Kostnadene knyttet til vannskader i dette landet fortsetter å øke, og årsakene kan deles i fire kategorier: Monteringsfeil, utgått levetid på installasjonene (slitasje), produktfeil og tilfeldigheter/uhell. SINTEFS forskningsleder Lars-Erik Fiskum er ikke i tvil om at den desiderte største årsaken handler om montasjefeil på grunn av manglende kompetanse.
Fiskum var en av foredragsholderne under Norsk Vannskadedag i Tromsø i regi av Rørentreprenørne Norge, Sintef, Fagrådet for våtrom, Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) og VVSforum. Seminaret hadde fokus nettopp på vannskader og vannlekkasjer i bygg, og det var ikke så oppløftende statistikk Fiskum kunne presentere forsamlingen. Han påpekte samtidig at dette også hadde et miljøaspekt gjennom økte CO2-utslipp både fra tørkeprosessen etter vannskadene og økt transport.
- Vi kan også snakke om ressursproblem i form av økt materialforbruk. For forsikringsbransjen og advokater derimot, er dette en gullgruve. Jo mer vannskader, jo mer advokathonorarer og jo høyere forsikringspremier. Men for dere som er rørleggere, kan vannskader både være en inntekt og en utgift. Inntekt om dere må fikse en annen rørleggerbedrifts dårlige arbeid. Men om dere selv har stått for jobben, gir det tap av tid ved at jobben må gjøres om igjen men også ofte regresskrav fra forsikring og ikke minst et negativt rykte.
Hva, hvor og hvem
Fiskums fokus rundt problematikken handlet nettopp om hva, hvor og hvem, og kunne med historikken i ryggen fortelle at vannskader var et ukjent begrep fram til slutten av 1960-tallet.
- Det sier meg at det den gangen både var kjente materialer og at rørleggere var håndverkere som kunne kunne sitt fag, men de hadde færre løsninger og produkter å forholde seg til. Men på 70-tallet ble det en eksplosjon av nye materialer som gjorde hele faget mer komplekst og krevende. Dermed kom skadene, og som siden har fortsatt å øke. Selv om vi har holdt seminarer, kurs og belyst temaet i mange andre sammenhenger, har det dessverre hatt veldig liten effekt.
Innsamlet data
Finans Norge samler inn data fra forsikringsselskapene siden 2008, som gir oversikt over hvor mange skader som er meldt inn, og kostnadene knyttet til disse. Vi snakker ikke om småbeløp. Siden registreringen startet og fram til første halvår i år, er det rapportert 1, 125 millioner skader. Det vil si langt over 200 skader per dag, som har en kostnad på 52 milliarder kroner!
- Det er skremmende høye tall vi selvsagt ønsker å få ned, understrekte Fiskum.
Fiskum tok oss imidlertid enda lenger tilbake i tid for å sette utviklingen i et videre perspektiv. 1974 var det første året hvor forsikringsbransjen summerte vannskader, og som hadde en kostnad på 75 millioner kroner. Omregnet til dagens kroneverdi, snakker vi om ca. 450 millioner kroner. Til sammenligning, er tallene nå i underkant av 5 milliarder i året. Det vil si mer enn tidobling i kostnader!
- Ser vi på antall skader, lå disse midt på 80-tallet på mellom 40.000 og 60.000 skader per år. Nå ligger vi på mellom 80.000 og 100.000 skader per år. Fortsetter vi slik, vil vi på neste nivå stabilisere oss på mellom 100.000 og 120.000 skader per år.
For liten oppmerksomhet
Med disse fakta på bordet, mener Fiskum at vannskader får altfor lite oppmerksomhet i et samfunnsmessig perspektiv i motsetning til naturskader som stormflo og leirras.
- Om vi sammenligner samfunnskostnader for naturskader med de stille vannskadene, er det lett å se at det burde settes inn langt mer ressurser for å få bukt med det.
Fiskum sammenlignet også utviklingen av vannskader med brann- og innbruddsstatistikker, og kunne sette to streker under svaret; mens det er gjort masse med å forebygge brann og innbrudd, har vi ikke vært så opptatt av vannskader.
SINTEFS forskningsleder Lars-Erik Fiskum mener at vi har for dårlige statistikker over vannskadene skjer i et hjem eller næringsbygg, og hva som den egentlige årsaken. Men vi vet med sikkerhet at den største delen av skadene skyldes monteringsfeil.
- Manglende kompetanse utgjør en stor del av årsakene til vannlekkasjer
Kostnadene knyttet til vannskader i dette landet fortsetter å øke, og årsakene kan deles i fire kategorier: Monteringsfeil, utgått levetid på installasjonene (slitasje), produktfeil og tilfeldigheter/uhell. SINTEFS forskningsleder Lars-Erik Fiskum er ikke i tvil om at den desiderte største årsaken handler om montasjefeil på grunn av manglende kompetanse.
Fyller 40 år, men ser bare fremover