Etter 31 befaringer på byggeplasser i Oslo-regionen, ble det avdekket feil og mangler på samtlige undersøkte sanitæranlegg. Det var i perioden januar til mars i år at fire studenter ved byggingeniør-linjen ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) gjennomførte 31 befaringer av arbeidene rør-i-rør på byggeplasser i Oslo-regionen for å sjekke om de var montert i henhold til funksjonskravene i TEK10. Les også: Nedslående statistikk for rør-i-rør-montasje Funnene ble delt opp i fire deler: Vannkvalitet (hygiene og helse), vannskadesikkerhet, utskiftbarhet og stoppekran: 1. Vannkvalitet – hygiene og helse: 89 prosent av befaringene tilfredsstiller ikke kravet. 2. Vannskadesikkerhet: 68 prosent av befaringene tilfredsstiller ikke kravet. 3. Utskiftbarhet: 69 prosent av befaringene tilfredsstiller ikke kravet. 4. Stoppekran: 92 prosent av befaringene tilfredsstiller ikke kravet. Da de fire resultatdelene kunne overlappe hverandre, konkluderte studentene med at 100 prosent av befaringene ikke tilfredsstilte ett eller flere krav i TEK10 §15-5 og §15-16. Tross alt forbedringer - Vannskadekontoret laget en tilsvarende rapport i 2008. Hvis vi sammenlikner et par av forholdene som ble undersøkt den gang, vannskadesikkerhet og utskiftbarhet, har det vært en viss positiv utvikling. Rør-i-rør er noe forbedret, sier han. Studentene bekrefter at kvaliteten på rør-i-rør-installasjoner er blitt bedre og skriver i rapporten at "Forskjellen mellom feilene som forekommer i Rapport av 2008 og i denne oppgaven, er at feilene fra Rapport av 2008 er mer graverende. Her er det flere eksempler på at vannskadesikkerheten overhodet ikke er ivaretatt." Det som imidlertid opprører Angell er at det fortsatt foretas 'quick fixes' mot bedre vitende. - Til og med jeg vet hvordan det skal gjøres for eksempel i forbindelse med montering av varerør. Det viktige er at det blir låst fast, slik at det blir motstand når man drar i vannledningene. Da nytter det ikke med patentbånd, det er rett og slett ikke solid nok. Rørene skal klamres, sier han. Studentene selv mener at feilene blant annet skyldes tidspress: "Det har i oppgaven blitt stilt spørsmål om dette skyldes for strenge forskriftskrav, men det har kommet frem, at det ikke nødvendigvis er her problemet ligger. Det kan snarere skyldes at krav, veiledninger og bransjenormer kan bli enda tydeligere på hva som er riktig løsning. Det kan i tillegg skyldes at tidspresset på en byggeplass er stort. For å sikre utskiftbare og vannskadesikre installasjoner i fremtiden, er det viktig at utførende ser verdien av arbeidet og tar seg tid til korrekt utførelse. Summen av småfeilene bidrar til at prinsippet med rør-i-rør-installasjoner ikke lenger er gjeldene. Installasjonen er hverken vannskadesikret eller utskiftbar uten byggetekniske inngrep......Utførende kan bli mer oppmerksomme på verdien av jobben de gjør, slik at små feil lukes bort." Dette kan gjøres for å bedre forholdene Studentene har i rapporten, som heter "Kvalitet på rør-i-rør-installasjoner i ny bygg" (HiOA i samarbeid med SINTEF), kommet med konkrete forslag til hva som kan gjøres. Generelt tror de en app-løsning med sjekkliste som kan benyttes under utførelse og nyhetsoppdateringer fra bransjen kan være nyttig. Angell spår at om få år vil det være færre takstmenn og at vannskader nettopp vil bli registrert og dokumentert via en app for privatpersoner. Videre tror studentene at en revidert lommehåndbok som spesifiserer løsninger på de feilene som er avdekket, samt en oversiktlig sjekkliste til bruk ved installasjon av rør-i-rør-systemer, kan være smart. De presiserer at det skal være samme leverandør i et system, og at man ikke blander komponenter fra flere leverandører. Vannutkaster bør bli en del av den nevnte lommehåndboken for å sikre vannskadesikker og utskiftbar montering, og spikeravviser bør få økt fokus for å sikre vannskadesikre installasjoner. Dreier seg om yrkesstolthet Angell tror man man må appellere til yrkesstoltheten for være med på å luke bort småfeil, som svekker vannskadesikkerheten. Utførerne må lære seg å bli grundigere og ønske å gjøre et godt arbeid selv. - Det starter i forbindelse med utdanning av rørleggere, inkludert oppfølging under lærlingtiden fra bedriften og opplæringskontor. Vi må dessuten kanskje bli enda tøffere og utføre befaringer og tilsyn oftere for å kontrollere vannskadesikkerheten, sier han og fortsetter: - Jeg mener det vil være fornuftig om rørbransjen ser på hva de kan gjøre for å bedre forholdene. Og hva bransjen kan gjøre sammen for å få ned antall vannskader. Men jeg tror kanskje det viktigste fra oss i forsikringsbransjen blir å skaffe enda bedre kunnskap. Vi bør finne ut hvilke feil som er gjort, hvor de oppstår i bygget. Da kan vi også være mer konkrete på hva som kan gjøres for å forbedre situasjonen som helt klart først og fremst rammer sluttbrukerne, det vil si kundene. Det er svært bekymringsfullt at det gjøres så store feil på arbeid hvor en har tilgang på hjelpemidler i form av montasjeanvisninger, mener takstsjef i Tryg Forsikring, Lars Angell.