise Haviken og Thea Aase Pedersen.

Bacheloroppgaven skrives i samarbeid med SINTEF, og er en del av et av SINTEFs større prosjekter: KSP PCM STORE, som finansieres av Forskningsrådet og andre partnere. Fra Sintef har Alexis Sevault vært veilleder med Margaux G. fra SINTEF Energy Research som medveileder.

Studentene skal finne ut hvor mye energi som kan gjenvinnes fra gråvannet, hvordan løsningen bør dimensjoneres, om det lønner seg, og hvor mye miljøbesparelse det kan gi.

– Vanligvis brukes ikke noe av energien fra dusj, oppvaskmaskin og vaskemaskin. Og det er mye energi som går med i, sier Thea.

– Og det er jo nesten bare varmt vann som går i avløpet, legger Dina til.

– Vi skal bare ta energien fra gråvannet, og den inneholder mye varme som ellers ikke blir brukt til noe, sier Elise.

I tillegg skal varmen kunne lagres, kanskje i en hel sesong, men også over kort tid. 

– Vi ser nærmere på hvor mye av varmen fra gråvannet som kan kjøres direkte gjennom varmepumpen for å skape ny varme, og hvor mye som kan lagres lenge eller kanskje bare 24 timer, sier Thea.

– Vi sammenligner med et standardsystem, og prøver å finne ut hvor mye du kan vinne i kostnader og energi, men også hvor mye miljøbesparelse du kan få, sier Dina.

– Det vi gjør i bacheloroppgaven er et grovestimat, som gir et grunnlag for å sende inn søknad til Enova.

Og her skal flere energisystemer bidra til oppvarming, som solceller, drivhus og et datasenter, for at det skal bli mest mulig gjenbruk.

– Selv om vi ikke skal se nærmere på de andre systemene, tar vi dem med i et energiregnskap. Det får vi tall på fra leverandørene, sier Thea.

Saken fortsetter under bildet:

Studentene gjør beregninger, og de har vært på stedet og sett.

– Det er veldig kult at vi ikke bare skal være med på å dimensjonere et standard system, men noe nytt og innovativt, sier Dina.

– Jeg kan ikke komme på andre steder der akkurat dette har blitt gjort i så stor skala. Det er nytenkende, og et pilotprosjekt for energiløsninger.

Bacheloroppgaven er den siste delen av studiet. Studentene synes bachelorstudiet deres treffer veldig godt for dem som ønsker en praktisk innretning av studiet. 

– Det er kule emner med mye prosjekter, målinger og lab, så vi har jo kost oss veldig på bacheloren, sier Elise.

– Og når vi kommer ut i jobb så tror jeg det blir sånn at vi vil tenke at dette her har vi gjort på studiet, sier Thea.

– Vi har brukt mye relevant programvare og hatt prosjektarbeid med leiligheter og inneklima, slike ting som faktisk blir gjort, sier Dina.

De vil gjerne råde andre til å ta ingeniørstudiet i energi og miljø i bygg på OsloMet.

– For det første er det ekstremt relevant. Du er jo nesten så å si sikret jobb etterpå. Det er veldig framtidsrettet, og jeg synes det er en god sammensetning av praktiske og teoretiske fag, sier Dina.

– Og det er en voksende bransje, og det er kult å være med på å utvikle ting, at ting er ikke veldig fastsatt, men at du lærer noe nytt hele tiden. Og det kommer mye kule løsninger, sier Elise.

– VVS (varme, ventilasjon og sanitær) er nå pusset opp med grønne briller på. Det er veldig i vinden, og det er en ny tid for VVS, sier Thea. 

– Byggebransjen står for ekstremt mye av energibruken, og det er der du har mest å ta av med å optimalisere og prøve nye løsninger, for eksempel den løsningen vi tar for oss oppgaven vår. Om ti år er det kanskje standard, sier Dina

– Har dere noe råd å gi til dem som har bestemt seg for å studere energi og miljø i bygg?

– Å møte opp i forelesninger, sier Thea. – Og øvingstimer, legger Dina til. 

– Du følger med i forelesning, skriver notater og gjør oppgavene du får, da går det ofte bra på eksamen, sier Elise. 

– Og ikke sats på skippertak, skyter Thea til.

– Bruk foreleserne for det de er verdt, de er veldig behjelpelige, og det er ikke noe problem å komme opp på kontoret og spørre om en ekstra oppgave, og de svarer alltid på e-post, sier Dina.

Gode jobbmuligheter
Studentene har alt smakt på arbeidslivet i bransjen gjennom fritidsjobb og sommerjobb i store selskaper som Swecon, Multiconsult og GK, hvor de har brukt de samme dataprogrammene som på studiet.

Thea og Dina har alt fått jobb etter bacheloren, Dina i AF Energi og Thea i GK. Så noen prosess med jobbsøking trenger de ikke tenke på.

Elise vurderer å søke seg inn på master i energi og miljø i bygg, noe de andre ikke ser bort ifra at de vil ta i framtiden, kanskje på deltid, som det også er muligheter for.

Kilde: Oslo Met