Dagens forskrift (TEK10) regulerer energiforsyningen ved at det settes krav til at bygg skal prosjekteres og utføres slik at et minimum (%) av netto varmebehov skal kunne dekkes med annen energiforsyning enn direktevirkende elektrisitet og/eller fossile brensler hos sluttbruker.

Ulike krav
- Kravene er forskjellige etter størrelsen på oppvarmet BRA i bygget, og bygg med over 500 kvadratmeter bruksareal har strengeste krav. I tillegg er det etter dagens TEK ikke tillatt å installere oljekjel for fossilt brensel til grunnlast i oppvarmingen, forklarer Stig Allan Stokvik i Enovas svartjeneste Enova Svarer.
For å tilfredsstille kravene i dagens TEK er det dekningsgrad for varmekilden(e) som avgjør om kravet tilfredsstilles, og produksjonsvirkningsgraden for varmekilden kommer ikke inn som faktor. Kravet legger føringer for å ta i bruk fornybare varmeløsninger som fjernvarme, varmepumper, solvarme og bioenergi.

- Regulering av varmeanleggenes effektivitet ivaretas gjennom generelle krav til installasjoner og god energiøkonomi, og formulering om at byggverk skal prosjekteres og utføres slik at lavt energibehov og miljøriktig energiforsyning fremmes, forteller Stokvik.

Gode løsninger for god energimerking
Energiattesten setter i motsetning til TEK beregningspunktet til levert energi. Dekningsgrad for fornybare energikilder vil også her være en viktig faktor, men i tillegg vil systemvirkningsgrad for varmeleveransen ha stor effekt for energimerke.

- Varmeløsninger med for eksempel varmepumper og solvarme kommer godt ut for energikarakteren i energimerket på grunn av god produksjonsvirkningsgrad, sier Stokvik.

Oppvarmingskarakter i energiattest baserer seg på andelen av fornybar levert energi og omfatter både dekningsgrad og systemvirkningsgrad for energiforsyningen. Fjernvarme og vannbårne varme med biokjeler kommer godt ut for oppvarmingskarakter på grunn av høy dekningsgrad.

Arbeider med nye krav
I forbindelse med at det er varslet nye energikrav i 2015, er Direktoratet for byggkvalitet i full gang med å se på ny TEK. Forslag til nye energikrav skal presenteres for Kommunal- og regionaldepartementet etter en grundig prosess, der mange aktører deltar.

- I utredninger og diskusjoner rundt nye energikrav er det svært aktuelt å sette rammekrav og beregningspunkt til levert energi. Rambøll har i en hovedrapport til Direktoratet for byggkvalitet, anbefalt at man primært bør utrede en modell der det settes rammekrav til levert energi , sier Stokvik i Enova svarer.

I tillegg til å endre beregningspunkt for energiramme, beskriver rapporten også forslag til fremtidenes bygg og fremtidens energisystem med føringer for passivhusnivå, et enkelt regelverk, kostnadsoptimalitet og et godt inneklima.

Lettere å velge beste løsning
Hovedargumentet for å sette større fokus på levert energi, er at dette vil gi anledning til å få godskrevet hensiktsmessige energiforsyningsløsninger som fjernvarme, bioenergi og varmepumpeløsninger med høy energidekning. Beregningspunkt for levert energi åpner for valg mellom flere tiltak som vil kunne gi økt kostnadseffektivitet gjennom mulighet for å velge de beste løsningene i hvert enkelt tilfelle.

- For å unngå at fornybare varmeløsninger med dårligere produksjonsvirkningsgrad, som bio- og fjernvarme diskrimineres, foreslås sjablongmessige korreksjonsfaktorer, og at dette utredes nærmere i videre arbeid mot endelig forslag til nye energikrav, sier Stokvik.

Dersom beregningspunktet for energiramme i nye energiregler blir satt for levert energi vil dette medføre at en får likt beregningspunkt i ny TEK og i energimerkeordningen. Energiattesten er imidlertid basert på beregninger ut fra normalisert klima, mens det i utredninger i hovedrapport anbefales at krav i ny TEK settes til lokalt klima.

Hovedrapport med forslag til nye energiregler kan studeres her;
http://www.dibk.no/Documents/Energi/Hovedrapport_Ramboll_072013.pdf