I en kommentar knyttet til artikkelen "- Heller mindre isolasjon og mer intelligent oppvarming" her på VVSforum for kort tid siden, skrev han følgende: ”Troen på isolasjon og økt veggtykkelse må reverseres. Det er grenser for hvor langt man skal trekke dette med henvisning til såkalte robuste løsninger.”
 
Dette har VVSforum.no bedt Leif Amdahl om å utdype nærmere.

- Hva som er godt nok med hensyn til grad av isolasjon, mener jeg at det ikke er noe fasitsvar på. Jeg er blitt mer og mer sikker på at det ikke skal stilles absolutte krav til isolasjonstykkelse og bygningers tetthet. Dersom vi får funksjonskrav, som definerer øvre grenser for energibruk per m2, vil markedet oppvise en rekke løsninger, som tilfredsstiller kravene, svarer Leif Amdahl. Han jobber i dag som innleid ekstrahjelp hos Ingénia, rådgivende ingeniører VVS.

- Dessuten, fortsetter han, fokus på isolasjon og tetthet, og nullenergihus trekker oppmerksomheten bort fra plussenergihus. Begrepet net zero energy buldings har hatt stor oppmerksomhet i USA i lang tid, og det er etablert en sertifiseringsordning for dette.
 
- Slike løsninger krever imidlertid at den totale energiforsyning viser interesse for tilpasning. Først og fremst tilbakelevering av el. og varme, når dette er mulig, påpeker han.

Han er overbevist om at vi bør klare oss med mindre enn 40 cm og det bør vurderes om vi ikke kommer langt på vei med dagens isolasjonstykkelser kombinert med bruken av varmepumper, solfangere etc.

- Under enhver omstendighet bør byggeforskriftene differensieres slik at vi i konsesjonsbelagte områder for fjernvarme, basert industriell spillvarme, kan bygge med dagens isolasjonsstandard. Her er jo byggene kjøleribbene i systemet, og hvem andre driver å isolere kjøleribbene?, bemerker han retorisk.
 
- Det lanseres stadig nye varmepumper med mindre energibehov, og de blir fysisk mindre og mindre, styrker dette påstanden din?
 
- Utviklingen på varmepumpesiden har vært imponerende, med stadig bedre varmefaktorer og løsningsmangfold. Slik sett ser vi en utvikling som bør lede til nytenkning med hensyn til hvor tykk isolasjon vi skal legge opp til.
 
- Større krav til ventilasjonsanlegg i passivhus pga av luftkvalitet, fuktighet, CO2 nivå, temperatur med mer?

- Så langt jeg forstår, er ventilasjonsnivået ganske bra i Norge. Dog synes det som vi er landet på dagens nivå som følge av press fra bransjen. Hvorvidt vi skal høyere opp er uklart for meg. Det er et paradoks at de som kritiserer tetthetskravene og etterlyser bygninger som «puster», altså er utette, kritiserer dagens krav til ventilasjon. Hvor mye luft strømmer det gjennom disse utette byggene? Mer eller mindre enn det som ligger i dagens krav til mekanisk ventilasjon? Når det gjelder kravene til varmegjenvinning, så frykter jeg at vi får utfelling av kondens i rotorene, med de ulempene dette fører med seg. Her er det grunn til å være på vakt.
 
- Kostnader ved passivhus kontra tradisjonell byggemetode med varmepumper, vil dette kunne begrense interessen for passivhus?
 
- Kostnadsbildet er selvsagt viktig. Men igjen vil jeg peke på funksjonskrav i stedet for fokusering på dette passivhus - begrepet, som dessverre er blitt ensbetydende med tykke superisolerte vegger.
Passivhus kan være så mangt.
 
Regjeringen legger opp til å gjøre passivhus til standard fra 2015. Dette tviler Leif Amdahl på om er fornuftig.
 
- I utgangspunktet er det bra at vi søker oss mot bygninger med lavere energibehov. Men som nevnt over, bør vi komme bort fra at passivhus er synonymt med 40 cm vegger og redusert glassareal. De dype nisjene i veggene hindrer lystilgangen, hvilket bør kompenseres med økt glassareal. Så ensporet utviklingen har vært til nå, vil jeg ønske at 2015 endres til 2025. På Enova- konferansen sa Energiminister Ola Borten Moe at det bør være flere veier til målet, etterlyste en større grad av løsningsmangfold og slo til lyd for funksjonskrav. Det synes jeg var oppløftende, sier han.
 
- Avviser du passivhus som fremtidig standard for både boliger og næringsbygg? At dette er en kortvarig trend, boble?
 
- Passivhus slik dette begrepet nå oppfattes er ikke fremtidens løsning, men kan være en av flere. Boble? Nei, jeg tror markedet fortsatt vil være opptatt av redusert energibruk, og vil søke etter ulike løsninger. Det er ikke et spørsmål om varmepumper kontra tykkere isolasjon. Veien framover ligger i å fremelske løsningsmangfold, samt å tilrettelegge for tilbakelevering av energi til nettet. Både el- og varme. Da åpner vi for net zero energy buildings, eller plussenergihus.
 
- Synes du hus bør ha en viss lekkasje, at folk ikke skal bo i ”plastikkposehus”?
 
- Dette er et evig tilbakevendende spørsmål. Man kan være bekymret. Jeg har selv leid ut bolighus til unge mennesker, gjennom mange år. Når man ser hvor liten kunnskap de har i forhold til det å bo, kan en bli skremt. Introduksjonen av ny teknologi, som for oss fagfolk kan synes enkel og lettfattelig, har sine sider. Min konklusjon har imidlertid blitt at vi ikke kan gå tilbake til gamle løsninger, men sikre at tekniske installasjoner får nødvendig tilsyn fra eksperthold.
 
- Har du tro på at ferdighusprodusentene, og boligselskaper, vil lykkes med sine passivhus, i lengden?
 
- Tror ikke ferdighusprodusentene er de som vil skape etterspørselen etter passivhus. Ferdighusprodusentene er først og fremst dyktige i sin markedstilpasning. De vil lykkes hele veien med å tilpasse sine produkter til hva markedet etterspør. 
 
- Du nevner også at tap av gulvareal også må trekkes inn i regnestykket, men vil det bety så mye dersom passivhus gir bedre kvalitet innendørs?
 
- I utleiebygg er det gulvarealet som definerer husleia. Dersom arealet går ned, og dessuten byggekostnadene opp, må det kompenseres med økt husleie per m2. Det er et åpent spørsmål hva markedet tåler. Og hvor grensene for hva som er samfunnsøkonomisk forsvarlig går. De samme spillereglene gjelder også i boligmarkedet.
 
- Er det kompetanse nok i byggebransjen, blant politikere, arkitekter, konsulenter og entreprenører til både å diskutere ja eller nei til passivhus, og ikke minst ta avgjørende skritt mot at landet bør gå for denne byggestandarden?
 
- Som nevnt over har den politiske iver etter å være flinkest i klasse gått noe langt. Vi har alle behov for kunnskapsheving og ikke minst erfaringsinnhenting. Utviklingen har gått for fort, og vi driver fullskalaforsøk i sto stil. Derfor, senk ambisjonsnivået med hensyn til framdrift, samt etterspør et større mangfold av løsninger.
 
- Kunne du tenkt deg mer diskusjon, skarpere faglige uttalelser rundt tema passivhus?
 
- Svaret er ja. I dag er det alt for mange som bare spiller med, uten å komme opp med det de måtte ha av motforestillinger, eller la meg si konstruktive innspill både for og mot. Slik sett er dette blitt en arena for de få.
 
- Krever passivhus ekstra omtenksomhet ved valg av materialer, først og fremst innvendig, med tanke på avgasser?
 
- Jeg har ikke kunnskap nok om dette, og som det bør fremgå av ovennevnte, mener jeg det generelt er kunnskapsmangel. En mangel som til syvende og sist kun løses gjennom erfaring. Derfor, igjen, senk tempoet i fremmarsjen.