Når stadig flere hydrofluorkarboner (HFK) skal fases ut, vil det merkes godt i næringsbygg. Der er HFK veldig utbredt både til klimakjøling og varmepumper. Mens industrien har brukt ammoniakk i årevis, og dagligvarebransjen har satset på CO2 i mer enn ti år.

– De trenger ikke forholde seg til statlige avgifter som kommer til å øke voldsomt i framtida. Vi vet ikke hva som skjer med HFOene - er de giftige når de brenner? Alt dette slipper dagligvarebransjen å tenke på, understreker Veiby, og viser til nye kuldemedier som R1234ze (HFO).

Utfasing er en kjent øvelse
Det å fase ut kuldemedier er heller ikke noe nytt; R134a kom som erstatning for R12, et KFK-medium som ble forbudt gjennom Montrealprotokollen fra 1987.
– Det var mye styr, og kostet mye penger. Dagligvareaktørene bestemte seg for å slutte med disse mediene etter at Kyotoprotokollen kom i 1997, og finne noe som varer lenger. Da startet utviklingen på CO2 forklarer Veiby, som selv har fartstid fra ICA Norge.

Første steg er riktige råd
En forutsetning for å øke bruk av naturlige kuldemedier også i næringsbygg er at rådgivende ingeniører skaffer seg kompetansen.
– Rådgivere har en viktig rolle. Byggherre trenger en rådgiver som kan fortelle hva som er bra, hva som er tilgjengelig og hvordan du bør velge. Når du skal kjøpe bil, er det ikke mange som blir rådet til å kjøpe en V8-er som går på 98 oktan – den tida er forbi. Men på kulde- og varmepumpesida gjøres det fortsatt, mener Veiby.

Poeng i Breeam-prosjekter
Hvis rådgiver påvirker byggherren fra starten av, kommer naturlige kuldemedier med i beskrivelsen.
– Da blir det mindre fokus på at akkurat den ene komponenten i et svært byggeprosjekt koster litt, sier Veiby. Dette er ekstra relevant for bygg som Breeam-klassifiseres: naturlige kuldemedier gir poeng i kategorien for forurensning (Pol 1).

Når bestillingene kommer, vil leverandørleddet følge etter, mener Veiby.
– Det er noen flere barrierer for næringsbygg enn det har vært på kjøl og frys. Men vi får ikke noe fokus fra produsentene av CO2- og ammoniakk-aggregater når de ikke får noen bestillinger, understreker han.

Dette må du passe på i kuldeanlegget ditt
For anlegg som allerede er installert har Veiby flere konkrete råd:
• Sørg for at anlegget er tett
• Forebygg lekkasjer og reparer skader før det er for sent
• Følg opp Fgass-direktivet og gjør pålagte lekkasjesøk
• Unngå anlegg med store fyllinger  (30-40-50 kg)
• Bruk SD-anlegg til å overvåke kuldemediefylling og energibruk– men det må i så fall med i beskrivelsen

Ut med direkte ekspansjon
For øvrig anbefaler Veiby å bygge indirekte anlegg med HFK/HFO eller naturlige kuldemedier. Flere europeiske produsenter har nå maskiner med R1234ze.
– Jeg håper det ikke er mange som bygger anlegg med direkte ekspansjon – det må vi slutte med! Det gir høye fyllinger og sure kunder når det oppstår lekkasjer, understreker Veiby. Han har også konkrete råd i forhold til brennbare medier:
– Da må du gjøre en risikoanalyse, og ellers vite hva du driver med.

På et frokostmøte i regi av VVS-foreningen før jul, hadde Veiby en klar sluttappell spesielt myntet på konsulentene i forsamlingen.
– Matbutikken der jeg bor, har et CO2-aggregat på utsida. De driver ikke og fikler med noe annet lenger. Vi må gå hjem og oppdatere oss – det er ikke mer som skal til, fastslår Veiby.