Jeg har stor respekt for det ansvaret styremedlemmer i norske borettslag og sameier sitter med i form av sin rolle. De skal ivareta alle boligeiernes interesser og samtidig holde fellesutgiftene nede. Det er et krysspress som det er krevende å stå i.
En lang rekke av norske borettslag og sameier ble oppført på 60- og 70-tallet. Det var byggeboom og drabantbyene ble etablert. Store enheter med mange leiligheter. Svært mange nordmenn bor i ulike former for sameier eller borettslag og deler på goder og onder som følger med en slik boform.
I mange av disse boligprosjektene er tekniske installasjoner som elektrisitet, vann og avløp kanskje blitt godt vedlikeholdt, men begynner utvilsomt å dra på årene. For eksempel vil mange rør og baderom være overmodne for oppgradering etter 20-30 år. Om ikke styret i borettslaget eller sameiet er bevisst disse utfordringene kan konsekvensene bli store og kostbare. Vi står foran store vedlikeholdsløft og rehabiliteringer i norske borettslag og sameier i årene som kommer.
Det har de blant annet fått erfare i borettslaget Tjensvoll Terrasse IV som Stavanger Aftenblad omtalte høsten 2020. Der har et stort prosjekt for rørutskifting og oppussing av baderom skapt solid splid over lang tid.
Kritisk risiko for lekkasje dekkes ikke av forsikring
Se bare på dette utdraget fra en årsmøteinnkalling til et norsk borettslag med 376 leiligheter oppført i 1964/65 i en norsk storby:
«Vannlekkasjer fra våtrom er et problem i mange eldre borettslag og boligsameier. Hyppige vannlekkasjer kan også gi avkortning på forsikringsutbetaling og høyere forsikringspremie. De vanlige årsakene til lekkasje er:
- Mangelfullt vedlikehold av røranlegget.
- Gamle rør med lite gods. Veggene i rørene er slitt ned og det blir hull i røret.
- Manglende eller ødelagt membran på gulv og overgang til sluk.
- Feil bruk av baderom.