- Min umiddelbare kommentar til Grimsruds påstander er at kravene til våtrom er tilstrekkelig regulert i teknisk forskrift (TEK17). Det å hevde at utbyggere leverer dårligere våtrom fordi de ikke følger Byggebransjens Våtromsnorm er tendensiøst og kan tyde på at representanten fra Fagrådet for våtrom er mer opptatt av sin egne interesser enn å gi objektiv informasjon!, sier Frank Ivar Andersen, daglig leder i Byggmesterforbundet. Les også: – Pengene som rår ved nybygg - Våtromsnormen ble etablert av bygghåndverksbransjene for nærmere 25 år siden. Bakgrunnen var mye fuktskader grunnet nye byggemetoder, hvor særlig økt bruk av fliser uten tilfredsstillende membranløsninger var sentralt. Samtidig var byggesaksforskriften den gang mangelfull, sier han. - Gjennom årene ble forskriftskravene skjerpet og etter hvert ble det stilt spørsmål om det lenger var behov for en egen norm i tillegg. Det kom også kritikk mot at normen ikke var innrettet mot håndverkerens behov, høye kurskostnader og årlige abonnementsavgifter. Droppet samarbeidet Etter hvert valgte Byggmesterforbundet og Norske Murmestres Landsforening å gå ut av samarbeidet om Byggebransjens Våtromsnorm, og den er altså ikke lenger en norm hele bransjen stiller seg bak, minner han om. - For å ivareta kompetansebehovet hos håndverkerne i de ulike faggrupper,  etablerte de to organisasjonene Håndverkernes Våtroms Veileder. "HVV-boken" er godt mottatt og innrettet mot myndighetskravene i teknisk forskrift. Bod/vaskerom I følge Grimsrud, er det stadig flere som nå definerer vaskerommet som «bod/vask» eller «teknisk/vask». Dette for å slippe kravene som følger et våtrom i forhold til sluk, fall og vanntette sjikt, som er en billigere løsning. I tillegg er det flere utbyggere som nå ikke leverer oppvaskmaskin på kjøkkenet lenger, kun en plugget rørstuss. - De mener at de da slipper unna å lekkasjesikre kjøkkenet med bruk av vannstoppventiler, som blir billigere for utbyggeren. Da blir det opp til eieren å håndtere kostnaden med lekkasjesikring den dagen oppvaskmaskinen installeres første gangen, mener Grimsrud. Til det svarer Andersen: - Gjeldende krav til bod/vaskerom er det andre hensyn enn sluk som spiller inn. Dette går på arkitektoniske løsninger og boligkjøpers ønsker og arealbehov. Det er altså mulig å løse dette innenfor forskriftskravene, uten at det eksponerer unødig risiko. - Tilsvarende gjelder for avsetning av plugget rørstuss til oppvaskmaskin. Dette er en fullgod løsning og gjør at rørlegger enklere kan koble til uttak for oppvaskmaskin hvis kunden skulle ønske dette på et senere tidspunkt. Ofte bestiller boligkjøper dette som tilvalg i byggetiden, men dette er altså et spørsmål om kundevalg, ikke at løsningen er feil eller av dårlig kvalitet, påpeker han. Rehabilitering Andersen deler heller ikke Grimsruds syn på rehabiliteringsmarkedet. - Når det gjelder rehabiliteringsmarkedet og oppussing av badet, er det ikke mitt inntrykk at byggherren generelt har mer fokus på kvalitet. Her er vi midt inne i det svarte markedet og det er en betydelig andel av disse badene som ender opp med fuktskader. Ikke fordi de mangler sluk og rørstusser, men fordi bygningsmessige arbeidene blir utført av ufaglærte. - De fleste av disse badene utløser ikke søknadsplikt og da er det heller ikke, i motsetning til for nybygg,  kompetansekrav. Byggmesterforbundet har ved flere anledninger ovenfor myndighetene foreslått en enkel ubyråkratisk digital registreringsplikt på denne type arbeider. Dette ville utløst kompetansekrav og gitt sporbarhet på aktørene i ettertid. - Til syvende og sist er det oppfyllelse av forskriftskrav og kompetanse hos de som bygger våtrom som er avgjørende. Jeg synes det er trist at Fagrådet for våtrom nærmest stempler utbyggere som følger forskrift som spekulanter, sier Byggmesterforbundets daglige leder.