Tom Hauger har lest debatten om teknisk plassmangel i bygg med stor interesse. – Dette er et problem vi møter nesten daglig. Men når det blir påpekt overfor byggherre, er ofte salget allerede i gang, sier han til VVSforum. Hauger er leder for Prosjektavdelingen hos Flow Meisingset i Oslo, og forteller han må bruke mye tid på temaet i prosjektutviklingen av nybygg. Les også: - Enkelt å finne gode løsninger for rørførinsgveier  - Den store feilen ligger i at arkitekten har tegnet leilighetsbygget uten å vite eller ta hensyn til behovet for tekniske føringsveier - og derfor har satt av minimal plass til dette. Disse tegningene blir deretter uten forbehold brukt i salgsprospektene overfor potensielle kjøpere. Les også: Sjakten til besvær! - Når vi kommer inn i bildet, er mange av leilighetene faktisk allerede solgt. Et faktum som igjen blir brukt overfor oss når vi påpeker behovet for mer plass til tekniske løsninger. - Men når leiligheter allerede er solgt, er prosjektet umulig eller svært vanskelig å endre, får vi til svar. Dermed må vi bare tilpasse oss etter beste evne, og helst kunne trylle. Problemet havner med andre ord i fanget vårt, sier han. Byggherrene har med andre ord som regel ivaretatt krav til sikkerhet, men derimot ikke til plassbehovet. - I dag har vi gode rørsystemer, og en anbefalt løsning er heltrukne rør fram til fordelerskap, som legges i sjakt. Det er egentlig ikke vanskeligere enn som så, bare det settes av plass! Les også: Arealeffektivitet utfordrer rørleggerne Små rørleggere? Han påpeker at de store utfordringen ofte er å bygge sjakter som er store nok slik at de får isolert rørene godt nok opp mot dagens normer for energieffektive bygg, nettopp på grunn av plassmangel. - I tillegg sier TEK at rørsystemene skal være lett utskiftbare. Når vi har en sjakt på halvannen meter lang og 30 cm dyp som er delt med ventilasjon, sier det seg selv at det er vanskelig å finne små nok rørleggere til å krype inn i slike hulrom. Ikke har vi engangsrørleggere heller! - Det vil i praksis si at ingen ting er utskiftbart uten å måtte gjøre inngrep i bygningskonstruksjonen. Dermed flyttes all risiko over på oss som er utførende aktør i garantiperioden. Et slikt inngrep dekkes ikke av forsikringen. I verste fall kan det i ettertid tolkes som vi har vært uaktsomme, og ikke benyttet oss av frarådningsplikten i kontrakten. - For byggherre betyr det økt salgsareal og økt fortjeneste,  framfor økte kostnader til utskiftbarhet og enkel vedlikehold. Dette er beskrivende for situasjonen som det må tas tak i!, understreker han. Hva er egentlig en sjakt? Men om vi skal komme til enighet om sjakter for føringsveier for VVS i bygg, er det kanskje greit å starte med å bli enige om hva som er definisjonen på en sjakt. - Hva er egentlig en teknisk sjakt og hva er et hulrom, spør han retorisk og mener dagens tolkninger er dratt med fra gammelt av, hvor en var åpen igjennom alle etasjer. - Om det går vann og avløpsrør i en vegg, eller «sjakt». Hva er egentlig forskjellen? Dette er avgjørende hvordan det skal sikres i forhold til brannforskriftene i prosjektet. Skal vi håndtere det som en sjakt eller et hulrom? Ligger brannkravet i dekket eller i sjaktvegg?, spør han. Brist på kunnskap Han er også overrasket over den store bristen på kunnskap om forskjellen på teknisk forskrift (TEK) og SINTEFs anbefalinger hos enkelte utbyggere og totalentreprenører. - Ja, det er den samme leksa stort sett hver eneste gang; at vi må bedrive opplæring om hva som er hva, og at det er viktig at det faktisk bygges i henhold til regelverket og kravene i TEK. I tillegg er ikke de tekniske rørentreprenørene helt enige i tolkninger av TEK. Summen av det hele er negativ. - Det føles unødvendig å måtte bruke energi på dette gang på gang. Ikke rart det blir diskusjoner om føringsveier og lekkasjesikkerhet, sier han. I FLOW GROUP har de stort fokus på intern opplæring i disse spørsmålene via FLOW Akademiet, som er selskapets egen plattform for kompetanseheving. - I et lengre perspektiv er det positivt at våre konkurrenter har lik forståelse av TEK. Alt vi ønsker er å levere et best mulig bygg! Ulike årsaker Han mener det er ulike årsaker til denne situasjonen, og ramser opp myndighetshavere, byggherrenes beskrivelse og tidligere erfaringer som viktige områder. - Ofte opplever vi utbyggere med for svak teknisk kompetanse som har fått innspill fra en tidligere totalentreprenør eller byggherrerådgiver om at ”slik skal det gjøres, dette er regelverket”.  Denne ”sannheten” trekkes dermed inn i det neste byggeprosjektet. - Eksempelvis kan man tro at bruk av avrenningsrør er et byggmessig krav i tillegg til trau-membran i sjakt for å synliggjøre eventuelle lekkasjer. En oppfatning som har sin opprinnelse i en byggherrespesifikasjon som et ekstra sikkerhetstiltak fra et tidligere prosjekt. Mange ulike tolkninger Utfordringene er videre at det finnes store variasjoner av tolkninger av forskrifter og krav i TEK 17, påpeker han. - Mange tror at varmeanlegg, kjøleanlegg og sprinkelanlegg alle er omfattet av det samme regelverket. Men dersom det ikke er omtalt i TEK, er det heller ikke omfattet av innholdet i forskriften – eksempelvis lukket anlegg uten automatisk påfylling av vann. Hauger har også erfart at mange ikke forstår forskjellen mellom rørinstallasjoner og rørsystemer. Det er rørsystemet som skal være lett utskiftbart, mens det er installasjonene (oppvaskmaskin etc) som skal ha lekkasjesikring, minner han om. - Vi kaster bort mye tid på slik opplæring og argumentasjon om hva ordlyden i TEK faktisk betyr i de første prosjekteringsmøtene. Ikke lovgivende Han må også stadig fortelle at SINTEFs anbefalinger ikke er lovgivende, men er nettopp anbefalinger. Dermed kommer de ofte i diskusjon med totalentreprenøren når det nærmer seg slutten av byggeprosessen. - Det er i slike situasjoner at SINTEF-databladene gjerne blir hentet fram med undring om vi har vårt på det tørre. Ofte kommer spørsmålene:  ”Har dere ikke fulgt disse retningslinjene? Har dere valgt feil løsninger?” - Om SINTEFs anbefalinger ikke er beskrevet i kravspesifikasjonen fra byggherre, priser vi jobben ut fra Teknisk forskrift og i forhold til det underlaget vi får. Skal anbefalingene fra SINTEF følges, utløser det ofte store merkostnader. Det er kjedelig å stadig måtte diskutere om leveransen er i henhold til bestillingen fordi få har rett kompetanse. Tom mener det i dag praktiseres en salig røre på byggemarkedet; ved at noe av arbeidet er basert på TEK, annet på SINTEF Byggforsk. Det er ikke sikkert at det i sum gir et godt produkt, påpeker han. Hybridløsninger krever stort fokus og ekstraordinær kunnskap hvis de skal benyttes. - Ønsker man å følge SINTEFs anbefalinger, er det selvsagt både vel og bra. Det både ivaretar TEK og tar høyde for ytterligere sikkerhet. Men da må det gjøres 100 prosent og fremkomme i tilbudsunderlaget, understreker han. I tillegg er det fortsatt mange som tror at SINTEFs anbefalinger må følges i tillegg til TEK-forskriftene. Eget utvalg i BNL - Men hvem kan gjøre noe med den situasjonen mange opplever som forvirrende rundt VVS-løsningene vedrørende sjakt og lekkasjesikring? - En start, er at det kan nedsettes et utvalg som definerer problemstillingen rundt sjakter og beskriver gode løsninger på en enkel forståelig måte – gjerne godt dokumentert med illustrasjoner. I tillegg må det beskrives hva som er pålagte krav fra TEK og hva som er anbefalinger fra SINTEF Byggforsk. - Utvalget bør forankres hos Byggenæringens Landsforening (BNL), hvor de fleste bransjene er representert. Det vil i tilfelle bli et nyttig forum hvor problemstillingene kan diskuteres ut fra alles ståsted - og i beste fall vil det oppstå en enighet som alle parter kan leve greit med!