Hvorfor lærer ikke bare utenlandske bygningsarbeidere seg norsk? En språkforsker har funnet noen forklaringer. Kamilla Kraft har i ett og et halvt år beveget i et miljø språkforskere sjelden befinner seg i. Hun har fulgt bygningsarbeiderne ute på byggeplasser for å finne ut av hvordan de løser språkproblemer. For språk er et stort problem på norske byggeplasser. Det er Forskning.no som skriver dette i en artikkel, og peker på at tidligere i år meldte Arbeidstilsynet at utenlandske arbeidere har 30 prosent større sjanse for å bli drept på jobb og er utsatt for 50 prosent flere ulykker. Manglende kommunikasjon er en viktig faktor, mener tilsynet. Entreprenøren som Kraft har konsentrert seg om hadde fortrinnsvis norske, svenske og polske bygningsarbeidere i arbeid. De fleste polske arbeiderne var ansatt og rekruttert fra bemanningsselskaper. Flertallet kunne som regel verken snakke norsk eller engelsk. Språkforskeren har funnet ut at det er noen strukturer på arbeidsplassen som gjør det vanskelig for dem å lære norsk. Det som hindrer språkopplæring baserer seg på alle de polske arbeiderne blir plassert i arbeidslag bare med andre polske. Det er én person som tar seg av kommunikasjonen med ledelsen for hele laget. – Det fungerer bra både med hensyn til effektivitet og sikkerhet. Men systemet er et tveegget sverd. Det gjør at alle de andre på arbeidslaget har svært liten eller ingen mulighet for å lære seg norsk. Krav om språkforståelse gjør også at mange polske arbeidere blir satt til kun de enkleste oppgavene på byggeplassen og ikke får brukt kompetansen sin. – Ettersom de var midlertidig ansatt, var ikke arbeidsgiver interessert i å investere i norskkurs for dem. De som lærer seg språket, blir gull verdt for arbeidsgiver. Noen får ekstra lønn, men den største fordelen er at selv om de er midlertidig arbeidskraft, blir de så viktige at de blir innleid igjen og igjen. Og noen blir etter hvert fast ansatt. De som kan norsk, får en viktig posisjon på arbeidsplassen. De blir et bindeledd mellom resten av polakkene og de norske og svenske kollegene. – Jeg fulgte spesielt en polsk arbeider som så vidt hadde begynt å lære seg norsk da jeg startet studien. Etter hvert som han lærte seg mer fikk han mer og mer kontroll og ble en uformell lagbas på det polske arbeidslaget. Etter en tid ble han fast ansatt hos entreprenøren. Språkforskeren fant ut at når de norske arbeidslederne henvendte seg til de polske arbeiderne snakket de på en veldig forenklet måte. Noe som også forhindret dem i å lære norsk. De kunne for eksempel si: «Du male der» og så peke på veggen. Kraft mener at i en bransje som er så transnasjonal og flerspråklig som bygg og anlegg bør noen av arbeiderne, særlig de som fungerer som språkmeglere, få et tilrettelagt språktilbud. Det viser funn fra en studie Sintef Teknologi og samfunn vil presentere til høsten. Studien gjøres på vegne av Byggenæringens Landsforening (BNL). Den ser på utfordringer og muligheter på flerkulturelle arbeidsplasser i byggenæringen. – Mange av dem som er direkte ansatt hos våre medlemsbedrifter har lært seg godt norsk, og det er et viktig kriterium når man vurderer fast ansettelse av en arbeidstaker. Flere av arbeidstakerne vi har intervjuet selv understreker at de har lært seg språket best ved å jobbe sammen med norske kollegaer, sier rådgiver Iwona Kilanowska, rådgiver i BNL.  Flere av BNLs medlemsbedrifter tilbyr språkkurs til egne ansatte. – Vi mener det ikke bør pålegges arbeidsgiver som en obligatorisk forpliktelse. I utgangspunktet må det være opp til den enkelte bedrift å vurdere i hvilken grad det bør tilbys språkopplæring som et ledd i generell kompetanseheving i bedriften, mener Kilanowska til Forskning.no.

Dyktige fagfolk, forstår ikke norsk ledelse